Pave Frans har satt inn fire nye liturgiske minnedager i Den romerske kalenderen, som også kalles Kirkens universalkalender. De hellige Marta, Maria og Lasarus skal heretter feires sammen, mens de sist utnevnte kirkelærerne Gregor av Narek (951-1003), Johannes av Ávila (1499-1569) og Hildegard av Bingen (1098-1179) får sine egne valgfrie minnedager.
Liturgikongregasjonen i Vatikanet (Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen) offentliggjorde den 2. februar 2021 to dekreter av 25. og 26. januar 2021 som var godkjent av pave Frans. Det ene dekretet innførte en felles minnedag for de hellige Marta, Maria og Lasarus i Den romerske kalenderen den 29. juli. I Norge har det fra 2014 vært vanlig å minnes Marta den 28. juli for å unngå konflikt med Den hellige Olav. Sommeren 2018 ga Liturgikongregasjonen tillatelse til at denne flyttingen blir permanent i Norge.
Dekretet sier at pave Frans tok beslutningen om å innføre denne felles liturgiske minnedagen basert på «det viktige evangeliske vitnesbyrdet de tre ga ved å ønske Herren Jesus velkommen i deres hjem, ved å lytte oppmerksomt til ham og ved å bekjenne at Han er oppstandelsen og livet». Videre sier dekretet at «i deres husholdning i Betania erfarte Herren Jesus Martas, Marias og Lasarus’ familieånd og deres vennskap, og av denne grunn erklærer Johannesevangeliet at Han elsket dem. Marta tilbød Ham sjenerøst gjestfrihet, Maria lyttet oppmerksomt til Hans ord og Lasarus kom straks ut fra graven etter befaling fra Ham som ydmyket døden».
Dekretet nevner også «den tradisjonelle usikkerheten i den latinske Kirken» om Marias identitet og sier at nylige studier har løst spørsmålet og identifiserer henne som søster av Marta og Lasarus, «som det nåværende Martyrologium Romanum vitner om».
Maria av Betania er kjent som den som salvet Jesu føtter (Luk 10,38-42). Blant andre kvinner som omtales i evangeliene, er Maria Magdalena og den navnløse kvinne som var en synderinne (Luk 7,37-50). Det er ikke nærmere angitt hvem de var, og i østlig tradisjon behandles de vanligvis som tre forskjellige personer. Men i vest betraktet man dem etter den hellige pave Gregor den store som en og samme person, selv om vektige uttalelser fra de hellige Ambrosius, Hieronymus, Augustin og Thomas Aquinas foretrakk å la spørsmålet stå åpent. På 1100-tallet ble Maria Magdalena identifisert som Maria fra Betania i det lateranske missalet. Denne vestlige tradisjon gjorde at Maria av Betania ikke hadde noen egen minnedag, mens grekerne feiret henne den 18. mars.
Før denne misforståelsen ble enerådende, ble festen for søstrene Maria og Marta feiret samme dag, enten 19. januar eller 17. desember. Den bysantinske liturgien feirer festen for Maria og Marta den 6. juni sammen med de hellige kvinner som brakte urter for å salve Kristi døde legeme. Fra 1969 er den østlige tradisjonen antatt i den romerske kalender, som nå betrakter de tre kvinnene – nok med rette – som tre ulike personer. Men Maria av Betania fikk ingen egen minnedag, så derfor ble hun minnet samme dag som Maria Magdalena, den 22. juli.
I det andre dekretet satte pave Frans inn tre valgfrie minnedager i Den romerske kalenderen for de tre nyligst utnevnte kirkelærere:
- Den hellige Gregor av Narek, abbed og kirkelærer, den 27. februar
- Den hellige Johannes av Ávila, prest og kirkelærer, den 10. mai
- Den hellige Hildegard av Bingen, jomfru og kirkelærer, den 17. september.
Dekretet slår fast at disse tre hellige ble satt inn i Den romerske kalenderen fordi hver av dem har noe unikt å gi til Kirken. «Den visdommen som karakteriserer alle disse tre, er ikke bare deres, siden de ved å bli disipler av Den guddommelige visdom selv har blitt lærere i visdom for hele det kirkelige fellesskapet».
vaticannews.va / Katolsk Informasjonstjeneste (KI) (pe)