Priorinne for tredje gang: Med grep om det vesentlige
Bilde
Publisert 4. mai 2023
|
Oppdatert 4. mai 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
AKTUELL PROFIL:
HVEM: Sr. Else-Britt Nilsen
AKTUELL: Priorinne ved Sta. Katarinahjemmet med flere store prosjekter igang
NY GIV: Sr. Else-Britt Nilsen var første gang priorinne ved Katarinahjemmet i perioden 1985 – 1991. Snart 40 år senere er hun gjenvalgt: – En prior eller priorinne er ingen eneveldig hersker. Viktige beslutninger drøftes i og tas i fellesskap, sier hun. Foto: Niklas Hart
De har travle dager, søstrene ved Katarinahjemmet: Ny kongregasjon, endringer i drift av gjestehus og studenthjem – og på toppen av det hele bygger de på en hel etasje til den gamle klosterbygningen. Med så mye på gang er det ekstra viktig å holde fast ved «det vesentlige i vårt liv», sier Katarinahjemmets nye priorinne Else-Britt Nilsen.
Bilde
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
– Du er nå inne i din tredje periode som priorinne ved Katarinahjemmet. Hvordan skiller denne seg fra din første, fra 1985 – 1991?
– Selv om noen tiår kan synes beskjedent i Kirkens lange liv, er det allikevel opplagt at viktige endringer har funnet sted i vårt fellesskap fra den gang og nå. F.eks. gjelder det kommunitetens sammensetning og ens plass der. Da jeg første gang ble valgt, hadde vi en gruppe eldre og erfarne søstre i vår midte. I mangt uvurderlig rådgivere for oss alle – ikke minst for en uerfaren priorinne. I dag er det andre veien rundt. I dag er det jeg som spør de unge om råd, forteller sr. Else-Britt.
– Det er selvsagt ikke til å tro, men du er blitt noen år eldre siden første gang. Har du også blitt klokere? I så fall – hva vil du gjøre annerledes denne gang sammenlignet med din første priorinne-periode?
– Det sies jo at man blir klokere med årene. Selvsagt har jeg tatt uheldige valg som i ettertid er beklagelige. Det gode med dominikanerordenen, som jeg jo tilhører, er vår demokratiske styreform. En prior eller priorinne er ingen eneveldig hersker. Viktige beslutninger drøftes i og tas i fellesskap. Synder jeg i dette – får jeg klare tilbakemeldinger, og godt er det. Jeg har fortsatt et forbedringspotensial!
– Hva gleder deg mest ved å være priorinne for de andre søstrene?
– Det måtte være søstrenes tillit. I dag brukes ofte utsagnet ‘det fortjener jeg’ – i klosterlig sammenheng kan det stokkes om – du er priorinne ‘for å tjene’. En nær venn av meg blant cistercienserne valgte nettopp motivet fotvaskingen på minnebildet fra sin abbedissevigsel.
«Det gjelder å holde fast ved det vesentlige i vårt liv.»
– Hva synes du er vanskeligst?
– Å få tiden til å strekke til. Det å være tilgjengelig – også for mennesker utenfor fellesskapet. I det klosterlige dagligliv å følge med i alt – også på områder hvor egen kompetanse ikke alltid strekker til. Heldigvis er dette ikke et solistoppdrag – vi utfyller og hjelper hverandre.
– Hva er Katarinahjemmets største utfordringer for tiden?
– Våre innsatsområder – vår misjon – har utvidet seg. Katarinahjemmet som gjestehus og studenthjem er underlagt stadige strengere krav til drift og profesjonalitet. Her må vi årvåkent følge med. I øyeblikket er vi i en krevende byggeperiode. Både pandemi, krig og markedskonjunkturer har gjort prosjektet krevende. Det gjelder å holde fast ved det vesentlige i vårt liv.
– Du har vært generalpriorinne for kongregasjonen Notre-Dame de Grâce (fra mai 2003) inntil kongregasjonen fusjonerte med Congrégation Romaine De Saint Dominique (CRSD) (høsten 2022). Hva har denne endringen ført til for dere?
– Det er en stor omstilling. Det har blitt krevd og kreves fortsatt mye rent byråkratisk, og det kan iblant være litt frustrerende. På den positive siden styrkes båndene med søstre rundt omkring, gamle og nye vennskap utvikles.
– Dere har akkurat begynt å bygge i høyden og innen jul kan dere flytte inn i en helt ny toppetasje. Hva tenker du om det?
– Det blir et nytt liv for kommuniteten på mange måter, og en ny giv får vi håpe – også til glede for andre.
Utdannelse: Magistergrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo (1971), kanonisk lisensiatgrad i teologi ved Université Catholique de l'Ouest i Frankrike (1982) og dr. theol. ved Universitetet i Oslo (1990)
Karrière: Utnevnt til statsstipendiat i 2001, senere professor II i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole (2010 – 2016); ble våren 2011 – som første katolikk (og første kvinne) – valgt til leder for Norges Kristne Råd; priorinne for Katarinahjemmet i periodene 1985 – 1991 og 1994 – 2000, og fra mai 2003 generalpriorinne for kongregasjonen Notre-Dame de Grâce (fra mai 2003) inntil kongregasjonen fusjonerte med Congrégation Romaine De Saint Dominique (CRSD) i 2022. Hun ble for tredje gang valgt til Sta. Katarinahjemmets priorinne 17. desember 2022.
Katarinahjemmet er et såkalt apostolisk kloster i Dominikanerordenen.
Sommeren 1928 grunnlagt av mère Marie des Anges Glaizot og tre andre apostoliske dominikanerinner fra Chatillon utenfor Paris i Gjørstads gate 9, på Majorstuen, Oslo.
Klosteret i dag består av to bygninger. Den eldste, et mindre trehus fra rundt 1850, inneholder blant annet møtelokaler. Den andre bygningen består av en klosterdel fra 1936, om- og påbygget i 1976. Den rommer gjestehuset og studenthjemmet.
