Ny bok lanseres mandag 4. desember: Åpner Klosterlasses skattkiste
Bilde
Publisert 30. november 2023
|
Oppdatert 1. desember 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bilde
UT AV GLEMSELEN:Redaktørene Sigurd Hareide (t.v.), Anna Pauline Grøgaard og Henning Laugerud skriver den store jesuittpater Lauritz «Klosterlasse» Nielssøn ut av glemselen med boken Våre forfedres kirke på St. Olav forlag. Boken lanseres mandag 4. desember. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen.
Han var den betydeligste norske teolog i hundreåret etter reformasjonen i 1537 og «den eneste nordmann med europeisk ry» i sin samtid, men hans skrifter ble forbudt og han selv skjøvet ut av norsk offisiell historie. Redaktørene av boken Våre forfedres kirke vil gjøre jesuittpater Lauritz «Klosterlasse» Nielssøns dramatiske liv og rike intellektuelle arv tilgjengelig for leg og lærd.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Klosterlasse ble født ca. 1539, like etter reformasjonen i Norge. Konflikten mellom Den katolske kirke og de lutherske reformatorene var på sitt mest intense, likevel bestemte Tønsberg-gutten seg ikke bare for å bli katolikk, men sågar agiterende jesuittpater. Ingen av delene tåltes innenfor hans hjemlands grenser. Klosterlasse, som ble døpt Lauritz Nielssøn, døde i 1622, og i 2022 ble 400-årsdagen for hans død markert med rekviemmesse og seminar.
– Helt konkret var det nok planleggingen av 400-årsminnet 5. – 6. mai 2022 i Tønsberg som var utgangspunktet for bokplanene, som nå er blitt til Våre forfedres kirke, sier Sigurd Hareide, som er førstelektor i religion, livssyn og etikk ved Universitetet i Sørøst-Norge og én av tre redaktører av boken. De andre er professor i kunst- og kulturhistorie ved Universitetet i Bergen Henning Laugerud og ph.d.-kandidat i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo Anna Pauline Grøgaard.
– Henning hadde jo allerede skrevet om Lauritz Nielssøn i Reformasjon uten folk (St. Olav forlag 2018) og i andre bøker. Anna leverte våren 2021 sin masteravhandling om det humanistiske lærdomsmiljøet ved Oslo katedralskole som Lauritz Nielssøn var i kontakt med på ulike måter. Dermed var vi tre redaktør med ulik bakgrunn og Klosterlasse-kompetanse. Det har vært veldig berikende å samarbeide på denne måten, forteller han.
Boklansering: Klosterlasse og hans forbudte skrifter
Sted: Oslo ladegård
Bilde
Tid: Mandag 4. desember kl. 19.00
Program:
Bokpresentasjon ved Sigurd Hareide
Boksamtale med bokens tre redaktører og prosjektets egen latinist Victoria Mostue: «Lauritz Nielssøn – en landsforvist forfatter og hans forbudte bøker»
Klosterlasse studerte i København, så i Leuven, Nederland, og var blant universitetets skarpeste studenter. Der ble han tatt opp i jesuittordenen og ble den berømte kardinal Robert Bellarmins protegé. Klosterlasse rekrutterte mange prestestudenter og fikk etterhvert tilnavnet piscator animarum, «sjelefiskeren». I 1576 ble han sendt til Stockholm av paven selv for å prøve fiskelykken der. Oppdraget var hemmelig og risikabelt, et ekte undergrunnsarbeid. I 1580 ble han tvunget til å forlate Sverige. Han fortsatte sin iherdige virksomhet som teologiprofessor og misjonær i en rekke land og byer – Roma, Wien, Olmütz, Praha, Graz, Braunsberg, Riga og til slutt Vilnius, der han døde i 1622, over 80 år gammel.
– Hva er det ved ham som fascinerer dere?
– Jeg syns Lauritz Nielssøn virket i en fascinerende tid, og at hans tekster bidrar til å kaste nytt lys over denne tiden. Noe av det mest slående med ham, er hans store alvor i møte med de religiøse omveltningene han opplevde, og hans utrettelige arbeid for å gjeninnføre det han anså som den rette tro i Skandinavia, sier Anna Pauline Grøgaard.
Noe som særlig fengsler henne, er hans teksters tydelige preg av hans brede, renessansehumanistiske dannelse.
– Først og fremst er det hans spennende livshistorie. Men også den tros-iver, usvikelighet, og stamina han hadde i sitt livsprosjekt. Han var en mann som aldri gav opp, uansett hvor mørkt det kunne se ut, sier Henning Laugerud, som trekker frem at Klosterlasse er ett av flere eksempler på hvor mangefasettert den religiøse historien i Norge, og Skandinavia, er:
– Reformasjonsprosjektet var lite opplagt i sin samtid. Noe som understrekes av at Klosterlasse var den nordmann som produserte den mest substansielle teologiske litteratur det første hundreåret etter reformasjonens innføring, poengterer Laugerud.
Sigurd Hareide er særlig fascinert av den norske jesuittprestens utholdenhet og mot, og av hans intellektuelle kapasitet.
– Det har vært stimulerende å arbeide så mye med hans egne tekster. Hele fortellingen om ham er fascinerende fordi den er en annerledes fortelling om reformasjonen enn den vi oftest hører fortalt i Norge, sier han.
«Han ble nok aldri helt glemt av alle, men vi kan nok si at både samtiden og ettertiden har forsøkt å tie ham i hjel.»
Sigurd Hareide
Tiet i hjel
Det er blitt skrevet flere Klosterlasse-biografier, men få kjenner til ham nå. Slik var det ikke i hans samtid: «På 1500- og 1600-tallet var Klosterlasse den eneste nordmann med europeisk ry. Han var lærd på så forskjellig felter som matematikk og retorikk, filosofi og teologi, men først og fremst en Kirkens stridsmann med stor utstråling og enorm arbeidskraft, i kontakt med paver, keisere og konger, og sjelesørger for utallige mennesker», skriver Lars Roar Langslet om den glemte motreformasjonshelt i en lengre artikkel i Norsk Biografisk Leksikon.
– Han ble nok aldri helt glemt av alle, men vi kan nok si at både samtiden og ettertiden har forsøkt å tie ham i hjel. Han var jo landsforvist for sin «papisme» og ble regnet som en farlig mann for Danmark-Norge, sier Hareide om Klosterlasses beskjedne plass i norsk historie. Han støttes av medredaktør Laugerud:
– Han stod jo på «feil side» av den offisielle historieskrivingen, og var en av «hovedfiendene» til det evangelisk-lutherske kongedømmet. Flere av studentene hans vendte hjem som hemmelige katolikker, og de ble også landsforvist etter Gjerpen-dommen i 1613, som jeg har arbeidet mye med. Lovene som forbød innbyggerne å være katolikker ble svært strenge etter dette. Forglemmelsen var naturligvis aktiv. Men, som Sigurd sier, helt glemt ble han aldri.
SENSURERT:Confessio Christiana – den kristne bekjennelse, (1604 – 05) var var forbudt i samtidens Danmark-Norge og måtte smugles inn i landet. Ill: Nasjonalbiblioteket
Forbudt verk
Bilde
Boken Våre forfedres kirke kommer på St. Olav forlag, og er et imponerende historieverk på 446 sider. I tillegg til redaktørene har Fredrik Heiding SJ, Amund Børdahl, Bjørn Bandlien, Frode Ulvund og Victoria Marie Mostue bidratt.
– Boken består av tre deler med tekster av, om og til Klosterlasse. Henning har skrevet en ny og oversiktlig biografi som bokens del en. Seminaret i Tønsberg i mai 2022 var så vellykket at vi ville ha med bidragene som artikler, og det er bokens del to. I del tre presenterer vi sentrale kildetekster fra Lauritz Nielssøn selv, men også tekster til ham og om ham, forklarer Hareide.
Et betydelig arbeid er dessuten gjort med kildetekstene. Det klart største tekstutdraget i boken er fra Lauritz Nielssøns katolske katekisme, Confessio Christiana – den kristne bekjennelse, fra 1604 – 05.
– Den var forbudt i samtidens Danmark-Norge og måtte smugles inn i landet. Dette verket har til nå bare vært tilgjengelig på unormert 1600-tallsdansk med gotiske bokstaver og på latin. Jeg har transkribert og gjort en forsiktig normering av denne teksten, slik at den er lettere å lese for en moderne leser. Sammen med Sigurd har jeg arbeidet med fotnotene, som forhåpentligvis også bidrar til å tilgjengeliggjøre teksten, sier Grøgaard.
Hareide har særlig arbeidet med det såkalte «Studentbrevet» som Lauritz Nielssøn skrev på vegne av utenlandsstudentene omtrent samtidig med Confessio Christiana.
– De fryktet for en fremtid uten mulighet til jobb og opphold i hjemlandet, fordi de hadde valgt å studere ved jesuittskoler i utlandet. Samtidig forsøkte de å overbevise sine landsmenn hjemme om at den lutherske reformasjonen var en feiltagelse og at Danmark-Norge måtte vende tilbake til «våre forfedres kirke». Det er et sterkt polemisk skrift, forklarer Hareide. Dette skriftet har vært transkribert fra gotiske bokstaver tidligere, og han har derfor lagt større vekt på å fornorske språket for moderne lesere og tilrettelegge teksten på andre måter.
– Anna og jeg har dessuten også samarbeidet mye med Victoria Marie Mostue, som er stipendiat i latin, og som har oversatt bokens latinske tekster til norsk. Her finner vi blant annet brevvekslingen mellom pater Lauritz Nielssøn og kardinal Bellarmin ved kurien i Roma, sier han.
Laugerud har arbeidet mest med del én og to, kort-biografien og artiklene fra seminaret i Tønsberg, og ellers deltatt i utvalg av tekster og skrivingen av innledningen til Confessio Christiana.
– Vi har sett et behov for en kortere og mer oversiktlig og komprimert biografi som introduserer pater Lauritz i en sammenheng som dette. Oskar Garsteins over 400-sider lange biografi, som ble utgitt etter hans død av Lars Roar Langslet, er naturligvis mer omfattende, men ikke lenger lett tilgjengelig.
ENDELIG: I 2022, 400 år etter sin død, ble Klosterlasse behørig skrevet inn i Kirken og Norges historie – først med minneplate og seminar, deretter med egen gate i fødebyen Tønsberg.
Bilde
Klosterlasses litterære arv
Ifølge Laugerud er de viktigste skriftene etter Lauritz Nielssøn, Klosterlasse, Studentbrevet (1602), som boken gjengir i sin helhet, og Confessio Christiana (1604), som gjengis i store utdrag. Hensikten er å gi leserne et bredt og sammensatt bilde av Klosterlasses retoriske stil og innholdet i hans skrifter.
– I 2021 kom boken En ny lära som aldrig tidigare hörts i Guds kyrka. Den byr på Henrik Lindeskogs oversettelse fra latin til svensk av Lauritz Nielssøns kritiske gjennomgang av Uppsala-møtet i 1593 og den lutherske hovedbekjennelsen, Confessio Augustana. Men også hans store brevmateriale, som vi bare har hatt mulighet til å oversette en brøkdel av fra latin, er viktig. Hans korrespondanse med kardinal Bellarmin gir også et viktig innblikk i europeisk idé- og kulturhistorie, sier Laugerud.
– Hva er hans mest betydelige skrift?
– Det er nok Confessio Christiana, som ble regnet som et hovedskrift til forsvar for den katolske tro i Nord-Europa lenge etter at den ble utgitt. Han arbeidet lenge med denne store katolske katekismeteksten, sier Grøgaard.
Innledningsvis i Confessio Christiana gir Klosterlasse en beskrivelse av Nordens religionshistorie og sekshundre år med katolsk kristendom. Han appellerer til Kongen og adelen og ber dem forsvare forfedrenes ære, fremfor å svikte dem ved å kalle dem for vrangtro.
– Så følger katekismedelen med over femhundre spørsmål og svar, forklarer Grøgaard.
– Hva kan vi få utav det idag? Er teksten kun av historisk interesse eller har den et relevant eller aktuelt budskap til dagens troende katolikker?
– Dette har fra begynnelse til slutt vært et faghistorisk prosjekt. Vi utgir boken på St. Olav forlag i samarbeid med Institutt for sammenlignende kulturforskning, sier Hareide.
Boken er et forsknings- og formidlingsbidrag som berører nordisk reformasjonshistorie og tidligmoderne utdanningshistorie, men også tros- og ytringsfrihetens kår før dette ble allmenne samfunnsverdier. Forfatterne vil belyse Lauritz Nielssøns liv og litteratur uavhengig av både forskeres og leseres konfesjonelle ståsted.
– Men, historie er aldri bare fortid. Når disse kildetekstene nå blir tilgjengelig for moderne lesere, tror vi mange vil bli overrasket over hvor tidløst deler av dem fremstår. Katolske lesere i dag vil nok la seg fascinere av argumentasjonen til Lauritz Nielssøn for at Norden egentlig burde vært katolsk fortsatt, og av den store katekismens hans. Tross enkelte teologiske forskjeller og uttrykksmåter, viser den at det er stor kontinuitet i katolsk troslære fra tidlig 1600-tall til i dag, sier Hareide, som samtidig presiserer at Klosterlasses tekster er klart før-økumeniske og preget av den polemiske situasjonen mellom katolikker og protestanter på 15- og 1600-tallet.
– Enkelte utsagn, særlig i Studentbrevet, vil nok oppleves som ekstreme, mens andre vil kalle på smilet og gjenkjennelsen hos katolske lesere. Her møter leseren tekster som var forbudt i samtiden og som siden har vært vanskelig tilgjengelige. For oss har det vært et faglig poeng å gi plass til Lauritz Nielssøns egen stemme. For katolikker i dag, men også for andre troende og ikke troende, vil det selvsagt kunne være mer enn bare faglig nysgjerrighet som gjør det verdt å bli kjent med Lauritz fra Tønsberg og litteraturen hans, sier Hareide.
Om boken
Bilde
Tittel: «Våre forfedres kirke» – Tekster av, om og til Klosterlasse
Redaktører: Anna Pauline Grøgaard, Sigurd Hareide og Henning Laugerud
Redaktører: Henning Laugerud (t.v.), Anna Pauline Grøgaard og Sigurd Hareide. Foto: Elias Olderbakk.
Om redaktørene
Bilde
Anna Pauline Grøgaard (f. 1997), ph.d.-stipendiat i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo med et kunnskapshistorisk prosjekt om Tormod Torfæus’ historieskriving. Har publisert artikler om Olaus Magnus, Hamarkrøniken og temporalitet i verdensutstillingene og vært hovedredaktør for Fortid – historiestudentenes tidsskrift.
Sigurd Hareide (f. 1972), førstelektor i religion, livssyn og etikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Har særlig arbeidet med gudstjenestelivet i norsk senmiddelalder og på reformasjonstiden, deriblant Norges første trykte bøker, Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense fra 1519, samt Messuskýringar. Norrøne messeforklaringer i norsk oversettelse (St. Olav forlag, 2014).
Henning Laugerud (f. 1961), professor, kunst- og kulturhistoriker ved Universitetet i Bergen, har publisert bredt innenfor europeisk kultur-, idé- og kunsthistorie fra middelalder til 1800-tall, deriblant Northern European Reformations: Transnational Perspectives (Palgrave Macmillan, 2020) og Reformasjon uten folk. Det katolske Norge i før- og etter-reformatorisk tid (St. Olav forlag, 2018).
Om Klosterlasse (ca. 1539 – 1622)
Lauritz Nielsson ble født i Tønsberg ca. 1539 og døde i Vilnius i Litauen 5. mai 1622.
Han var en jesuittprest, som arbeidet for gjeninnføringen av katolisismen i Skandinavia
Ble kalt Klosterlasse etter at han ledet den høyere utdanning i Sverige fra et tidligere fransiskanerkloster i Stockholm.
Da hans katolske identitet ble avslørt i 1580, måtte han forlate Sverige, og fikk ikke vende tilbake til Skandinavia resten av livet.
Han ble begravet i universitetskirken St. Johannes i Vilnius.
I 1998 avduket H.M. kong Harald V en minneplate med norsk og litauisk tekst i kirken.
Tønsberg-gutten Lauritz Nielssøn, alias Klosterlasse, er blitt omtalt som «en av historiens mest betydelige nordmenn» (Øystein Rian, 2014)
I Vestfolds litteraturhistorie (Kåre Glette, 2009) omtales Klosterlasse som «den mest boklærde mannen i Vestfold og kanskje i Noreg i perioden 1537-1807».
