Publisert 7. desember 2023
|
Oppdatert 8. desember 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Kirken på Munkeby kloster ble innviet tirsdag 5. desember
Bilde
MOT KIRKEN:Den høytidelige prosesjonen inn til den nye klosterkirken på Munkeby. Fremst går p. Bjørn Tao Johannes Quoc Nguyen, Oslo katolske bispedømme.
Kirken i det nybygde Munkeby Mariakloster ved Levanger ble tirsdag 5. desember 2023 innviet i en lang, historisk, symboltung, men også svært konkret seremoni.
Tekst: Siri Wahl-Olsen Foto: Ivan Vu
Desemberdagen kunne ikke vært vakrere – ti kuldegrader i stille luft, snøkledde jorder rundt det vakre klosteret, lav sol på en rosafarget himmel. En stor samling gjester fra inn- og utland, ordensbrødre og -søstre og venner samlet seg til prosesjon utenfor klosterkirken. Sist med hyrdestaven gikk biskop Erik Varden i Trondheim stift. Før ham prosederte ministranter, prester, munker og nonner fra ulike ordener i Norge, og til slutt en stor gruppe legfolk. Liturgien ved en katolsk kirkeinnvielse er omfattende. På Munkeby skjedde dette 900 år etter at det første klosteret ble innviet i dette området.
«Her er Guds hus og himlens port, herfra det går en stige, av ord og sakramenter gjort, alt opp til himmerike», sang forsamlingen etter Landstad, mens den sakte beveget seg mot kirkens inngangsdør. Der stoppet biskop Erik kledd i sin røde og gullfargede messehagel, banket tre ganger på døren, før den ble lukket opp. Ved dørstokken inn til det høye kirkerommet stanset biskopen igjen og gjorde korsets tegn, mens forsamlingen sang: «Spring opp, evige dører, for herlighetens Konge kommer». Så trådte prosesjonen ledet av biskop Erik over terskelen og inn i rommet, som ennå bare var belyst av dagslyset utenfra. Kun krusifikset høyt oppe på veggen bak alteret ble en stund truffet av solstrålene som kom inn gjennom de smale vinduene i samme høyde, før lyset etterhvert spredte seg over hele veggen og til slutt svant bort. Men da var seremonien godt i gang.
Bilde
KONSEKRATOR:Biskop Erik Varden av Trondheim ledet den symboltunge og sanselige innvielsen av klosterkirken.
Viet ved vievann
Biskopen tok sete bak alteret og nonner, munker, prester og øvrige geistlige gjester fant sine plasser i koret. Innvielsesliturgien var nå kommet til det punkt hvor kirken skulle velsignes ved vann.
– Kjære brødre og søstre, når vi nå vigsler dette kirkehus ved en høytidelig seremoni, så la oss ydmykt be til Herren vår Gud, at han må velsigne denne sin skapning, vannet, som skal stenkes over oss som tegn på bot og til minne om dåpen, messet biskopen.
Så ba alle en stund i stillhet, før diakon Florian Pletscher kom med et sølvkar fylt med vann.
– Velsign dette vann som du har skapt, så det når det stenkes på oss og på denne kirkes vegger, blir et tegn på frelsens bad der vi er blitt tvettet i Kristus og gjort til din Ånds tempel, ba biskop Erik videre.
Så beveget biskopen seg sakte gjennom hele kirkerommet, stenket alle vegger og hele menigheten med vievann, før han til slutt gikk rundt marmoralteret og stenket også det grundig med vievann, alt mens menigheten sang. Oversatt fra latin lød det innledningsvis:
– Jeg så vann velle frem fra tempelet. Og alle som dette vann nådde frem til, er blitt frelst og skal si: ‘Halleluja! Halleluja!’
Bilde
INNTREDEN:Biskop Varden trer inn i kirken.
Ordets liturgi
Etter denne delen av liturgien kom bibellesningen etter biskopens bønn:
– Måtte Gud alltid gjenlyde i dette kirkerom, slik at det kan åpenbare Kristi mysterium for dere og virke til deres frelse i Kirken.
Så leste først broder Bruno, én av de fire cisterciensermunkene som bor i Munkeby Mariakloster, en lesning fra profeten Nehemia. Andre lesning, fra Peters første brev, var ved broder Arnaud, også han én av brødrene i klosteret. Lesningen fra Johannesevangeliet var ved en av prestene.
Deretter var det biskopens tur til å holde sin preken, sittende bak alteret. I prekenen forklarte biskopen de mange symbolske handlingene i liturgien.
– Når alle de ulike handlingene er fullført, er klosterkirken ikke lenger bare et byggverk skapt av stødige trønderarkitekter, men et tabernakel for guddommelig nærvær, sa han blant annet i sin forholdsvis korte preken.
Etter Credo og Allehelgenslitaniet ble innvielsesbønnen bedt.
– Gi at denne bygning som blir vigslet i ditt navn (Herre), må bli et frelsens og nådens hus der ditt kristne folk samles til ett, tilber deg i din ånd og sannhet og oppbygges i kjærlighet, ba biskopen i sin første bønn.
Bilde
OVER TERSKELEN:Biskopen trer over den nye kirkens terskel og inn i det vakre kirkerommet. T.v. ministrant Peder Josef Foss og p. Ole Martin Stamnestrø, t.h. Jan Inge Fossmo.
Nedleggelse av relikvier
Nå fulgte en meget konkret handling, nemlig nedleggelsen av relikvier etter flere martyrer og helgener av cistercienserordenen. De små relikviene ble båret frem til alteret og plassert i et skrin. Dette ble grundig forseglet av en mann fra menigheten før det ble plassert i en åpning i alteret. Åpningen ble så murt igjen med stor nøyaktighet. Etter at relikviene var lagt ned i alteret, ba biskopen den lange innvielsesbønnen, der det blant annet heter:
– Denne bygning avspeiler Kirkens mysterium.
Og videre:
– Den glade Kirke, Guds bolig blant menneskene, et hellig tempel bygget av levende steiner, som hviler på apostlenes grunnvoll med Jesus Kristus selv som hjørnestein.
Bilde
ANSIKT TIL ANSIKT:Biskop Erik ledet prosesjonen opp mot alteret og krusifikset, en kopi av et gammelt krusifiks fra Leksvik kirke.
Salving og bål
Neste trinn i liturgien var salvingen av kirken. Biskopen fikk hjelp til å ta av messehagelen, før han fikk knyttet et stort forkle rundt livet. Med oppbrettede ermer og energiske bevegelser gikk han i gang med å gni inn alteret med krisma som en av ministrantene helte ut av en sølvbeholder. Så gikk biskopen ned i kirken og smurte salve under de tolv apostelkorsene, seks på hver av langveggene. Tilbake ved alteret tente han så fem små bål på alteret ved hjelp av et stort stearinlys. Nå skulle alteret og kirken incenseres:
– La vår bønn gjelde som røkoffer for deg, Herre; som dette hus blir fylt av vellukt, la slik Kristi vellukt velle frem fra din kirke.
Langsomt ble kirken fylt av røkelse fra de små bålene, mens biskopen og et lite følge gikk ned gjennom koret og svingte røkelseskarene så røken riktig fikk spredt seg. Den ble etter hvert så tett at døren måtte åpnes for å slippe inn luft.
Bilde
VELSIGNET ROM:Kirken vies ved vann, også menigheten fikk velsignede dråper på seg.
Lystenning
Da biskop Erik igjen var tilbake ved alteret, ble bålene slukket og to nonner børstet bort asken med en liten kost, før alteret ble tørket helt rent med hvite kluter. Så ble den nye, hvite alterduken i hardangersøm lagt over alteret. Fire lys ble båret inn på høye, fint dreide trestaker, laget av en av klosterets naboer, Torstein Aarthun. Duken er det hans 86 år gamle kone Reidun som har brodert, mens ekteparets sønn, Dag Arild, har smidd lysestakene under apostelkorsene. En vakker blomsteroppsats med hvite liljer og røde roser ble plassert foran alteret. Oppe på alteret ble det satt et sølvkors, en gave fra biskop Bernt Eidsvig av Oslo.
Illuminasjon av alter og kirke var neste trinn i liturgien. Først ble lysene på alteret tent, mens det fortsatt var litt skumt i kirken. Ute var solen gått ned. Så ble alle levende lys under apostelkorsene tent av biskopen, deretter kom taklysene over alteret, før alle lampene til slutt ble slått på. Nå lå hele kirkerommet badet i lys, mens menigheten sang på latin:
– Jerusalem, nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg, folkeslag skal gå mot ditt lys, halleluja.
Deretter begynte nattverdens liturgi i den nå innviede kirken.
Bilde
KIRKEN SALVES:Ikledd forkle og med oppbrettede ermer salver biskop Erik alteret med hellig krisma.
Grunnlaget er lagt
– Nå er grunnlaget lagt, nå er det hverdagens store utfordringer som gjenstår, gjennom å gjenskape en gnist av Guds kjærlighet, sa biskop Erik, henvendt til de fire brødrene som sammen skal leve, virke og be på Munkeby.
– Dette har vært et høydepunkt etter så mange års arbeid. Det er så mange som har bidratt, det overgår våre krefter, sa en glad og høytidsstemt fader Jöel da seremonien var over etter nærmere tre timer:
– Vi er klare til å starte på det som kommer!
Bilde
RIK SALVE:Veggene under de 12 apostelkorsene på veggene ble også salvet.
Se flere biler
Bilde
LYSETS ROM: Fem bål ble tent på alteret.
Bilde
KORTREIST DUK:Alterduken i hardangersøm legges på av søstre fra Tautra Mariakloster, den er brodert av nabokona Reidun Aarthun (86).
Bilde
I TAKKNEMLIGHET:Fader Joel takker for all hjelp, støtte og alle gaver klosteret har fått.
Bilde
STØTTE:Monsignore Georg Austen fra stiftelsen Bonifatiuswerk i Tyskland gratulerer med det nye klosteret med kirken på Munkeby. Stiftelsen har gitt 25 millioner kroner i gave til prosjektet.
Bilde
VEIEN FREMOVER:De fire som nå skal gå veien videre etter at klosterkirken er innviet: Fra venstre, fader Joseph, fader Joel, broder Bruno og broder Arnaud.
Hvor mye: Det har kostet ca. 50 millioner kroner å bygge det nye klosteret. Finansiert av mange givere, blant annet noen klostre i cistercienserordenen, noen bispedømmer, den katolske stiftelsen Bonifatiuswerk i Tyskland, samt folk i Norge og Frankrike.
Hvem 2: Eggen Arkitekter i Trondheim har tegnet klosteret. De tegnet også den nye katolske domkirken i Trondheim
LANGE LINJER: Ruinene etter det første klosteret på Munkeby. Det ble bygget på 1100-tallet og lagt ned bare noen tiår senere. Kirken ble brukt av lokalbefolkningen til den brant ned på 1500-tallet.
Bilde
Munkeby Mariaklosters historie
I 2007 besluttet abbedenOliver Quenardel i hovedhuset i Abbaye Notre-Dame de Cîteaux at et nytt cistersienserkloster skulle opprettes på Munkeby, øst for tettstedet Levanger i Trøndelag fylke.
Nye Munkeby kloster ble stiftet høsten 2009, og er det første klosteret cistercienserne fra Citeaux har åpnet på 500 år.
Det opprinnelige Munkeby kloster var også et cistercienserkloster. Det lå i Frol, mellom Levanger og Okkenhaug i Levanger kommune.
Klosteret ble trolig oppført av engelske munker i siste halvdel av 1100-tallet og tatt i bruk før 1180. Klosteret ble nedlagt allerede på 1200-tallet.
De synlige ruinene omfatter i dag kun kirkebygningen. Innvendige mål på kirkeruinen er ca. 30 x 7 meter, mens kapellarmene er ca. 23 meter brede.
