Storslått kristenrettsjubileum på Moster

FOLKEHAV: Det var mange som møtte opp for å feire kristenretten på Moster. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

I helga var det høytidelig feiring av tusenårsjubileet for kristenretten på øya Moster i Sunnhordland. Hvis du er mismodig på kristentroens vegne i Norge, skulle du ha opplevd den storstilte feiringen på Moster.

 

Tekst og foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Kristenretten er navnet på det kristne lovverket som ble innført på Mostratinget i 1024, og som førte til en samfunnsrevolusjon i Norge. Jubileet ble solid feiret med statsminister og kronprinspar til stede, og med korps og kor, seminarer og foredrag, seilskip og vikingskip, verdisamtaler og konserter, bønn og gudstjenester. Ifølge arrangørene tok nærmere 20 000 turen til Moster i helga, skriver Vårt Land.

Den lille øya Moster var fullpakket av folk som kom fra nord og sør, øst og vest for å være med på feiringen. Dette gikk det jo ikke an å gå glipp av, i og med at det faktisk er hele 1000 år til neste tusenårsjubileum for kristenretten.

 

Bokanbefalinger

Boken Anno 1024 – Året som forvandlet Norge ble utgitt i forbindelse med jubileet. Her tar forfatteren Ole Petter Erlandsen et dypdykk ned i det samfunnet som Norge var før vi ble en kristen nasjon.

Anno 1024 er ikke skrevet for barn. Boken er brutal og direkte i sin omtale av det hedenske vikingsamfunnet. Slik må det være når sannheten om gruppevoldtekter, blodhevn, spedbarnsdrap og rituelle drap skal fram. Menneskeofring var en sentral del av den religiøse kulten ved de store blotene her ved en av Europas villeste utposter. Skal du skjønne hvor godt og hvor lite selvsagt dagens norske samfunn er, må du se på hva Norge ville ha vært uten kristentroen. 

 

FORFATTER: Ole Petter Erlandsen fortalte om boken sin under jubileumsfeiringen. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Dersom du vil ha en barnebok om kristenretten og Hellig Olav, kan jeg anbefale en flunkende ny bok om kristenretten, Moster iz da thing, som er skrevet av Bjørn Sortland, en av Norges fremste barnebokforfattere. Boken er lettlest, levende fortalt, rikt illustrert og full av historiske fakta – tilpasset aldersgruppen. Det er noen steder i boken du merker at forfatteren ikke er katolsk, men ikke frustrerende mange. Det er absolutt til å leve med.

 

Den kristne samfunnsrevolusjonen

«A furore Normannorum libera nos, Domine». «Fra nordboernes raseri, fri oss, Herre». Slik ba det kristne Europa før nordmennene gikk gjennom den kristne samfunnsrevolusjonen som rystet landet vårt i grunnvollene. Med Kirken kom sivilisasjonen til Norge. 1024 kan derfor med rette kalles «Året som forvandlet Norge», for på Mostratinget startet forvandlingen. Det er verdt å feire 1000 år senere.

Gjennom kristenretten gikk vi fra å være et hedensk klansamfunn der makt gav rett, til å bli et rettssamfunn som skulle følge Guds rett – for Gud er «farløses far og enkers forsvarer» (Salme 68,6). Guds rettferdighet skinner gjennom i lovverket vårt.

 

Forvandlingen av et samfunn

Sentralt for Hellig Olav og biskop Grimkjell på Mostratinget stod overbevisningen om at en levende, kristen tro kunne forvandle et samfunn. Like overbevist var de to om at det trengtes kristne lover hvis kristentroen skulle bli noe mer enn en tynn ferniss over et brutalt ættesamfunn.

 

MINNESMERKE: En plakett på steinkorset på Moster, til minne om kristningen av Norge og Mostratinget i 1024. 

 

Kristenretten – i århundrer kjent som «Hellig Olavs lov» – medførte at blodhevnen, ættehevnen, ble ulovlig. Treller skulle frigis. Tvangsekteskap og polygami ble forbudt. Det ble bygd opp omsorg for syke gjennom hospitaler. Hviledagen skulle helligholdes. Omsorgen for de fattige ble institusjonalisert gjennom tiendeordningen. «Hvis du ikke gir tiende, er du skyldig i at de fattige dør sultedød» heter det i Gammel norsk homiliebok fra 1200-tallet. Sist, men ikke minst, ble det strengt forbudt med utbyrd; å sette uønskede spebarn ut i skogen for å dø, slik det var vanlig i før-kristen tid i Norge.

 

Hellig Olav ble reddet som baby

I «Den legendariske Olavssaga» fra 1200-tallet fortelles det om hvordan Hellig Olav selv ble utsatt for utbyrd fra sin morfar da han var nyfødt. Olav ble imidlertid reddet fra døden av Rane som ble hans fosterfar. Denne hendelsen er også med i det populære Mostraspelet «I slik ei natt». Mostraspelet er sagnomsust, og settes opp i pinsen hvert år. Verdt å få med seg!

Til slutt: Husk at selv om det er tusen år til neste tusenårsfeiring av kristenretten, så er det bare seks år til du kan bli med på 1000-årsfeiringen av Hellig Olavs død på Stiklestad 29. juli 2030. Den feiringen vil du ikke gå glipp av. Legg det inn i kalenderen nå!

 

Under følger en bildeberetning fra fire jubileumsdager på Moster, i kronologisk rekkefølge

Ekstraforestillingen av Mostraspelet var en perfekt pangstart på jubileumsfeiringen. I slik ei natt er det nye Mostraspelet som er regissert av dyktige Svein Tindberg. Fortellingen tar for seg Olav Haraldssons historie fra 2011 til 2030, og har et tydeligere kristent budskap enn den forrige versjonen av Mostraspelet. Du drar ikke fra I slik ei natt uten å ha skjønt at barn er en velsignelse fra Gud, og at kristenretten er til for å beskytte livet og de svakeste i samfunnet.

 

De to sterkeste øyeblikkene for meg under Mostraspelet, var drømmen til Hellig Olav pluss kongens kunngjøring av kristenretten. I regissør Svein Tindbergs versjon av St. Olavs kjente drøm, er det ikke bare kong Olav Tryggvason han møter, men også erkebiskopen av Canterbury som den unge Olav har drept, samt Norges kvinnelige nasjonalhelgen Sankta Sunniva (på bildet). Sunniva og Selja får slik en fremtredende plass i spelets fortelling om hvordan Norge ble kristnet. Skuespiller Jakob Oftebro er troverdig som Olav den hellige, og amatørskuespillerne imponerte. Hit tar jeg gjerne med hele familien neste gang!

 

Under 900-årsjubileet for kristenretten i 1924 ble det reist et steinkors på toppen av veten på Vetahaugen, Mosters høyeste punkt. På plaketten står det: «Kongane Olav Trygvason og Olav Haraldson kristna Norge. Til minne um deim og um Mostratinget 1024 vart denne krossen reist til Mosterstemna Olsok 1924.» Mektig!

 

Turstien til Vetahaugen og selve platået ble pusset opp i anledning kristenrettsjubileet og gjenåpnet av statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Den kristne vikinggruppen Olavs menn skapte riktig tidskoloritt under hele jubileet, også med en egen vikingleir som var populær blant barna. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Katolikk og professor i kristendomshistorie Eivor Oftestad (t.v.). innledet under verdiseminaret «Verdiar i vår kulturarv». Hun fremhevet hvordan det ukrenkelige menneskeverdet er kristendommens viktigste bidrag i kulturen. Oftestad vektla også at menneskeverdet ikke er noen selvsagt idé: «Vi finner den ikke i antikkens øvrige kultur, der slaveri og spedbarnsdrap var en forutsetning for samfunnsmaskineriet, og vi finner den ikke i det norrøne vikingesamfunnet. Men denne ideen fantes i kristendommen.» Allerede før år 150 e.Kr. holdt den kristne menigheten i Roma liv i tusenvis av gamle, syke og krøplinger.

 

Seilskipet Christian Radich ble mottatt med folkefest, taler, brask og bram, drillkorps, janitsjarkorps og mannskoret Havdur som sang shantysanger. På veien tilbake til Oslo fraktet seilskipet med seg et takkebrev til jødene, som takk for den viktige arven fra Jerusalem; tusen år med kristent lovverk i Norge.

 

Kronprinsparet ankom Moster med Kongeskipet Norge og kastet glans over det store jubileet. Det norske og det danske kongeskipet er de to siste kongeskipene i verden.

 

Tusenvis hadde møtt fram for å ta imot kronprinsparet. Se bildereportasje fra folkefesten hos Bømlo-nytt (uten betalingsmur). Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Gamle Moster kirke fra 1100-tallet er en av Norges eldste kirker. Kirken er bygget på det stedet der Kong Olav Tryggvason lot bygge en trekirke i år 995. I sin jubileumstale sa H.K.H. Kronprins Haakon: «Det er vanskelig for oss i dag å forstå fullt ut hvor stor betydning innføring av kristendommen hadde for landet vårt. Hvilken enorm endring av verdensbildet, av samfunnsstrukturer og av tankesett dette egentlig innebar. […] Dette samfunnet har vi bygd videre på sammen gjennom generasjoner fram til i dag. Og vi fortsetter å bygge, å bevare, å beskytte – for de som kommer etter oss. På den måten former vi også framtiden – ved å feire fortiden.» Les hele kronprinsens tale her på kongehuset.no, mens statsministerens tale kan du lese her på regjeringen.no. Foto: Silje Katrine Robinson / NTB

 

Tingstein med historisk sus. Etter kirkebesøket signerte kronprinsparet tingsteinen. Fra før har kongeparet og Kong Olav V signert tingsteinen. På denne steinen har både kong Olav Tryggvason og Olav den hellige stått, da de sammenkalte til ting i henholdsvis år 995 og 1024. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Hver hele time leste medlemmer av den kristne vikinggruppa Olavs menn opp paragrafer fra Magnus Lagabøtes Landslov, som har sitt opphav i St. Olavs kristenrett, og som feirer 750 års jubileum i år. I bakgrunnen: Gamle Moster kirke.

 

«Er Grunnlovens verdier kristne eller humanistiske?» Generalsekretær Stephen Richard Trotter i Norges Unge Katolikker deltok i verdisamtalen i Vetle Amfiet på Moster med unge religiøse og ikke-religiøse representanter. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges kristne råd, ledet midnattsgudstjenesten i Moster gamle kirke. Etter gudstjenesten fortalte Hermansen meg hvor overveldet han var blitt av de fire sterke, offisielle talene under festmiddagen med kronprinsparet. I talene ble Gud og den kristne troen nevnt med den største selvfølgelighet og frimodighet. Det gjaldt også ordfører Morten Helland og fylkesordfører Jon Askeland, fortalte han. Fylkesordføreren gjorde også et poeng av at middagen var lagt til bedehuset Salem, et ord som betyr fred.

 

Under midnattsgudstjenesten i Moster gamle kirke ba biskop Erik Varden: «For alle som i liv og gjerning vitner om ditt navn, for alle som lever i tjeneste for deg, for alle som har gitt oss vitnesbyrd om din velsignelse. For vårt land og folk, for vår konge, Harald, og hans hus, for alle dem som forvalter arven vi har fått på dette sted: la oss be til Herren.» «La oss komme dem i hu som var tro like til døden, så vi overgir oss selv og hverandre og våre liv til Herren Jesus Kristus.» Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Før inngangsprosesjonen: Prester fra mange kirkesamfunn deltok i festgudstjenesten i Moster amfi søndag 2. juni, her representert ved Asle Dingstad fra Den nordisk-katolske kirke.

 

Biskop Erik Varden på vei til Moster Amfi fra Moster gamle kirke, der gudstjenesten startet. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Den store festgudstjenesten søndag ble direkteoverført på NRK1 og P1. Du kan se opptaket her på nrk.no og i NRK-appen. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Bjørgvin-biskop Ragnhild Jepsen innledet sin preken med å si: «Vi er på heilag grunn. Denne dagen kjenner vi at vi er ein del av ei heilag lekkja av menneske som før oss har trått grunnen vi står på. Levande steinar vart lagt på denne staden, og har slik fått vere byggesteinar, ikkje berre for kyrkja på Moster, men for Kyrkja i Noreg.» Prekenteksten om den barmhjertige samaritan ble lest av Svein Tindberg, mens unge fra Bømlo dramatiserte handlingen, i historiske drakter fra norsk middelalder. Foto: Gjermund Øystese, Norges Kristne Råd

 

Fire kor deltok under gudstjenesten, og salmesangen ljomet fra alle som var til stede i det fullsatte amfiet. Den sindige sunnmøringen som stod ved siden av meg, fortalte at hun så flerfoldige engler som deltok i tilbedelsen. De dekket hele bergveggen, og stod på toppen av fjellet, beskrev hun. Selv kunne jeg ikke se dem, men det er katolsk lære at englene deltar i vår lovprisning – eller omvendt; vi går inn i og deltar i deres.

 

Dagens mektige kollektbønn: «Trufaste Gud, vi takkar deg for bodberarane frå deg til folket vårt som sådde Ordet, reiste krossmerket og grunnla kyrkja i fedrelandet vårt. Lat di kyrkje hjå oss halde kallet levande, så vi med truskap og kraft forkynner evangeliet. Takk for fridom og fred. Lær oss å byggja landet med lov, så sanning, toleranse, rettferd og kjærleik kan bløma, deg til ære og folket til signing, ved Son din, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Heilage Ande lever og råder, ein sann Gud frå æve til æve. Amen.»

 

Etter festgudstjenesten på Moster overtok katolske menigheter over hele landet stafettpinnen, med Corpus Christi-prosesjoner som bar Kristus ut til folket over hele Norge. Biskop Erik Varden dro direkte fra Moster til den gamle Olavskirken på Avaldsnes på Karmøy for å feire Kristi Legemsfest der. Avaldsnes er Norges eldste kongesete. Her kan du lese biskop Erik Vardens preken fra Corpus Christi-messen, der han binder sammen tusenårsfeiringen og Kristi legemsfest.

 

Olavskirken på Avaldsnes ble reist av kong Håkon Håkonsson som kongens personlige kirke rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Kongen vigslet kirken til Olav den Hellige. Olavskirken ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. «Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken,» skriver Nordvegen historiesenter.

 

Les mer

• Kristenretten 1000 år: Historieleksjonen du aldri fikk
• Kristenretten 1000 år: Byrjinga på ein gjennomgripande prosess som skulle endre landet vårt
• Biskop Eidsvig i festmesse i 2013: –  Hellig Olavs land skulle ikke tuftes på vilkårlighet og vold