Nye funn på Selja: Angelsaksisk steinkirke avdekket ved Norges eldste helgenkult?
Bilde
Petter Stocke-Nicolaisen
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Publisert 2. juli 2024
|
Oppdatert 3. juli 2024
Bilde
NY OPPDAGELSE: I ruinene etter St. Sunnivakirken på Selja er det blitt påvist rester etter en eldre kirke med angelsaksiske trekk. Foto: NIKU
Ferske undersøkelser har påvist restene av en eldre steinkirke i ruinen til St. Sunnivakirken på Selja. Bygningen har murverk og konstruksjonstrekk som er karakteristisk for angelsaksisk byggetradisjon og kan være en av Norges aller første murte steinbygninger.
Hva skjer når arkeologen vender blikket opp fra bakken og mot middelalderske murer? På Selja finner du en av våre eldste steinkirker mellom en martyrhule og et benediktinerkloster.
Pilgrimskomplekset på Selja
Selja i Stad kommune har en spesiell posisjon i norsk historie, og øyas vestside byr på en meget interessant arkeologisk lokalitet. Der kan man oppleve landskap og ruiner, som formidler kunnskap om norsk middelalder.
Her ligger restene av en bispekirke, et kloster, et terrasseanlegg i fjellsiden og en pilegrimskirke. Bak dette igjen ligger en hule med et hellerkapell hvor St Sunniva og Seljemennene angivelig skal ha lidd martyrdøden.
«Sunnivahulen» er selve utgangspunktet for Selja som hellig sted. Skriftlige kilder forteller at Olav Tryggvasson fant helgenlevninger der i 996 og reiste en kirke. Olav Haraldsson, oså kjent som Hellg Olav, skal angivelig ha stiftet Seljumannamessen i 1024, og Olav Kyrre etablerte Vestlandets første bispesete på øya (ca.1068).
Med tiden vokste St. Sunnivas betydning som helgen regionalt og i Norden. I 1170 ble hennes levninger flyttet til Kristkirken i Bergen, og hun ble byens skytshelgen.
SPOR AV HELLIG LIV:Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted. Foto: Stad kommune
Konserveringsarbeider førte til oppdagelse
I dag konserveres ruinen etter Sunnivakirken. I forbindelse med dette arbeidet er det blitt gjennomført undersøkelser av det gamsle murverket, som er preget av tidligere restaureringer. Arbeidet utføres av NIKU og Bakken & Magnussen Restaureringsverkstad på oppdrag for Stad kommune.
«En angelsaksisk steinkirke på opphavsstedet til Norges tidligste helgenkult? Nye spor funnet på Selja – St Sunnivas og Seljemennenes helligdom»
I artikkelen skriver Meyer hvordan en ukjent bygning er blitt påvist i ruinen. Mens Sunnivakirken tidligere er blitt datert samtidig med Bispekirkens oppførelse (fra 1068/70-) med utgangspunkt i det flotte kvadermurverket, viser en annen type murverk og håndverkspor at det har eksistert en steinkirke på stedet før dette.
KLOSTERGÅRD:Ragnhild Aadland Høen på klostergården på Selja. Foto: EWTN, Colm Flynn
Ragnhild Aadland Høen:
Bilde
Reaksjoner fra en ekte venn av Selja
– Hva tenkte du da du leste denne saken, Ragnhild?
– Endelig kom nyheten! Gjennom lokale kontakter hadde jeg fått vite på forhånd at NIKU hadde gjort noen spennende funn under sine undersøkelser, og at kirken var mye eldre enn tidligere antatt. Men det var så hemmelig at jeg ikke kunne si det til noen. Endelig får verden også vite om denne spennende oppdagelsen som NIKU har gjort, sier Ragnhild, som er Styreleder i foreningen Venner av Selja klostergård.
– Stemmer de nye funnene overens med det du har sett og opplevet på øya?
– Absolutt. Selja er en eldgammel øy med mange hemmeligheter – med gåter som ennå ikke er løst og mysterier som ennå ikke er fravristet henne.
KLOSTERGÅRD: – Sammen med Nidaros er Selja det mest spesielle stedet i hele Norge, sier Ragnhild Helena Aadland Høen. Foto: privat
Som katolikk er det mer naturlig for meg å stole på Kirkens fortellinger om Selja enn det kanskje er for vitenskapsmenn. Våre kilder sier at kong Olav Tryggvason lot bygge Sunniva-kirken på Selja. Derfor er det så gøy når NIKU gjør konkrete funn som går i retning av å bekrefte det Kirken alltid har sagt. Kirkeetableringen på Selja er kongelig, og eldre enn tidligere antatt, faktisk er den så gammel at det ikke kan utelukkes at dette er selve kirken som Olav Tryggvason bygde. Jeg får litt samme følelsen som da eksterne vitenskapsfolk gjorde undersøkelser på Olavsbeinet i St. Olav og fant ut at alt som de kan undersøke stemmer. Det er fascinerende og gøy!
Bilde
– Hvilke konsekvenser kan denne oppdagelsen få?
– Den hellige øya Selja har i mange år sovet i en Tornerose-søvn. Hun er på mange måter en uoppdaget skjønnhet, en skatt ute i havet, som bare få har fått del i så langt. Men vi ser at ruinene er i ferd med å våkne og riste støvet av seg nå, slik ordføreren i Selje kommune skrev i sitt invitasjonsbrev til benediktinerklosteret Fontgombault i Frankrike.
Jeg har følelsen av at vi bare er i begynnelsen av en ny epoke for Selja, øya der Kirken i Norge ble født. Selja kommer til å ha en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie, sammen med Nidaros. Det er selvfølgelig stas hvis Sunniva-kirken er den første steinkirken i Norge. Men jeg er ikke så opptatt av om Nidaros eller Selja er først eller viktigst eller størst eller best. Begge er viktige. På Selja startet kristningen da Kirken ble født inn i landet vårt gjennom de første martyrenes blod. På Stiklestad ble kristningen fullendt og kristenfolket ble født. Selja er Betlehem, fødestedet. Nidaros er Jerusalem, den evige kongens stad. De to konkurrerer ikke. De utfyller hverandre. Begge er viktige, både Selja og Nidaros, både Norges kvinnelige skytshelgen, Hellige Sunniva, og vår mannlige skytshelgen, Hellig Olav. De hører sammen, og vi må holde dem sammen.
Selja er stedet der Sunniva og Olav møtes. Vi vet at Hellig Olav har knelt i bønn i Sunniva-hulen. Det var her han først satte foten på norsk jord da han i 1015 kom over havet for å bli konge av Norge. Da kom han til Sunniva-hulen, og stod her under huletaket, som Sigrid Undset med rette kaller for Norges eldste stående kirketak, sier Ragnhild Aadland Høen.
Hun ser på den siste utviklingen som en del av helligstedets oppvåkning
Bilde
PROSESJON:Det lyder lovsang og lukter røkelse når pilegrimene nærmer seg klosterruinene på Selja for å feire katolsk seljumannamesse 8. juli hvert år. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Må ha vært viet til Seljemennene
Den eldre kirken var mindre, men ble utvidet til ruinen man ser i dag. Bygningen må ansees som en av de første murte steinbygningene i landet – og kanskje den første steinkirken!
– Disse oppdagelsene understreker viktigheten av bygningsarkeologi som en integrert del av konservering på eldre bygninger for å kunne identifisere og sikre et verdifullt kildemateriale, sier Regin Meyer, forsker og arkeolog fra NIKU.
I restene av kirken er det blitt funnet konstruksjonstrekk som er karakteristisk for den angelsaksiske byggetradisjonen.
Oppdagelsene tolkes innen konteksten av nordsjøforbindelser samt kongelig etablering og utvikling av det kristne helligstedet.
Kan steinkirkens opprinnelse følges tilbake til Olav Tryggvasson og Olav Haraldssons (Hellig Olavs) erfaringer i det angelsaksiske England?
– Med hensyn til alder, må denne svært gamle kirken ha vært viet til Seljemennene. Deres opprinnelse er ukjent, men ansees å være vår tidligste kjente helgenkult. Det er derfor flott å kunne presentere resultatene 1000 år etter den angivelige etableringen av Seljumannamessen 1024 – 2024, avslutter arkeologen, og minner om at det er viktig å ikke bare stirre ned i bakken.
NORGES ELDSTE KIRKE?Benediktinerklosteret ble grunnlagt rundt 1100, og var et av Norges første klostre. Den første steinkirken som ble bygget her, kan være landets eldste i sitt slag, viser nye funn. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
FORAN PÅ HIMMELVEIEN:«I dag feirer vi ikke en historisk person som har vært død i århundrer. Vi feirer at Sta. Sunniva lever hos Gud. Vi feirer at hun ved sitt eksempel, sitt vern og sin forbønn hjelper oss frem på den Himmelveien hun selv allerede har gått.» Slik lød Den katolske kirkes offisielle hilsen ved avdukingen av Sunniva-statuen i 2013.
Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene.
Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae». Hun er skytshelgen for Norge, Vestlandet, Bergen, unge kvinner og sjøfarende.
Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024.
I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på øya Selja i år 997.
Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted. Her ble Kirken i Norge født gjennom martyrenes blod.
