Jubelåret 2025: Under 100 dager til åpningen

IMG_20240909_151302.jpg

KUNNGJØRING: Erkebiskop Rino Fisichella (til venstre) leser fra pavens jubelårsbulle under et seminar ved Det pavelige universitet av Det hellige kors i Roma, 9. til 14. september 2024. Foto: Øyvind J.V. Evenstad

 

I 2025 feirer Den katolske kirke sitt 27. ordinære jubelår med en rekke arrangementer, inkludert nordisk valfart til Roma i februar. Erkebiskop Rino Fisichella har ansvar for jubelåret, som har mottoet «Håpets pilegrimer», og forteller hva det innebærer. Det er under 100 dager til paven innleder jubelåret ved å åpne Den hellige dør i Peterskirken på julaften, og tilbyr fullstendig avlat til dem som besøker basilikaen.

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

– Hvis du ikke forstår bullen, vil du ikke forstå jubelåret.

Det sier erkebiskop Salvatore «Rino» Fisichella om bullen Spes non confundit («Håpet skuffer ikke»), kunngjort av pave Frans i mai 2024. Bullen fungerer som en utlysning av det nært forestående jubelåret 2025, som skal feires i Roma og av Den katolske kirke i hele verden.

 

Les mer

 

Erkebiskop Fisichella er pro-prefekt for nyevangelisering i Dikasteriet for evangelisering og var tidligere president for Det pavelige råd for nyevangelisering, inntil rådet ble en del av det nye dikasteriet i 2022. Han bidro til å organisere det store jubelåret i år 2000, og har ansvar for gjennomføringen av jubelåret 2025.

Han talte om jubelåret på det ukeslange seminaret The Church Up Close: Covering Catholicism in the Age of Francis, avholdt fra 9. til 14. september 2024 ved Det pavelige universitet av Det hellige kors (Santa Croce) i Roma. Seminaret ble gjort mulig med støtte fra det amerikanske forlaget Our Sunday Visitor.

 

IMG_20240913_081648.jpg

NYTTIG Å VITE: Det er satt opp et «infopunkt» for jubelåret 2025 på Via della Conciliazione, den store gaten i Roma som fører til Petersplassen. Foto: Øyvind J.V. Evenstad

 

Ulike «jubileer»

Jubelåret blir høytidelig åpnet når paven åpner Den hellige dør (Porta Santa) i Peterskirken på julaften, 24. desember 2024. Hellige dører vil også bli åpnet i de tre andre pavelige basilikaene: Laterankirken, Santa Maria Maggiore og Pauluskirken utenfor murene. Til forskjell fra Barmhjertighetens år i 2016, skal det ikke åpnes tilsvarende dører i kirker rundt om i verden.

Deretter følger en rekke arrangementer eller «jubileer» i Roma for ulike grupper av troende: for kommunikasjonsverdenen i januar, for kunstnere og diakoner i februar, for syke og helsearbeidere i april, for arbeidsfolk, entreprenører og musikkorps i mai, for idrettsfolk og prester i juni, for ungdom i juli og august, for kateketer i september, og så videre.

 

cq5dam.web.1280.1280.jpeg

FULL KALENDER: Dette er en oversikt over de ulike arrangementene i løpet av jubelåret. Les mer på jubelårets nettside og nederst i saken.

 

På spørsmål om hvorvidt Den salige Carlo Acutis vil bli helligkåret av pave Frans i forbindelse med jubileet for ungdom, svarer erkebiskop Fisichella at det fremdeles er usikkert.

– Jeg håper at det også blir en anledning til helligkåring av Den salige Pier Giorgio Frassati. Disse to er to ulike forbilder for unge mennesker, sier han.

Siden 2025 også er 1700-årsjubileet for det første konsilet i Nikea i år 325, skal det bli avholdt økumeniske arrangementer for kristne i løpet av året. I den anledning har pave Frans uttrykt et ønske om å reise til Tyrkia og besøke den ortodokse patriarken Bartolomeus av Konstantinopel.

 

Les mer

 

Kulturelle innslag

Jubelåret 2025 blir forberedt med kulturelle innslag i Roma. En utstilling med malerier av El Greco ble avholdt i september 2023. En annen utstilling med Salvador Dalís maleri av Jesus på korset og relikviene til mystikeren som inspirerte ham, Den hellige Johannes av korset, ble avholdt i juni 2024. I november skal det avholdes en utstilling med Den hvite korsfestelse av Marc Chagall.

 

Kristus av den hellige Johannes av korset.jpg

PÅ UTSTILLING: Salvador Dalís berømte maleri av korsfestelsen, basert på en skisse av Den hellige Johannes av korset (til høyre). Foto: iubilaeum2025.va

 

I tillegg er det planlagt flere konserter. Virtuosi-orkesteret fra Kyiv i Ukraina spilte Antonín Dvořáks niende symfoni, «Fra den nye verden», i Roma i desember 2023. Flere konserter skal bli satt opp mot slutten av året 2024.

 

Les mer

 

Jubelåret i Norge

Dette betyr ikke at Roma får hele jubelåret for seg selv.

– Jubelåret vil bli feiret på en spesiell måte i Roma, men det skal også feires rundt om i verden, sier erkebiskop Fisichella.

Han forteller at hver bispekonferanse i verden skal ha mottatt en liturgisk bok med ritualet for den høytidelige åpningen og avslutningen av jubelåret. Dette bør utføres av hver biskop i sin egen katedral (domkirke), sier han.

Den nordiske bispekonferansen arrangerer dessuten valfart og jubelårsprogram for nordiske pilegrimer i Roma fra 1. til 3. februar 2025. Programmet inkluderer en audiens med paven i Vatikanet, og det planlegges en messe på norsk foran Olavsalteret i San Carlo al Corso-kirken.

 

Olavsalter.8409cc70-3c80-49c7-8b2c-f6ecc0c49731.jpeg

NORDISK VALFART: Her, foran Olavsalteret i San Carlo al Corso-kirken i Roma, skal det etter planen feires messe på norsk under jubelåret 2025. Foto: katolsk.no 

 

Les mer

 

Håpets pilegrimer

Jubelåret 2025 har «Håpets pilegrimer» (Peregrinantes in Spem) som offisielt motto, og håp som overordnet tema. Hvorfor trenger vi et jubelår om håp?

– Menneskeheten i dag trenger håp. Vi snakker ofte om tro og kjærlighet, men vi glemmer håp, sier erkebiskop Fisichella.

 

Les mer

 

Han viser til den franske dikteren Charles Péguys beskrivelse av tre søstre som symboler på de teologale (guddommelige) dyder: tro, håp og kjærlighet. Håp er søsteren som blir oversett, men som tar sine søstre – tro og kjærlighet – i hendene og fører dem inn i fremtiden. Håp er alltid fremtidsrettet, understreker erkebiskopen, og det største håpet ser frem mot oppstandelsen.

– Når vi snakker om håp, må vi snakke om det evige liv. Hvor ofte hører vi prester snakke om det i prekener, selv i begravelser? Det er som om vi ikke lenger tror på det, sier han.

 

Den katolske kirkes katekisme om de guddommelige dyder

«De guddommelige dyder begrunner, besjeler og kjennetegner kristnes moralske handlemåte. De preger og gir liv til alle moralske dyder. Av Gud inngydes de i de troendes sjel for å sette dem i stand til å te seg som Guds barn og fortjene evig liv. De er pantet på at Den Hellige Ånd er til stede og handler i menneskets evner. Det finnes tre teologale (guddommelige) dyder: tro, håp og kjærlighet» (KKK 1813).

 

Siden begynnelsen av jubelårenes historie, har det viktigste i jubelåret vært å dra på pilegrimstur til Roma, nærmere bestemt til Peters og Paulus’ graver. Erkebiskop Fisichella forklarer hva det vil si å være en håpets pilegrim, mer spesifikt.

– Alle går, men hvis du ikke har en retning, et mål å nå frem til, da er du ingen pilegrim, sier han.

Håp gir nettopp en slik retning og et slikt mål, men det er ikke alt. Erkebiskopen understreker at håpet er en person, og siterer Paulus’ første brev til Timoteus: «Kristus Jesus, vårt håp» (1 Tim 1,1). Å være «håpets pilegrimer» er altså å gå sammen med Jesus, som ikke er en abstrakt idé. Han er «en historisk person som levde for 2000 år siden.»

 

NTB_XAKvgee5-kQ.jpg

PILEGRIMSMÅL: Erkebiskop Fisichella sammen med pave Frans før en messe ved Peters grav i Peterskirken, 25. oktober 2018. Foto: NTB / Reuters, Alessandro Bianchi

 

Erkebiskop Fisichella har for øvrig satt sammen en antologi eller samling med tekster om håp av ulike forfattere. Den ble utgitt tidligere i år med tittelen «Sperare per tutti». Parole umane sulla speranza («Håp for alle». Menneskelige ord om håp), og finnes foreløpig kun på italiensk.

 

Les mer

 

Håpefulle tegn

Ankeret er et kjent symbol på håp i kristen kunst. Ifølge erkebiskop Fisichella ble det først funnet på tidlige kristne graver i katakombene, som et uttrykk for håpet på oppstandelsen. Ankeret symboliserer trygghet og fasthet, som det blir beskrevet i brevet til hebreerne: «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen» (Hebr 6,19). 

Dette forklarer logoen til jubelåret 2025. Den er nemlig en fremstilling av pilegrimer fra de fire verdenshjørner som sammen holder fast i et anker, med et kors på toppen for å symbolisere Jesus Kristus. I samme ånd er det skrevet en jubelårsbønn og en «salme» for jubelåret, som begge er blitt oversatt til flere språk.

 

Bønn for jubelåret 2025

Far i himmelen,
må troen du har gitt oss
på din Sønn, Jesus Kristus, vår bror,
og kjærlighetens flamme,
som Den Hellige Ånd tenner i våre hjerter,
vekke i oss det salige håp
om ditt rikes komme.

Må din nåde forvandle oss
til flittige såmenn av evangeliets frø.
Må både menneskeheten og hele kosmos forvandles
i det sikre håp
om en ny himmel og en ny jord,
når ondskapens makter er beseiret
og din herlighet skinner for alltid.

Må jubelårets nåde
vekke i oss, håpets pilegrimer,
en lengsel etter himmelens skatter.
Må den samme nåde spre
vår Frelsers glede og fred
over hele jorden.
Til deg, vår evig velsignede Gud,
være lov og ære i all evighet.

Amen

Dette er en uoffisiell oversettelse.

 

Hør salmen for jubelåret på engelsk

 

– Vi er kalt ikke bare til å kunngjøre håp, men til å gi håpefulle tegn for å sikre at håpet er synlig og håndgripelig, sier erkebiskop Fisichella. Han viser til avsnitt nr. 7 i den pavelige bullen som utlyser jubelåret.

 

Spes non confundit om håpefulle tegn

«Foruten å ta til oss håpet om Guds nåde, er vi også kalt til å oppdage det i de tidens tegn som Herren tilbyr oss. Som Det annet vatikankonsil fastslår, er det ‘til enhver tid Kirkens plikt å granske tidens tegn og tyde dem i Evangeliets lys. Således vil den kunne svare på menneskenes stadig tilbakevendende spørsmål om meningen med det nåværende og det kommende liv, og deres innbyrdes forhold’ [Gaudium et Spes, nr. 4]. Det er derfor nødvendig å rette oppmerksomheten mot alt det gode som finnes i verden, for ikke å falle for fristelsen til å la oss overvelde av ondskapen og volden. Men tidens tegn, som innbefatter menneskehjertets lengsel, er også i behov av Guds frelsende nærvær. De må bli forvandlet til håpefulle tegn» (Spes non confundit, nr. 7).

Dette er en uoffisiell oversettelse.

 

Hvordan kan man konkret gi håpefulle tegn? Erkebiskopen svarer at det kan gjøres både kollektivt og individuelt:

– Hver enkelt person kan være et håpefullt tegn ved å snakke med noen som er skuffet, som ikke har noe håp for fremtiden. Så mange håpefulle tegn du kan gi! Når vi snakker om håp, er det en anledning til evangelisering.

Kirken, eller grupper innad i Kirken, kan også gjøre mye sammen. Erkebiskop Fisichella viser til et verdensomspennende prosjekt for å bygge hus for hjemløse: «13 Houses». Prosjektet er inspirert av Den hellige Vincent de Paul, som i 1643 fikk penger av kong Ludvig XIII og brukte dem på å bygge 13 hus. Bare i Europa finnes det i dag slike hus i land som Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Spania, Storbritannia, og så videre – for ikke å nevne land i andre verdensdeler.

 

Les mer

 

Konsiltekster og bønn som forberedelse

Erkebiskop Fisichella forteller at paven ba om at det skulle være to år med forberedelser i forkant av jubelåret 2025, hvert med sitt tema.

 

Jubelåret forberedes.jpg

GODT FORBEREDT: Erkebiskop Rino Fisichella (til høyre) og mgr. Graham Bell presenterer ressurser for jubelåret på en pressekonferanse i Vatikanet, tirsdag 9. mai 2023. Foto: Vatican Media

 

Det første forberedelsesåret, 2023, handlet om å gjenoppdage de fire konstitusjonene (de viktigste læredokumentene) fra Det annet vatikankonsil: Sacrosanctum ConciliumLumen GentiumDei Verbum og Gaudium et Spes. I den forbindelse utga Vatikanet en rekke bøker med forklaringer av konsilets tekster i lommeformat.

– 60 år etter konsilet lever vi enten med misforståelser eller total uvitenhet om dets lære, sier erkebiskopen for å forklare behovet for denne utgivelsen.

 

Det annet vatikankonsils fire konstitusjoner

1. Konstitusjonen Sacrosanctum Concilium («Det hellige konsil») om den hellige liturgi (4. desember 1963)

2. Den dogmatiske konstitusjon Lumen Gentium («Folkenes lys») om Kirken (21. november 1964) 

3. Den dogmatiske konstitusjon Dei Verbum («Guds ord») om Guds åpenbaring (18. november 1965) 

4. Den pastorale konstitusjon Gaudium et Spes («Glede og håp») om Kirken i verden av i dag (7. desember 1965) 

 

Det andre forberedelsesåret, 2024, skulle være «Bønnens år». Åtte små bøker av ulike forfattere og en generell veiledning om bønn, Lær oss å be, ble utgitt. I tillegg startet pave Frans en «bønneskole» der han besøker forskjellige grupper og snakker med dem om ulike typer bønn: takksigelse, bønn om barmhjertighet, forbønn, bønn i familien og kontemplativ bønn.

 

Les mer

  

Gammel tradisjon

Jubelåret 2025 blir nummer 27 i rekken siden år 1300, da en gammel tradisjon med å feire jubelår ble tatt opp igjen av pave Bonifatius VIII. Det var ikke pavens idé, men kom som følge av et ønske fra det romerske folk om fullstendig avlat for det nye århundret.

– Vi ønsker å bevare denne folkelige konteksten, sier erkebiskop Fisichella.

 

Giotto,_bonifacio_VIII_proclama_il_giubileo_del_1300,_frammento_02.jpg

FRA GAMMELT AV: Pave Bonifatius VIII utlyser det første jubelåret i 1300 med bullen Antiquorum habet fida relatio. Freske av Giotto i Laterankirken

 

Barmhjertighetens år i 2016 var et ekstraordinært jubelår, som ikke er noe nytt, men 2025 blir det første ordinære jubelåret siden år 2000. Det neste blir antakelig i 2050. Siden jubelåret 1475 har det nemlig blitt utlyst jubelår hvert 25. år i stedet for hvert 50. år, slik det var i begynnelsen.

 

Les mer

 

Det har ikke vært ett felles innhold på tvers av jubelårene, bortsett fra tilbudet om avlat for dem som besøker de hellige dørene i Roma. Jubelåret 1950 handlet for eksempel om gjenoppbygging etter andre verdenskrig, jubelåret 1975 om Kirkens enhet og det store jubelåret i år 2000 om «Kristus i går, i dag og til evig tid» (jf. Hebr 13,8). 

Hva er avlat (indulgentia)? Erkebiskopen forklarer ordet slik: «Avlat er synonymt med barmhjertighet.» Det handler om at Gud i sin barmhjertighet ettergir den timelige (jordiske) straff som fortsatt tilkommer oss for synder som allerede er tilgitt.

 

Den katolske kirkes katekisme om avlat

«Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut, ettergivelse som den troende med den rette innstilling kan oppnå på visse betingelser gjennom en handling fra Kirkens side som, i egenskap av gjenløsningens forvalter, fordeler og ved sin myndighet anvender den skatt av godtgjørelser Kristus og de hellige har vunnet».

«Avlat er delvis eller fullstendig, alt etter som den helt eller delvis fritar for den timelige straff som skal sones for synd» (KKK 1471).

 

Jubelår i Det gamle testamente

Selve konseptet om et «jubelår» kommer fra Det gamle testamente, nærmere bestemt Tredje Mosebok: «Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt» (3 Mos 25,10). Bullen Spes non confundit viser til dette skriftstedet i avsnitt nr. 10 og nr. 16.

 

NTB_LIMeUFcAv5w.jpg

ROP UT FRIHET: I Det gamle testamente ble jubelåret utlyst ved at levittene blåste i trompeter (i virkeligheten en sjofar eller et bukkehorn). Foto: NTB / Reuters, Ammar Awad

 

Ifølge erkebiskop Fisichella er det tvilsomt om et slik jubelår faktisk ble gjennomført hvert 50. år i det gamle kongeriket Israel, med tanke på hvor radikalt det skulle være: alle slaver skulle frigjøres og all gjeld skulle slettes.

Han kan imidlertid røpe at han nylig ble kontaktet av Verdensbankens italienske representant, som ville snakke om muligheten for å imøtekomme pave Frans’ oppfordring om å slette gjelden til såkalte utviklingsland. Det gjenstår å se om denne dialogen vil føre til noe, og i så fall hva.

 

Les mer

 

Hold deg oppdatert!

Det beste stedet å finne mer informasjon er på jubelårets offisielle nettside: iubilaeum2025.va (tilgjengelig på engelsk, italiensk, spansk, fransk, tysk, portugisisk, polsk, kinesisk og arabisk). Det første man ser på siden er en nedtelling til åpningen av jubelåret om under 100 dager. Det finnes også en app man kan laste ned på mobilen: Iubilaeum25. Der kan man lære mer om jubelåret, holde seg oppdatert på arrangementer, melde seg som frivillig og registrere seg som pilegrim.

 

Kalender for jubelåret 2025

24. desember 2024: Åpning av Den hellige dør i Peterskirken

24.–26. januar 2025: Jubileum for kommunikasjonsverdenen

8.–9. februar 2025: Jubileum for væpnede styrker, politi og sikkerhetspersonell

15.–18. februar 2025: Jubileum for kunstnere

21.–23. februar 2025: Jubileum for diakoner

8.–9. mars 2025: Jubileum for frivillighetsverdenen

28. mars 2025: 24 timer for Herren

28.–30. mars 2025: Jubileum for Barmhjertighetens misjonærer

5.–6. april 2025: Jubileum for de syke og helsearbeidere

25.–27. april: Jubileum for tenåringer

28.–29. april: Jubileum for mennesker med funksjonsnedsettelser

1.–4. mai 2025: Jubileum for arbeidere

4.–5. mai 2025: Jubileum for entreprenører

10.–11. mai 2025: Jubileum for musikkorps

16.–18. mai 2025: Jubileum for kirkelige brorskap

30. mai–1. juni 2025: Jubileum for familier, barn, besteforeldre og eldre

7.–8. juni 2025: Jubileum for kirkelige bevegelser, foreninger og nye fellesskap

9. juni 2025: Jubileum for Den hellige stol

14.–15. juni: Jubileum for idrett

20.–22. juni 2025: Jubileum for myndigheter

25. juni 2025: Jubileum for biskoper

25.–27. juni 2025: Jubileum for prester

28. juni 2025: Jubileum for østlige kirker

28. juli–3. august 2025: Jubileum for ungdom

20. september: Jubileum for rettferdighet

26.–28. september 2025: Jubileum for kateketer

4.–5. oktober 2025: Jubileum for migranter

8.–9. oktober 2025: Jubileum for det gudviede liv

18.–19. oktober 2025: Jubileum for misjon

31. oktober–2. november 2025: Jubileum for utdanningsverdenen

16. november 2025: Jubileum for de fattige

21.–23. november 2025: Jubileum for kor

14. desember 2025: Jubileum for fanger

 

Les mer