Mandag 25. november 2024 publiserte Vatikanet et notat av pave Frans om sluttdokumentet fra synoden om synodalitet, som ble avsluttet 27. oktober. Les hele teksten nedenfor.
Notat fra Den hellige far Frans om sluttdokumentet fra Bispesynodens 16. ordinære generalforsamling
På ulike øyeblikk langs den synodale vei, som jeg innledet i oktober 2021, har vi lyttet til hva Den Hellige Ånd sier til Kirken i denne tiden.
Sluttdokumentet fra Bispesynodens 16. ordinære generalforsamling samler fruktene av en reise som er formet av å lytte til Guds folk og av hyrdenes dømmekraft. Ved å la seg opplyse av Den Hellige Ånd er hele Kirken blitt kalt til å tolke sin erfaring og identifisere hvilke skritt som må tas for å leve i fellesskap, oppnå deltakelse og fremme misjonen som Jesus Kristus har betrodd den. Den synodale vei, som begynte i de lokale kirkene, gikk deretter gjennom de nasjonale og kontinentale fasene og førte til feiringen av Bispesynodens forsamling i de to sesjonene i oktober 2023 og oktober 2024. Nå fortsetter reisen i lokalkirkene og deres grupperinger, med verdsetting av sluttdokumentet som ble stemt over og godkjent i alle sine deler av forsamlingen den 26. oktober. Også jeg godkjente det, og med min underskrift beordret jeg at det skulle publiseres. Jeg sluttet meg dermed til forsamlingens «vi», som gjennom sluttdokumentet henvender seg til det hellige og troende Guds folk.
Kirken [er] blitt kalt til å tolke sin erfaring og identifisere hvilke skritt som må tas for å leve i fellesskap, oppnå deltakelse og fremme misjonen som Jesus Kristus har betrodd den.
Med erkjennelse av verdien av den synodale reisen som er fullført, overleverer jeg nå til hele Kirken de pekepinnene som finnes i sluttdokumentet, som en gjengivelse av det som har modnet i løpet av disse årene, gjennom lytting og skjelning, og som en autoritativ veiledning for dens liv og misjon.
Sluttdokumentet vil utgjøre en del av Peters etterfølgers ordinære lære (jf. EC 18 § 1; KKK 892), og som sådan ber jeg om at det blir tatt imot. Det representerer en form for utøvelse av biskopen av Romas autentiske læreembede, med noen nye trekk som likevel samsvarer med det jeg hadde anledning til å påpeke den 17. oktober 2015, da jeg uttalte at synodalitet er den riktige tolkningsrammen for å forstå det hierarkiske embedet.
Da jeg godkjente dokumentet den 26. oktober, sa jeg at det ikke var strengt normativt, og at anvendelsen av det ville kreve ulike former for mediering. Dette betyr ikke at det ikke forplikter kirkene til å treffe beslutninger som er i samsvar med dets pekepinner. De lokale kirkene og kirkelige grupperinger er nå forpliktet til å implementere de autoritative pekepinnene i dokumentet i ulike sammenhenger, gjennom prosesser for skjelning og beslutningstaking som er fastsatt i loven og i selve dokumentet. Jeg la også til at det ville ta tid å komme frem til valg som involverer Kirken som helhet. Dette gjelder særlig for temaene som er overlatt til de ti studiegruppene, der andre kan bli lagt til med sikte på nødvendige beslutninger. Avslutningen av Bispesynodens 16. ordinære generalforsamling markerer ikke slutten på den synodale prosessen.
Da jeg godkjente dokumentet den 26. oktober, sa jeg at det ikke var strengt normativt, og at anvendelsen av det ville kreve ulike former for mediering. Dette betyr ikke at det ikke forplikter kirkene til å treffe beslutninger som er i samsvar med dets pekepinner.
Jeg gjentar her med overbevisning det jeg antydet på slutten av den sammensatte synodale veien som førte til promulgeringen av Amoris Laetitia (19. mars 2016): «Ikke alle diskusjoner om læremessige, moralske eller pastorale spørsmål trenger å bli avgjort ved læreembedets inngripen. Enhet i lære og praksis er absolutt nødvendig i Kirken, men dette utelukker ikke ulike måter å tolke enkelte aspekter av denne læren på, eller å trekke visse konsekvenser av den. Slik vil det alltid være, ettersom Ånden leder oss til hele sannheten (jf. Joh 16,13), inntil han fører oss helt inn i Kristi mysterium og setter oss i stand til å se alt slik han gjør. Hvert land eller hver region kan dessuten søke løsninger som er bedre tilpasset deres kultur og som tar hensyn til deres tradisjoner og lokale behov» (AL 3).
Sluttdokumentet inneholder også pekepinner som, i lys av dets grunnleggende prinsipper, allerede nå kan implementeres i de lokale kirkene og grupperinger av kirker. Det må tas hensyn til de ulike kontekstene, hva som allerede er gjort og hva som gjenstår å gjøre for å lære og utvikle stadig bedre den stilen som passer den misjonerende, synodale Kirken.
I mange tilfeller dreier det seg om effektivt å implementere det som allerede er fastlagt i gjeldende lovverk (kirkeretten), både det latinske og det østlige. I andre tilfeller vil det være mulig å gå videre, gjennom en synodal skjelning og innenfor rammen av de muligheter som sluttdokumentet angir, til en kreativ aktivering av nye former for tjeneste og misjonerende handling, der man eksperimenterer og evaluerer erfaringer. I rapporten som er forespeilet for ad limina-besøk, skal hver biskop sørge for å rapportere om hvilke valg som er gjort i den lokale kirke som er ham betrodd i forhold til det som er angitt i sluttdokumentet, hvilke vanskeligheter man har støtt på, og hva resultatene har vært.
I mange tilfeller dreier det seg om effektivt å implementere det som allerede er fastlagt i gjeldende lovverk (kirkeretten), både det latinske og det østlige. I andre tilfeller vil det være mulig å gå videre.
Oppgaven med å følge opp «implementeringsfasen» av den synodale reisen, på grunnlag av retningslinjene som sluttdokumentet gir, er overlatt til synodens generalsekretariat sammen med dikasteriene i den romerske kurie (jf. EC 19–21).
Den katolske kirkes synodale vei, som også er inspirert av ønsket om å fortsette reisen mot full og synlig kristen enhet, «trenger [nå] at våre felles ord blir ledsaget av handling» (Avslutningshilsen til Bispesynodens 16. ordinære generalforsamling, 26. oktober 2024). Måtte Den Hellige Ånd, den Oppstandnes gave, opprettholde og veilede hele Kirken på denne reisen. Måtte han, som er harmoni, fortsette å fornye Kirken med evangeliets kraft, forvandle den og lede den til fullkommen forening med sin Brudgom (jf. LG 4). For Ånden og bruden sier til Herren Jesus: «Kom» (jf. Åp 22,17).
24. november 2024
Høytiden for vår Herre Jesus Kristus, universets konge (Kristi kongefest)
Frans
Dette er en uoffisiell oversettelse ved katolsk.no
Les mer
- Notatet på Vatikanets nettside (engelsk)
- Vatican News: Pave Frans’ ord ved avslutningen av synoden
- Pavens preken på Kristi kongefest
