Målet er å gjøre dokumentene tilgjengelige for offentligheten frem mot jubileet for slaget på Stiklestad i 2030. Avtalen er et resultat av et unikt samarbeid hvor Vatikanet ønsker å åpne sine arkiver, og det norske prosjektet er en av pilotene.
– Erfaringene med Landslovsjubileet viser at interessen for denne delen av norsk historie er enorm ute blant folk, sier nasjonalbibliotekar Sira Myhre.
Vatikanbiblioteket og -arkivet inneholder dokumenter av avgjørende betydning for forståelsen av norsk historie. Nasjonalbiblioteket ønsker å gjøre disse kildene tilgjengelige for det norske folk til nasjonaljubileet i 2030, gjennom digitalisering, transkripsjon og oversettelse til moderne norsk.
Vatikanbiblioteket og -arkivet ser dette som et viktig prosjekt for å dokumentere et lands tidlige historie ved å gjøre Vatikanets dokumenter offentlig tilgjengelige.
Paven møtte opp
Avtalen mellom Vatikanet og Nasjonalbiblioteket ble signert i en seremoni 15. november i forbindelse med konferansen Libraries in Dialogue, hvor til sammen 23 ulike bibliotek fra hele verden deltok. Konferansen markerer starten på Vatikanets arbeid med å åpne sine arkiver, og det norske Nasjonalbiblioteket er en av rådgiverne. Initiativet ble tatt av pave Frans, og konferansen ble avsluttet med et lukket møte hvor paven møtte og talte til delegatene.
Bakgrunn for samarbeidet
- Vatikanets apostoliske arkiv er en av verdens viktigste historiske kildebanker. Det inneholder unik dokumentasjon om norsk historie før reformasjonen og til en viss grad også under motreformasjonen på 1500- og 1600-tallet. Mange av disse dokumentene er kun delvis transkribert eller oversatt, og svært få er tilgjengelige for den norske allmennheten på moderne norsk.
- I arkivene finnes dokumenter om Norges historie fra opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros på midten av 1100-tallet til reformasjonen på 1500-tallet. Religiøse og politiske konflikter etter reformasjonen gjorde den katolske kirkens historie mindre kjent i norsk historie. Dette skaper en mulighet for å bruke kildene til å fortelle nye historier, omtolke fortiden og utvide grunnlaget for forskning på Norges historie.
- Mange av kildene ble transkribert og oversatt på 1800-tallet; flere ble registrert i et skandinavisk prosjekt på 1920- og 1930-tallet. Disse er delvis tilgjengelige i Norge for dem som kan lese latin eller er kjent med arkivene. Men nyere forskning har vist at transkripsjoner og oversettelser fra 1800-tallet kan være upresise. I tillegg er få av dokumentene oversatt i sin helhet, noe som begrenser uavhengig tolkning.
- Nasjonalbiblioteket ønsker å digitalisere, transkribere og oversette alle dokumenter om norsk historie i Vatikanets arkiv og gjøre dem tilgjengelige på både latin og norsk basert på moderne prinsipper for digitale biblioteker. Dette vil gi forskere og allmennheten en unik mulighet til å fordype seg i norsk historie og den katolske kirkens betydning. Prosjektet vil også fungere som en internasjonal modell for hvordan kilder kan skape interesse for historie og legge grunnlaget for ny forskning.
- Nasjonaljubileet i Norge i 2030, som feirer sammensmeltingen av statlig og kirkelig makt i middelalderen og minnet om Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige, gir en unik anledning for et slikt prosjekt. Nasjonalbiblioteket vil koordinere og finansiere prosjektet i perioden 2025–2030.
