Fredag 31. januar, under Oslo katolske bispedømmes valfart til Roma i anledning jubelåret 2025, holdt biskop Fredrik Hansen foredraget «Den katolske kirke i Norge mot 2030: En visjon» ved Det pavelige teutonske kollegium Santa Maria dell’Anima.
– Hva er din visjon for Kirken i Norge frem mot 2030?
– Jeg må innrømme at jeg ikke har noen helhetlig visjon, sier biskop Hansen.
– Jeg er ikke biskop av Oslo og taler ikke på vegne av hele Kirken i Norge. Siden jeg ble fortalt at jeg skulle bli koadjutorbiskop, har jeg tenkt og tenkt. Jeg har noen ideer, men ingen fasitsvar. Derfor bruker jeg disse første månedene til å stille spørsmål, og til å invitere mange til å tenke sammen med meg rundt det som er Kirkens virkelighet i dag og Kirkens fremtid.
En veldig tydelig visjon for Kirkens fremtid i Norge må man nok vente et par år før jeg skal snakke om.
– Jeg har hatt mye glede av samtalene jeg allerede har hatt med biskop Eidsvig, og har nå også begynt individuelle samtaler med alle prestene i bispedømmet, fortsetter han.
– Alt dette er til stor hjelp for meg, for da fortsetter min tenkning rundt dette. Men en veldig tydelig visjon for Kirkens fremtid i Norge må man nok vente et par år før jeg skal snakke om. Det er mange som vet mye mer enn meg, fordi jeg har vært lenge borte.
Koadjutorbiskopen sier at han også har hatt flere gode samtaler med biskop Erik Varden, som han har kjent siden 2007.
– Vi tenker veldig likt om Kirken og hva vi står overfor av utfordringer. Samtidig er vi veldig forskjellige mennesker. Biskop Varden har nå en serie om ørkenfedrene (Desert Fathers in a Year), mens jeg føler meg mer hjemme i den kanoniske administrasjon av Kirken.
Veien mot Olavsjubileet
Søndag 26. januar ble det kunngjort at biskop Hansen er medlem av de norske katolske biskopenes nasjonale koordinasjonsråd for Olavsjubileet i 2030.
– Hvilke planer er foreløpig lagt for feiringen av jubileet?
– Det er tydelig fra biskopenes side at koordinasjonsrådet skal koordinere, ikke drive aktiviteter eller styre initiativer, men heller sørge for en nasjonal struktur rundt det hele. Det er allerede flere veldig positive initiativer som når blir planlagt.
Det er naturlig at vi innleder veien mot 2030 ved å begynne der Olavs liv begynte.
Som et eksempel nevner biskopen at Oslo katolske bispedømme vil arrangere en valfart til Ringerike før Olsok i år.
– Det var der Hellig Olav kom fra, og det er naturlig at vi innleder veien mot 2030 ved å begynne der Olavs liv begynte. Begivenheter som dette blir meldt inn til koordinasjonsrådet, som vil utarbeide en stor nasjonal kalender.
Tanken med den nasjonale kalenderen er at folk i Oslo, Trondheim, Tromsø og andre steder kan holde seg oppdatert på hva som skjer over hele landet, forklarer biskop Hansen.
– Hvordan kan vi, som enkeltpersoner og som kirke, forberede oss til jubileet?
– For det første, å ta vår egen tro og vårt eget trosliv på alvor. Vi kommer godt i gang med det i dette jubelåret. Olavsjubileet i 2030 handler selvsagt om Olav den hellige, men det handler også om den troen han ønsket skulle prege det norske folk og som han kom med som misjonskonge.
Enhver helgen har noe å lære oss og kan bidra med den inspirasjonen vi trenger, eller gi oss et lite dytt i vårt trosliv.
Biskop Hansen sier at han er veldig glad for oppfordringen til å lære mer om troen og bli bedre kjent med den, som kom i de nordiske biskopenes hyrdebrev om jubelåret.
– For det andre, å bli bedre kjent med Olav den hellige. Enhver helgen har noe å lære oss og kan bidra med den inspirasjonen vi trenger, eller gi oss et lite dytt i vårt trosliv. For det tredje, å ta del i det som nå vil skje i forberedelsene til 2030. Det er mye som vil finne sted, i ulike deler av landet og til ulike tidspunkter.
– Hvilken rolle kan Hellig Olav spille i Kirkens liv i dag?
– Olav den hellige vil være viktig i årene som kommer, som en støtte og hjelp i vårt arbeid med å styrke våre menigheters enhet og Kirkens enhet i Norge. Vi gledes over å ha katolske tradisjoner, fromhetsøvelser og katolske uttrykk fra veldig mange land i alle deler av verden.
– Samtidig er det viktig at det er noe som holder oss sammen, noe som preger oss som Den katolske kirke i Norge. Der kan Olav spille en nøkkelrolle, som vårt lands skytshelgen og den som befestet den katolske tro i Norge.
Det er også vårt oppdrag i dag at den katolske tro og vår forkynnelse av troen skal spille en rolle i Norge.
Biskopen ser for seg en katolsk identitet i Norge som ikke er «snevert norsk», men som alle kan samles om og være en del av. Det handler om tro, tilhørighet til Kirken og enhet med paven og biskopene, men også om spesifikke trosuttrykk, for eksempel andakt til den hellige Olav.
– Jeg tror også at for hver katolikk i Norge har Olavs eksempel noe veldig konkret å vise oss. Olav kjempet, kjempet og kjempet for at Kristi kors skulle ruve i Norge. Det er også vårt oppdrag i dag at den katolske tro og vår forkynnelse av troen skal spille en rolle i Norge. Der har vi gode forbilder, blant annet Olav den hellige.
– Jeg tenker også på den hellige Eystein som arbeidet for Kirkens struktur, enhet og frihet, og på den hellige Hallvards innsats for livet og for de svake. De har alle noe å vise oss og noe som kan støtte oss, ved sitt eksempel og ved sin forbønn.
Katolsk identitet i Norge
Tiden frem mot Olavsjubileet i 2030 kan være en tid som brukes til å styrke katolsk identitet i Norge. Men hva innebærer egentlig en slik identitet? Biskop Hansen forklarer:
– Katolsk identitet handler om både hvem vi er og hva vi har å bidra med. Jeg har pekt på at en del av det å være katolsk kristen er å se et konkret medansvar for de fattige og de som trenger vår hjelp. Det bør være et av våre mål i Den katolske kirke i Norge å arbeide for at storsamfunnet kjenner oss katolikker som en gruppe mennesker som bryr seg om andre, som er villig til å jobbe for de svake og nødlidende.
Det bør være et av våre mål i Den katolske kirke i Norge å arbeide for at storsamfunnet kjenner oss katolikker som en gruppe mennesker som bryr seg om andre.
Katolsk identitet handler naturligvis også om troslivet. Biskopen løfter frem to av sakramentene, eukaristien og skriftemålet, som tydelige eksempler på hva som står og bør stå sentralt i katolsk trosliv.
– Vi tror at Jesus har gitt oss sakramentene og at især disse to, som vi mottar regelmessig, styrker oss som troende og forener oss i et nådefellesskap som lever ut troen.
– Hvordan kan Kirken spille en mer aktiv rolle i det norske samfunnet?
– Det er en utfordring jeg gir videre til legfolket. Det er en grunnleggende forståelse i vår kirke at ansvaret for å forme samfunnet i tråd med evangeliets verdier, er en del av legfolkets kall. Kirken sier at vi skal gjøre det; vi skal bidra til samfunnets beste. Vi er en del av et samfunn og skal derfor styrke det, hjelpe det og gjøre det bedre.
Ansvaret for å forme samfunnet i tråd med evangeliets verdier, er en del av legfolkets kall.
– Jeg ser med glede på det faktum at det er stadig flere katolikker som taler inn i det norske samfunnet, gjør vår sosiallære kjent og taler ut fra den. Vi må ha mer av det, og jeg skal gjøre det jeg kan for å oppmuntre til det.
– Hvordan kan Kirken i Norge engasjere ungdom og kommende generasjoner?
– Jeg hører kontinuerlig fra våre menigheter at interessen for Den katolske kirke og den katolske tro er voksende, især blant de unge. Mange av troskursene som arrangeres, preges av yngre mennesker. Der er det noe som beveger seg, og dette må vi ta på alvor. Enhver som banker på Kirkens dør skal ikke bare se døren åpne seg, men også få svar på spørsmål og bli tatt med inn i vårt fellesskap.
Biskop Hansen uttrykker stor takknemlighet overfor prestene som tar dette på alvor, møter de unge og bruker tid på det som synes å være et voksende behov.
Jeg hører kontinuerlig fra våre menigheter at interessen for Den katolske kirke og den katolske tro er voksende, især blant de unge.
– Når det gjelder hva vi gjør internt, har vi mange av byggesteinene allerede. Vi har katekese for barn og voksne, foredrag, ulike ungdomslag og studentlag. Det som er en stadig utfordring for Kirken er å se helheten; at våre aktiviteter for de unge ikke blir enkeltstående og adskilte, men at dette er en del av et stort system som kan plukke opp alle.
– Man snakker i Kirken i dag om at vi fermer de unge ut av Kirken. Pave Frans har kalt det «avskjedssakramentet». Og så venter man i 10–15 år før de kommer tilbake for å gifte seg. Det er ingen enkle svar på dette, og derfor tror jeg vi skal se stort på det og ta i bruk alt vi kan av ulike modeller for å kunne gi troen til de unge og utruste dem.
Vi [har] mer arbeid å gjøre for å hjelpe, ikke bare unge, men alle de troende til å vite hva det vil si å være katolikk hver dag hele livet.
– Dette gjelder alle katolikker. Det er ofte jeg stiller meg spørsmålet, vet vi alle hva det betyr å leve som katolikk på mandag? Kardinal Arborelius kalte sin siste bok Hverdagsmystikk, og biskop Varden vender stadig tilbake til tanker om hvordan man kan leve et åndelig liv i det hverdagslige. Der har vi mer arbeid å gjøre for å hjelpe, ikke bare unge, men alle de troende til å vite hva det vil si å være katolikk hver dag hele livet.
Evangelisering og vekst
Biskop Erik Varden og sr. Anna Mirijam Kaschner, generalsekretær for Den nordiske bispekonferanse, har pekt på katekese og evangelisering som to viktige fokusområder for Kirken i Norden.
– Er du enig, og hva kan konkret gjøres på disse områdene?
– Jeg er enig i at for Kirken i Norden og Oslo katolske bispedømme er det viktig at vi legger vekt på evangelisering, herunder katekese. Et helt grunnleggende prinsipp for Kirken når det gjelder trosopplæring, den innledende katekese, er at det tilhører foreldrene å gjøre. Det er foreldrene som skal lære deres barn om Gud og hjelpe dem til å møte Herren. I dåpsritualet blir foreldrene spurt om de er villige til å påta seg dette oppdraget.
Dette bør føre til at Kirken styrker arbeidet for familien og voksenkatekesen, påpeker biskop Hansen. Hvis mødre og fedre kjenner troen og kan gi den videre til sine barn, er katekesen godt i gang.
– Selvsagt står Kirken beredt og vil bidra til å hjelpe foreldre i dette katekeseoppdraget, så vi må også spørre oss hva slags katekese vi ønsker å ha i våre menigheter. Vi må være var pave Frans' oppfordring til Kirken om at det å si «Vi har alltid gjort det slik» kan være hemmende for det arbeidet vi faktisk ønsker å gjøre.
Hva er det vi egentlig ønsker når vi forkynner utad? Hvem forkynner vi for, og hvordan forkynner vi?
– Det samme gjelder evangeliseringen: Hva er det vi egentlig ønsker når vi forkynner utad? Hvem forkynner vi for, og hvordan forkynner vi? Det norske samfunn blir mer og mer sekularisert, og religion spiller en mindre rolle for stadig større deler av befolkningen. Hvordan kan man forkynne troen for de som ikke bryr seg, de som ikke anser religion eller gudstro for å være relevant, eller de som er kritiske til tro og Den katolske kirke?
Koadjutorbiskopen kommer også med en viktig påminnelse:
– Evangelisering er ikke noe en biskop gjør alene. Det er hele Kirkens oppdrag. Det å tro at jeg som biskop har alle svarene, er rett og slett feil. Her må alle være med.
– Hva er den største utfordringen for Kirken i Norge i årene fremover?
– Vi har i de siste 20 årene, i det som har vært biskop Eidsvigs tid som biskop, sett enorm vekst. Det er en vekst som har vist seg på alle plan, fra antall katolikker til antall messer, dåp og så videre. Det kan være enkelt å bli blendet av tall og tenke at den veksten som har kommet, ikke minst på grunn av arbeidsinnvandring, bare vil fortsette uten at vi trenger å gjøre noe.
Det kan være enkelt å bli blendet av tall og tenke at den veksten som har kommet ... bare vil fortsette uten at vi trenger å gjøre noe.
– Det er usikkert hva fremtiden vil bringe, men vi må gjøre det vi kan for å styrke Kirken slik at vi står beredt uansett hva som kommer, fastslår biskop Hansen.
