Mgr. Fredrik Hansen vigsles: Blytungt alvor og stor glede

1. november 2024 kunngjorde Den hellige stols pressekontor at pave Frans har utnevnt mgr. Fredrik Hansen til koadjutorbiskop av Oslo. Forespørselen kom overraskende på vår kommende biskop, som sto midt i en forelesning da mobiltelefonen ringte og spørsmålet kom. Han var ikke i tvil om hva svaret skulle bli: «Roma locuta, causa finita est»; «Roma har talt, saken er avgjort».

– I etterkant har jeg tenkt mye på at oppringingen med pavens beslutning om å sende meg hjem til Oslo kom akkurat da jeg foreleste om pavens embete i Kirken, sa mgr. Fredrik Hansen til katolsk.no rett etter at utnevnelsen ble offentliggjort.

Tiden deretter har vært hektisk: Reiser mellom Oslo, Baltimore og Roma samt intens planlegging av en av Kirkens viktigste liturgier, som skal ledes av ingen ringere enn kardinalstatssekretær Pietro Parolin, Vatikanets «regjeringssjef».

– Å bli vigslet er ingen sportsbegivenhet, men likevel: Hva føler du nå?

– Jeg er temmelig rolig. Planleggingen og forberedelsene er gått som på skinner takket være mange medarbeideres gode innsats. Det er jeg takknemlig for, sier biskop-elekt.

Han gjennomførte nylig sin kanoniske retrett ved Lunden kloster, en fin og passende anledning til å be, tenke og hvile.

– Det har bidratt til at jeg kjenner på en tydelig ro. Jeg ser frem til helgen – og er spent, men vet at arrangement og seremoni er godt ivaretatt, sier mgr. Hansen, som er overbevist om at det hele blir «veldig bra».

Biskopene er apostlenes etterfølgere, Kirkens hyrder, lærere og yppersteprester. Derfor er bispeordinasjonen en begivenhet av stor kirkelig betydning.

Apostlenes etterfølgere

Alle som deltar i helgens kirkelige begivenheter, deltar i en av Den katolske kirkes viktigste liturgier: Da apostlene valgte sine medarbeidere, skjedde det i form av en liturgisk ritus med bønn og håndspåleggelse. Slik gis ordinanden den sakramentale nåde til å kunne utføre en biskops embede, oppgaver og plikter.

– Det annet vatikankonsil lærer at med bispevigslingen følger fylden av ordinasjonens sakrament. Biskopene er apostlenes etterfølgere, Kirkens hyrder, lærere og yppersteprester. Derfor er bispeordinasjonen en begivenhet av stor kirkelig betydning. I tillegg til hva ordinasjonen gjør med den enkelte, at han blir ordinert til biskop, så får Oslo katolske bispedømme en ny biskop i denne ordinasjonen – og sin fremtidige biskop, sier mgr. Hansen om helgens liturgiske klimaks – vigslingen av ham i St. Olav domkirke.

– Ordinasjon gjør deg til biskop. Men gjør den deg skikket til å være biskop?

– Både og. Vi tror at sakramentene gir den nåde som man trenger og har bruk for, for å kunne leve ut sakramentet. Vi kan sammenligne det med ekteskapets sakrament. Det gir mann og kvinne nåde til å leve ut det å være ektepar. Samtidig bygger denne nåden på det naturlige, det menneskelige. Som biskop har man bruk for en rekke egenskaper, mye kunnskap, og kapasitet til å lede. Jeg har forhåpentlig noe av dette, som nåden kan styrke. Samtidig er det ingen tvil om at jeg har mine svakheter og mangler. Jeg håper at mine medarbeidere, de troendes bønner og Guds nåde kan dekke opp for det meste.

– Hvis du skal be folk om å være spesielt oppmerksomme på noe under vielsen, hva vil det være, og hvorfor?
– Det jeg tror blir veldig tydelig i ordinasjonen, er at bispeembedet er tjenende. Man får ikke den biskoppelige myndigheten for å være «sjef», men for å gå inn i rollen som hyrde i etterfølgelsen av Den gode hyrde. Derfor får man hyrdestaven. Når ordinasjonen finner sted, holdes evangeliet over ordinandens hode, fordi han tjener Gud og Guds åpenbaring. Når litaniet synges, ligger man på gulvet, fordi man overgir seg og livet til denne tjenesten.

Bilde

Møte med St. Peter

På noen uker har mgr. Hansen gått fra å være en person i Den katolske kirke i Norges periferi – med tilholdssted i Vatikanets diplomati og siden St. Mary’s Seminary and University i Baltimore, USA – til å bli den personen «alt» dreier seg om. Det har vært litt av en overgang, bekrefter vår kommende biskop.

– Først og fremst er dagsplan og dagsrytme endret, altså hvordan ukene mine går. I diplomatiet og i seminaret var det styrt og forutsigbart, sier mgr. Hansen: Han forholdt seg til hva nuntius eller rektor sa og bestemte.

– Nå er det en kalender av en helt annen art: Besøk, møter, messer og feiringer. Det er tydelig at jeg har gått inn i en lederstilling og det forventes at jeg fatter beslutninger. Fra det helt små til det aldeles store, forteller han.

Mgr. Hansen setter pris på å komme tilbake til et bispedømme som han kjenner fra før.

– Alt er iallfall ikke nytt. Da er litt enklere å gå fra å være én av mange som underviser ved et seminar, til en som sitter ... nesten på toppen. I et bispedømme er det jo biskopen som bestemmer i siste instans – og det er mange grunner til det. Da blir også byrden tyngre, mener han.

Den raske bevegelsen oppover i hierarkiet og bortover geografisk har avstedkommet megen refleksjon de siste ukene:

– Jeg vet at spørsmålet stilles når jeg møter St. Peter: ‘Hva gjorde du for disse menneskene som ble satt i din varetekt?’ Jeg mister ikke nattesøvnen av det, men det er et stort ansvar.

Etter påske vil jeg besøke nesten alle menigheter i bispedømmet. Iløpet av året kommer dessuten besøk i klostre, menigheter og institusjoner. Når 2026 ringes inn, vil jeg ha møtt temmelig mange. 

Store liturgiske øyeblikk

En bispeordinasjon er blytungt seremonielt alvor: Tre biskoper skal vigsle, flere seremonimestere må til, et par hundre prester og ordensfolk deltar, Vatikanets «regjeringssjef» leder vigslingsmessen – og det på latin! Men det er også storartet fest.

– Hva gleder du deg mest til?

– Jeg gleder meg til mandag 20. januar, sier biskop-elekt med smil om munn og noe alvor i røst.

– Jeg har sagt til ektepar: ‘Ekteskapet er viktigere enn bryllupet’, så: Jeg ser frem til å igangsette bispegjerningen for og i bispedømmet, selv om jeg også gleder meg til feiringen. Jeg trives jo i liturgien. Dessuten vet jeg at musikere, sangere, prester, seremonimestere og andre vet hva de gjør, sier mgr. Hansen, som ser frem til at det skapes store liturgiske øyeblikk.

– Feiringen etter liturgien blir nok også minnerik. Jeg er takknemlig for at så mange kommer til å delta i feiringen, sier han. 

I Kirken er det plass til «alle, alle, alle», sier pave Frans stadig vekk. I St. Olav domkirke er det dog ikke plass til alle under selve ordinasjonen.

– Hvordan vil du møte de troende iløpet av ordinasjonshelgen – og umiddelbart efterpå?

– Én av grunnene til at vi legger opp til flere høytidelige liturgier, er at vi mangler kirkerom i Oslo som har plass til alle som ønsker å være med. Det er lagt inn kirkekaffer eller mottagelser etter alle gudstjenester, slik at jeg får mulighet til å hilse på så mange som mulig – og de får anledning til å hilse på meg, sier han, og legger til at han vil stå for mange av årets konfirmasjoner.

– Etter påske vil jeg besøke nesten alle menigheter i bispedømmet. Iløpet av året kommer dessuten besøk i klostre, menigheter og institusjoner. Når 2026 ringes inn, vil jeg ha møtt temmelig mange, forsikrer biskop-elekt. 

Han forteller at vigslingshelgen blir svært travel. Som hovedperson forventer han å bli dratt i mange retninger av mange personer – på samme tid.

– Jeg trives bedre når jeg møter de troende én til én eller i mindre grupper – og i roligere omgivelser. Det gleder jeg meg til.

 Det mest betydningsfulle vi gjør som kristne, er det eksempel livet vi lever setter for andre. Biskoper er intet unntak.   

Bilde

Intet unntak

En ordinasjon er en svært offentlig hendelse – og strømmingen av seremonien når i teorien ut til hele verden. Men den er også svært personlig: Det er ingen andre enn ordinanden som mottar den biskoppelige verdighet.

– Det er én – jeg – som blir ordinert til den yppersteprestelige verdighet, men det gjøres for Kirken. De siste gangene det var bispevielser i Norge, overtok den nye biskopen ansvar for sitt norske bispedømme (nesten) umiddelbart. I dette tilfellet viser seremonien til en fremtidig dag da jeg blir biskop av Oslo, sier biskop-elekt, som vedgår at han husker svært lite av sin diakon- og prestevigsel.

– Jeg opplevde begge deler som overveldende. Jeg håper at jeg denne gang greier å ta innover meg bispevigselen i hele dens fylde og i den detaljer, slik at jeg kan bevare opplevelsen og grunne på den i mitt hjerte, sier han.

– Hva betyr det for deg at din familie og så mange av dine venner har takket ja til å komme?

– Veldig mye. Jeg mistet min far i sommer. Min mor er for syk til å delta. Jeg savner at de ikke kan være tilstede. Min søster, annen familie og venner, de kommer. At de som har fulgt meg, er med meg på denne dagen, er viktig, sier mgr. Hansen, som finner det betryggende at så mange ønsker å ta del i feiringen og det som skjer med ham.

– Spesielt rørt er jeg over dem som kommer langveisfra, ikke minst en stor gruppe fra USA. Og i Baltimore planlegger de å følge det hele direkte på katolsk.no. De må opp i 4-tiden for å få det med seg. Det er et lite offer – som rører!

– Mange ser opp til en biskop som både en åndelig og moralsk leder. Hvordan forbereder du deg på dette ansvaret?

– Det samme gjelder til en viss grad også for en prest – og det har jeg jo noen års erfaring med! Men bispeembedet er noe annet: Han spiller en førende rolle både innad i bispedømmet og utad. Han er på et høyere plan, rett og slett. Det blir en overgang for meg, vedgår biskop-elekt, som forteller at hans mange år i diplomatiet lærte ham å være veldig forsiktig med hva han sier.

– Vi sa sjelden noe i det hele tatt i det offentlige rom. Dessuten er jeg noe sjenert av natur, så det å lede og å være først og fremst, det kan nok til tider oppleves som utfordrende, forteller han åpenhjertig før han legger til:

–  En biskop er både leder og lærer, så han må undervise – også i morallære. Da tror jeg først og fremst på å være lærer og leder ved eget gode eksempel. Det har også pavene sagt de siste tiårene. Det mest betydningsfulle vi gjør som kristne, er det eksempel livet vi lever setter for andre. Biskoper er intet unntak.   

Her er hele programmet for vigslingshelgen

Last ned, skriv ut! 

• Vigslingsprogram 2025.pdf

  (260.51 KB)