St. Teresia menighet ble etablert sammen med St. Franciskus hospital i 1935. Idag omfatter sognet ca. 10 000 km² og kommuner i både Buskerud, Akershus og Innlandet: Ringerike, Hole, Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Krødsherad, Jevnaker, Lunner, Gran og Søndre Land. Menigheten har over 2800 medlemmer og har messer flere steder, men sognets eneste kirke var St. Teresia i Hønefoss. Nå starter den lange veien frem mot en ny kirke. Byggeprosjektet er en konkret, men også en symbolsk pilegrimsreise. Det vil kreve tid, utfordringer og tålmodighet.
Gjennom en bønnekampanje inviterer menigheten troende til å forplikte seg som bønnefaddere for prosjektet.
– Slik kan man ta et åndelig medansvar, sier p. Josef Ottersen, sogneadministrator i St. Teresia menighet.
I bønnen ber de om at Gud, som også er Skjønnhet, må være Arkitekten.
– I den klassiske kristne arkitekturforståelsen er ikke skjønnhet tilfeldig, men en refleksjon av den guddommelige orden. Kirkebygget konstrueres bevisst for å løfte blikket, hjertet og sjelen mot Gud. I dette perspektiv er kirkebygging noe hellig, hvor det jordiske og det himmelske møtes.
Å be er å bidra
P. Josef ble først inspirert til å skrive en bønn for byggeprosjektet, kombinert med et litani til relevante helgener. Samtidig ble konseptet med bønnefadder tydeligere. Han tenker det er naturlig at de som ber for prosjektet også skal stå på listen over bidragsytere, derfor bes alle som vil bli bønnefaddere om å skrive seg opp på denne listen.
Da bønnen var moden, ble den testet på søstrene og menighetsrådet – og mottagelsen var svært positiv.
– Da de første jeg delte den med, ble begeistret, ble jeg både lettet og glad. En ting er at jeg kjenner at ordene treffer, men det var en helt spesiell stemning i kirken da vi ba den sammen i høymessen, skriver han på menighetens nettsider.
– Til sammen har vi en bønn som samler det universelle og det lokale, det praktiske og det åndelige. Den erkjenner at vi ikke bygger denne kirken alene – vi bygger på Kristus, med himmelens helgener som medbyggere, og med tillit til at Gud fullfører det verk han har begynt.
Funker det å be?
P. Josef forteller at han bare skulle skrive en liten forklaring til bønnen de ber for sin nye kirke, og endte opp med å skrive en ganske grundig katekese om bønn. Les p. Josefs katekese om bønn her: Funker det å be? Her kan du også lese om hvilke helgener som har blitt inkludert som de hellige støttespillerne.
Hvis vi kun snakker om budsjett, tomtevalg og arkitektur, skriver han. Kan vi lett glemme at dette først og fremst er et kirkelig prosjekt. Ved å be om Guds veiledning, bekrefter vi at Kirken er noe mer enn bare et bygg. Hvordan bønnen er formulert hjelper å forme hvordan vi kan forholde oss til denne krevende situasjonen med både håp og ansvarlighet. Og for hver gang vi ber bønnen, blir denne holdningen mer inkarnert i oss. Et annet godt eksempel på det, er hvordan Guds folk gjennom historien har resitert Davidssalmene for å få Guds Ord «innabords».
Bønnekortene på norsk, engelsk og polsk finnes HER.
Hva innebærer det å være bønnefadder?
Pater Josef forklarer: – På samme måte som vi har faste økonomiske givere, trenger vi mange som forplikter seg til å gjøre denne bønnen til en del av sin personlige bønnerytme. Det kan være å be den sammen med rosenkransen, legge den til morgen- eller aftenbønnen en fast dag i uken, eller sette bønnekortet synlig på arbeidsplassen eller hjemmealteret – slik at et blikk løfter intensjonen frem for Gud.
– Hvert minste bidrag er med på å styrke og inspirere alle som er involvert i prosjektet – fra planleggere og håndverkere til menigheten som en dag skal fylle kirken med liv.
