Pave Frans minner oss om at «Vi er kalt til å være håpets pilegrimer, med blikket rettet mot det guddommelige lys som leder vår vei.»
I Jubelåret 2025 har Kirken derfor åpnet veien til fullstendig avlat gjennom pilegrimsreiser, særlig til Roma og Det hellige land. «Men», minner biskop Bernt Eidsvig oss på «for mange av oss er en slik reise ikke mulig.» Derfor vil Kirken i sin almenhet, og Oslo katolske bispedømme i særdeleshet, tilby de troende et eget program for Jubelåret 2025.
– Biskop Fredrik Hansen, hva er egentlig poenget med et Jubelår?
– Det gir Kirken – og oss alle! – en mulighet til å stoppe opp, puste litt og påny ta innover oss hva det vil si å være kristen.
Hva er avlat?
Avlat er en eldgammel praksis i den katolske kirken som gir de troende muligheten til å få ettergitt den timelige straffen for synder som allerede er tilgitt i skriftemål. Når en person synder, oppstår det to konsekvenser: skyld og straff. Skylden fjernes gjennom skriftemål, men en timelig straff kan gjenstå som en del av Guds rettferdighet.
Avlatens natur og betydning:
Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut.
Straff for synd:
Alvorlig synd fratar oss samfunnet med Gud og gjør oss derved uskikket til evig liv; tap av evig liv kalles syndens «evige straff». På den annen side fører enhver synd, også svakhetssynder, til en usunn binding til skapninger, noe som har behov for å lutres.
Kirken som forvalter av avlat:
Den troende med den rette innstilling kan oppnå [avlat] på visse betingelser gjennom en handling fra Kirkens side som, i egenskap av gjenløsningens forvalter, fordeler og ved sin myndighet anvender den skatt av godtgjørelser Kristus og de hellige har vunnet.
Bispedømmets jubel-program
Du trenger ikke reise til Roma for å være pilegrim og oppnå avlat. Du kan være jubelårspilegrim også innenfor Norges grenser og valfarte til våre egne hellige steder.
– Hvordan kan vi delta i Det hellige år også i Norge?
– Pave Frans har bestemt at hver biskop kan utpeke valfartskirker og -steder i sitt bispedømme. I Oslo katolske bispedømme har biskop Eidsvig utpekt St. Olav domkirke, St. Paul i Bergen og St. Svithun i Stavanger som pilegrimskirker. I tillegg har han utpekt Selja som et særskilt pilegrimsmål, forteller biskop Fredrik.
Legger du dine pilegrimsferder til disse stedene, tar du del i jubelfeiringen og Jubelårets særskilte avlat. Du finner mer informasjon om avtalt nederst i saken.
I tillegg ferdigstilles i disse dager leden for pilegrimsvandringen fra Margaretakirkens ruiner i Maridalen til St. Olav domkirke. Det utarbeides også en mer generell pilegrimsled som kan benyttes av alle menigheter. Har man en led på noen kilometer, kan man legge inn steder for bønn, sang og refleksjon.
– Jeg vil også gjenta de nordiske biskopenes oppfordring: Benytt dette året til å lære mer om troen –meld deg på troskurs, delta på katolske fora og søk gjerne andre muligheter til å fordype deg i alle troens aspekter.
Legg en plan – og legg den nå. Det er mye som er kjent av aktiviteter og det er mye man kan gjøre selv. Tenk allerede nå i mars på hva du vil velge å delta på utover våren, til sommeren og i høst.
Biskopens travle jubelår
Biskop Fredrik planlegger selv å være med på ganske mye iløpet av Det hellige år 2025:
– Jeg vil gå pilegrim fra Maridalen til St. Olav domkirke, sier han og forteller at han også ønsker å delta på pilegrimsferden til Selja, både menighetsturen som er før 8. juli, og på selve dagen 8. juli.
– Jeg skal være med på olsokfeiringen i Oslo i juli. Så drar jeg til Roma med bispekonferansen i september, forteller han.
Deretter blir det nok en høstlig Roma-reise under Olavsfestdagene med festmessen 16. oktober som midt- og høydepunkt.
– Jeg håper også å kunne være med på jubelårsfeiringen gjennom å lære folk til å bli kjent med troen. Så skal jeg selv være håpets pilegrim – ikke bare som biskop, som gjør et arbeid for andre, men som en kristen som gjør dette for seg selv: Blir bedre kjent med sin tro og mottar avlat.
– Hvordan vil du oppfordre folk til å ta del i Det hellige år?
– Legg en plan – og legg den nå. Det er mye som er kjent av aktiviteter og det er mye man kan gjøre selv. Tenk allerede nå i mars på hva du vil velge å delta på utover våren, til sommeren og i høst.
Å gå pilegrim, å reise til hellige steder, å be, som vi gjorde ved apostelgravene i Roma, skal påvirke det som følger etterpå.
Pilegrim i hverdagen
Biskop Fredrik var blant pilegrimene som fra 29. januar til 3. februar i år, vandrer gjennom Hellige dører i Roma, feiret messe i Peterskirken og møtte Den hellige far.
– Det var en veldig flott opplevelse, fra begynnelse til slutt. Pilegrimsfølget var preget av en god, harmonisk ånd. For meg var det tydelig at alle kom med tro, håp og kjærlighet til Roma. La meg dessuten legge til at vi var heldig med været – og mangel på køer! Det gjør det lettere å konsentrere seg om grunnen til at man er der; distraksjonene var færre. Jeg er ikke minst glad for paveaudiensen med pave Frans. Hans ord og nærvær gjorde pilegrimsreisen til noe som virkelig beveget, sier biskop Fredrik.
Pave Frans sa – med litt andre ord – til pilegrimene under audiensen at det er når de kommer hjem at alvoret virkelig begynner.
– Å gå pilegrim, å reise til hellige steder, å be, som vi gjorde ved apostelgravene i Roma, skal påvirke det som følger etterpå. Vi skal ta det som vi fikk del i, tilbake til vår hverdag, vårt trosliv her hjemme, sier biskop Fredrik.
For ham handler dette også om at ikke alle kommer seg til Roma iløpet av dette Hellige året: – Vi skal dele våre erfaringer – det vi fikk der – med dem: Det er en sterk åndelig opplevelse, et sterkt møte med Kristus og med Kirken. Det skal vi la prege våre liv, vi skal ta det med oss inn i vår hverdag og vi skal dele det med dem vi møter på vår daglige pilegrimsled som kristne.
– Hvordan da?
– La meg gi deg et eksempel: Jeg tror mange av oss som reiste til Roma, hadde store messe-opplevelser. Å feire eukaristien i disse mektige kirkebygg, som vitner om Kirkens historie, tro og universalitet, er sterkt, sier biskopen og minner oss på at vi feirer den samme liturgien og eukaristien i våre lokale kirker hver søndag.
– Vi kan ta med oss erfaringen fra Roma og arbeide på oss selv for å oppleve den samme nærhet til Kristus hver gang vi feirer messen.
Rundt 300 norske pilegrimer deltok på Den nordiske valfart til Roma i vinter. Mange flere planlegger å reise til Den evige stad iløpet av året.
– Hva er ditt beste pilegrimstips til Roma-farere?
– Gå inn i Peterskirken. Følg den høyre sidegang helt til enden. Finn alteret der Den hellige pave Johannes XXIII (1881–1963) ligger utstilt. Knel der og be om hans forbønn for Kirken.
Fullstendig avlat i Jubelåret 2025
For å oppnå fullstendig avlat i Jubelåret 2025, kan katolske troende følge retningslinjene fastsatt i dekretet
«Dekret om innvilgelse av avlat under Jubelåret 2025», utstedt 13. mai 2024.
Pilegrimsreise til hellige steder:
I Roma: Besøk en av de fire store basilikaene: Peterskirken, San Giovanni in Laterano, Santa Maria Maggiore eller San Paolo fuori le mura.
Andre steder: Besøk din egen domkirke eller et annet hellig sted utpekt av bispedømmets biskop. (I vårt bispedømme: Oslo Domkirke, St. Svithun kirke, St. Paul kirke og pilegrimsturene til Bønsnes og Selja.)
Utføre barmhjertighetsgjerninger:
- Besøk ensomme, syke eller funksjonshemmede.
- Hjelp de fattige eller trengende i ditt samfunn.
- Gi av dine ressurser i nestekjærlighet.
Delta i botsøvelser:
- Avstå minst én dag i uken fra sosiale medier, TV eller andre distraksjoner.
- Faste eller donere en passende sum til veldedighet.
- Engasjere deg i frivillig arbeid for å hjelpe andre.
Viktige betingelser:
Disse betingelsene kan oppfylles noen dager før eller etter den foreskrevne handlingen, men det anbefales at kommunion og bønn skjer samme dag.
Hva er avlat?
Avlat er en eldgammel praksis i den katolske kirken som gir de troende muligheten til å få ettergitt den timelige straffen for synder som allerede er tilgitt i skriftemål. Når en person synder, oppstår det to konsekvenser: skyld og straff. Skylden fjernes gjennom skriftemål, men en timelig straff kan gjenstå som en del av Guds rettferdighet.
Avlatens natur og betydning:
Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut.
Straff for synd:
Alvorlig synd fratar oss samfunnet med Gud og gjør oss derved uskikket til evig liv; tap av evig liv kalles syndens «evige straff». På den annen side fører enhver synd, også svakhetssynder, til en usunn binding til skapninger, noe som har behov for å lutres.
Kirken som forvalter av avlat:
Den troende med den rette innstilling kan oppnå [avlat] på visse betingelser gjennom en handling fra Kirkens side som, i egenskap av gjenløsningens forvalter, fordeler og ved sin myndighet anvender den skatt av godtgjørelser Kristus og de hellige har vunnet.
Hva avlat ikke er
- IKKE tilgivelse for synd, men ettergivelse av timelig straff for synd.
Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut. - IKKE tilgivelse for fremtidige synder.
Avlat kan kun anvendes på synder som allerede er begått og tilgitt; den har ingen effekt på fremtidige synder. - IKKE en erstatning for skriftemål.
Avlatslære og avlatspraksis i Kirken står i nøye sammenheng med botssakramentets virkninger. Skriftemålet er nødvendig for tilgivelse av syndens skyld, mens avlat gjelder den timelige straffen. - IKKE en garanti mot fristelser eller synd.
Selv om avlat ettergir timelig straff, fjerner den ikke menneskets tilbøyelighet til synd (konkupisens). Troende må fortsatt arbeide med nåden for å motstå. - IKKE en handelsvare som kan kjøpes.
Enhver form for handel med avlat er strengt forbudt og er fordømt av Kirken.
Bønn for Det hellige jubelår
Far i himmelen,
la vår tro på din sønn, Jesus Kristus, vår bror, og nestekjærlighetens flamme, som Den hellige ånd har tent i våre hjerter, vekke i oss det salige håp om at ditt rike vil komme.
La din nåde forvandle oss så vi utrettelig dyrker evangeliets frø. Og la disse frøene gjennomsyre både menneskeheten og hele kosmos, i visshet om at når ondskapens krefter er overvunnet, vil det komme en ny himmel og en ny jord, der din herlighet skal skinne i all evighet.
Måtte jubelårets nåde gjenoppvekke i oss, håpets pilegrimer, en lengsel etter himmelens skatter. Måtte den samme nåde spre vår Forløsers glede og fred over hele jorden.
Deg, evig velsignede Gud, være ære og lovprisning i all evighet.
Amen.
Se film fra Den nordiske valfart til Roma
