Restene av klosteret ligger under den åpne plassen «Klosteret» på Nordnes, nær Klosteret 2–6.
Benediktinerkloster som ble opprettet av kong Øystein ca 1110 og var viet St. Mikael. I 1420-årene overtok birgittinerne. Klosteret var biskopresidens fra 1531 til 1536 da hele klosteranlegget ble brent og brutt ned.
Munkeliv kloster er et av våre eldste klostre. At det ble lagt til den nyetablerte byen Bergen, kan sees som et ledd i kongens støtte til byens fremvekst. Benediktinerklosteret lå høyt og dominerende på Nordnes, med selve bysenteret på den andre siden av Vågen.
Munkeliv kloster treffer en ofte på i de skriftlige kilder. I sin tid var det blant de mest velhavende. I 1393 ble klosteranlegget sterkt skadet under et angrep av kaprere, de beryktede vitaliebrødrene. I begynnelsen av 1400-tallet synes oppslutningen om klosterbrorskapet å ha gått tilbake, men som økonomisk enhet holdt klosteret stand. I 1420-årene fikk birgittinerne, med Pavens tillatelse, innpass, og munker og nonner flyttet inn i Munkeliv. Deres periode er preget av mye uro og konflikter. Omkring 1460–70-årene måtte birgittinerne midlertidig flytte til Hovedøya kloster i Oslo. Klosteret hadde brent i 1455. Biskopen fikk overtatt Munkeliv i 1531, og klosterkirken fungerte som domkirke frem til 1536, da anlegget ble brent og brutt ned. Den strategiske plasseringen på Nordnes skulle vise seg å bli klosterets skjebne.
I dag er ikke noe av klosteret synlig over bakken. Men under utgravningene som fant sted i 1857 og 1860, tok man vare på rikt utformede bygningsdetaljer. Disse befinner seg i Historisk Museum. Den gang sto fremdeles deler av veggene i kirken i opptil 2,4 m høyde over kirkegulvet. Disse ble dessverre brutt ned etter at utgravningene var avsluttet.
Kirken var opprinnelig enskipet med kor og skip i samme bredde og apsidal avslutning. Mot øst var det krypt under kirkegulvet. Innvendig lengde var ca. 32 m og bredden ca. 11 m. I vest er det senere – i 1200-årene – blitt bygget til et tårn.
Sør for kirken lå klosteranlegget. Korsgangen er trolig blitt inkorporert i kirken på et senere tidspunkt. Denne endringen må være foretatt av birgittinerne, som foretok vesentlige ombygninger. Kirkegården lå øst og trolig også nord for kirken.
Litteratur
Nicolaysen, N. (1861): Om Munkelifsklosteret i Bergen og dets levninger. I: FNFB. Aarsber. 1860, s. 59–79.
Lidén, H.-E.: Norges kirker, Bergen, bind I. Oslo 1980, s. 150–57.