Den hellige Bystrik (Bugterd; lat: Beztertus, Bestredius, Bestridus, Bestricus, Bistridus, Bistritus; ung: Beszteréd, Besztrik, Besztríd, Beszter; sk: Bystrík) ble født i 1003 (?) i Nitra (ung: Nyitra; ty: Neutra) i Ungarn, nå i Slovakia. Han var trolig av ungarsk eller slavisk opprinnelse, men eksakt tid og sted for hans fødsel er ukjent. Men han skal ha kommet fra en aristokratisk familie som skal ha blitt kristnet av de hellige Kyrillos og Methodios (827-69 / 815-84) før Det stormoraviske imperiet gikk under i 907. Noen kilder antar at Bystrik gikk på skolen i den hellige Hippolyts kloster på fjellet Zobor, hvor de hellige Andreas Zorard og Benedikt av Skalka var munker.
Bystrik levde på den tiden da den første kongen av Ungarn, den hellige Stefan I, begynte på kristningen av de ungarske klanene. Bystrik ble rundt 1034 utnevnt av kong Stefan til biskop av Nitra i kongeriket Ungarn (i dag i Slovakia). Han kalles derfor Bystrik av Nitra (lat: Beztertus Nitriensis).
I 1038 døde kong Stefan. Han ble etterfulgt som konge av sin nevø Peter Orseolo (1038-41; 1044-46), som hadde lovt Stefan å ta seg av hans salige enke Gisela. Men Peter var en venetianer som bare betraktet Ungarn som et nytt jaktområde, og snart brøt han sitt løfte, og Giselas eiendom ble tatt fra henne. Til slutt ble hun fengslet og til og med mishandlet. Peter begynte med angrep mot Tyskland, satte landet i opprør og ble drevet fra tronen etter tre år i 1041. Den nye kongen Aba Samuel (Aba Samü) (1041-44) ble valgt av de ungarske høvdingene, og det nye styret fremmet hedendommen.
Aba Samuel viste seg å bli en tyrann og fikk henrettet mange adelsmenn. Da invaderte kong Henrik III den svarte (1039-56; keiser fra 1046) Ungarn og beseiret Aba i slaget ved Ménfő i 1044. Kong Samuel Aba unnslapp så vidt, men døde kort etter. Ekskongen Peter kom tilbake fra Tyskland og ble gjeninnsatt på tronen i 1044, men både han og hans kongerike ble keiserens vasaller. Peters styre var upopulært fordi han favoriserte de tyske og italienske mennene i sitt følge.
Prinsene Andreas, Béla og Levente var sønner av Vazul, kong Stefans fetter. Under regjeringstiden til Samuel Aba hadde de rømt landet i frykt for sine liv, Béla til Polen og Andreas og Levente til Kiev (nå Kyjiv i Ukraina). Arvefølgestriden førte til uro som i 1046 utviklet seg til en blodig folkeoppstand. De ungarske adelsmennene holdt da et konsil i Csanád og sendte bud til Árpád-fyrstene Andreas og Levente i Russland og ba dem komme og forsvare landet mot de rasende tyskerne.
I 1046 vendte Andreas og Béla tilbake fra sitt eksil til Újvár (i dag Abaújvár) i Ungarn, og de fikk raskt folkelig støtte for deres krav til tronen, spesielt blant den hedenske befolkningen. For raseriet til de for det meste hedenske opprørslederne rettet seg ikke bare mot kongen, men også mot Kirken. Levente var hedning, og også Andreas fremmet den gjenopplivete hedendommen, selv om det var under en overfladisk kristendom. For mens han var i eksil i Kiev, hadde han giftet seg med Anastasia Agmunda (ca 1023-74/96), datter av den russiske storfyrsten Jaroslav den vise av Kiev (1019-1054) og hans hustru, den hellige Anna av Holmgard (Ingegerd Olovsdotter) (1001-50), Olav den helliges tidligere forlovede. I forbindelse med bryllupet ble Andreas døpt.
Da de to brødrene kom tilbake til landet, begynte et opprør, som Andreas og Levente støttet i begynnelsen. Under dette opprøret fikk en hedensk adelsmann ved navn Vata (Vatha) makt over en gruppe av opprørere som ønsket å avskaffe det kristne styret og vende tilbake til hedendommen. Ifølge legenden barberte Vata sitt hode i hedensk stil og etterlot bare tre fletter, og han erklærte krig mot de kristne. Resultat var at Vatas mobb begynte å slakte ned prester og kristne.
De hellige biskopene Gerhard av Csanád, Bystrik av Nitra, Buldus av Eger og Benetus av Esztergom (ung: Beneta) forlot Székesfehérvár sammen med guvernør Szolnok for å dra til Pest og møte Andreas og Levente og ønske dem velkommen med respekt. På vei dit feiret Gerhard den 24. september 1046 messe på et lite sted ved Donau som het Giod, og da fikk han en visjon som sa at han den dagen ville motta martyrkronen.
Da biskopene og deres følge nådde Buda og ville krysse Donau over til Pest, ble de angrepet av Vatas mobb av hedninger på høyden Kelenföld (Blokksberg) i Buda. Hedningene begynte å steine dem, og biskop Buldus ble steinet til døde, mens biskop Gerhard hele tiden gjorde korsets tegn til hedningene som steinet ham. Dette gjorde dem enda mer rasende, så de veltet hans vogn, la biskopen i en tønne og kastet ham i Donau. Men da de fant at han fortsatt levde, drepte de ham med en lanse og knuste hodet hans mot en stein. Det fortelles at Donau mange ganger gikk over sine bredder og dekket denne steinen, men blodet ble ikke vasket av på syv år. Til slutt ble steinen tatt med av prester til Csanád og plassert på Gerhards alter. Kelenföld heter nå Gellért-høyden etter ham, og i dag står det en stor statue av Gerhard på det stedet hvor han ble kastet utfor, rett overfor den hvite Elisabeth-broen (Erzsébet híd).
Biskopene Bystrik og Benetus klarte å krysse Donau i en båt og håpet å kunne trekke seg tilbake til Kiev i Russland, for de regnet med at Pest var kontrollert av prins Andreas’ hær. Men til deres forskrekkelse ble de også på den andre siden møtt av hedninger, og de såret Bystrik med et sverd som gjorde at han døde tre dager senere, den 27. september 1046 (andre kilder sier at han døde allerede den 25. september, noen sier også 26. september). Guvernør Szolnok ble også drept. I mellomtiden ankom Andreas og reddet biskop Benetus fra hedningenes hender, og han var den eneste som overlevde. Arvefølgekrigen endte med at kong Peter ble avsatt igjen. En kilde sier at det ble sagt at kong Peter flyktet til Székesfehérvár, hvor han ble drept av de opprørske innbyggerne i 1046, mens andre sier at Peter ble tatt til fange nær Zámoly, og han ble blindet av opprørerne og utvist fra landet.
Bystrik ble etterfulgt som biskop av Nitra av en Gerváz. Bystrik ble helligkåret i regjeringstiden til den hellige kong Ladislas av Ungarn (ung: László) (1077-95) i 1083, samtidig med sine medmartyrer Gerhard og Buldus, samt kong Stefan og hans sønn Emerik. Helligkåringen ble foretatt i 1083 av den hellige pave Gregor VII (1073-85) på foranledning av kong Ladislas I. Han ble helligkåret sammen med de hellige Stefan og hans hellige sønn Emerik og sine medmartyrer Gerhard og Buldus. Helligkåringen skjedde ved at paven ga ordre om at deres relikvier høytidelig skulle skrinlegges i Vår Frue kirke i Buda.
Bystriks minnedag er 24. september, sammen med sine medmartyrer Gerhard og Buldus. Denne minnedagen for de tre martyrbiskopene ble bestemt i 1092 på synoden i Szabolcs etter deres helligkåring i 1083. Kulten for Bystrik er ikke svært utbredt, men det finnes noen avbildninger av ham. Hans attributter i kunsten er et sverd (som han ble drept med), båt og biskoppelige kjennetegn som bispekåpe, mitra, bispestav, hansker og bispering. Det eldste bildet av ham er fra barokken og kan også ses som dyptrykk i jesuitten Gabriel Hevenesis bok med tittelen Ungaricae Sanctitatis Indicia fra 1692. Han fremstilles også med palmegren, som er et symbol på martyriet («martyrpalmen»).
Den 15. september 2006 ble den første kirken vigslet til ham i Nemce ikke langt fra Banská Bystrica i Slovakia. Det er en kirke vigslet til Bystrik i Hajná Nová Ves i Slovakia. På 1900-tallet satte bispedømmet Nitra hans fest i sin kalender, hvor han ikke lenger var husket. Men blant de troende hadde han alltid levd i minnet. Også i erkebispedømmet Esztergom ble han minnet helt frem til 1900-tallet.
Bystriks liv og hans nærvær ved mordet på biskop Gerhard og hans død i 1046, beskrives i følgende krøniker og legender: Legenda maior om Gerhard, den ungarske krøniken fra 1300-tallet, krønikene fra Ofen (Buda) og Dubnica i Slovakia (ung: Dubnicz), den ungarske Chronicon Pictum og krønikene av Henrik av Mügeln (1319-ca 1380) og Johannes Thurocz (ung: János Thuróczy; sk: Ján z Turca) (ca 1435-ca 1488). Bystrik nevnes første gang som biskop av Nitra i Annales ecclesiastici regni Hungariae (1644) av Melchior Inchofer SJ (1584-1648). Opplysningen om at Bystrik ble såret av et sverd, stammer fra den nevnte krøniken til Henrik av Mügeln.
Se en slovakisk side med bilder av Bystrik.
Kilder: en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, bystrik.szm.com, katolikus.hu, hungariancatholicmission.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 26. mars 2016