Den hellige Ingebert (Ingbert, Ingobert; lat: Ingobertus) ble født en gang på 500-tallet. Legendene tilskriver ham og de andre samtidige eneboerne et opphav i irsk og skotsk adel. Han ble eneboer i Saarland, og døde der i sin celle rundt 650 (?).
Ingebert nevnes sammen med andre eneboere i Gesta Treverorum samt i biografien om den hellige biskop Magnerik av Trier (ca 520-96), Vita Sancti Magnerici, som abbed Eberwin av Trier og Tholey (Eberwein) skrev rundt år 1000. Der sies det at «mange hellige menn» (magnae sanctitatis viri) levde i bispedømmet Trier i Magneriks episkopat, og blant dem ble nevnt: Paulus (senere biskop av Verdun) (ca 580-ca 649), Disibod (Disibodus) (d. ca 674), Wendelin (ca 550-ca 617), Carilefus (d. ca 536), Wulfilak (Wulfilaicus) (d. ca 594), Bantus og Beatus.
På stedet for hans celle og grav oppsto byen St. Ingbert, som merkelig nok ikke har en eneste kirke viet til Ingebert, selv om dagens kirke St. Engelbert opprinnelig het St. Ingobertus. Hans minnedag er 22. oktober. Han blir fremstilt i eneboerdrakt foran en hule eller et kors.
Kilder: Schauber/Schindler, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, kirchensite.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. januar 2016