Joseph Benedikt Alois Ratzinger (1927 – 2022): En norsk søster, broder og prest forteller om Benedikt

Publisert 2. januar 2023 | Oppdatert 3. januar 2023

Sr. Anne Bente: – Han kombinerte enkel tro og imponerende intellekt

TJENTE KIRKEN: – Denne enestående teologen hadde et imponerende overblikk over alle teologiens disipliner. Imidlertid falt han aldri for den fristelse å la teologien bli til tjener for egen forfengelighet; overskriften over hele hans teologiske gjerning var «sentire cum ecclesia» – å tenke eller føle med Kirken, mener p. Ole Martin Stamnestrø. Her er pave Benefikt XVI iferd med å fremføre Urbi et Orbi på Petersplassen påsken 2010. Foto: NTB / Reuters / Osservatore Romano

Slik vil p. Ole Martin Stamnestrø, søster Anne Bente Hadland og p. Arne Fjeld huske Benedikt XVI emeritus.

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

«En av de siste store teologer fra de siste hundre år», slik beskriver biskop Bernt I. Eidsvig avdøde pave Benedikt XVI emeritus. Biskop Erik Varden forteller at han Ratzingers bok «Einführung in das Christentum» ble kjent med «et nytt teologisk univers», mens biskop Berislav Grgić betegner den avdøde pave som «i sannhet en ekte teolog».

Han var en intellektuell og akademisk ener, men nådde samtidig ut til mennesker han møtte – verdens troende – med en mildhet og vennlighet, som gjorde inntrykk: «Jeg og mine prester, mitt ordens- og troende folk i Tromsø stift, vi elsker deg», utbryter biskop Grgić i sitt minneord. Biskop Eidsvig ble utnevnt til biskop av Benedikt og minnes hans diplomatiske taktfullhet og kunnskap om den polare periferi. Benedikt betød meget for mange:

Søster Anne Bente Hadland, prekenbroder Arne Fjeld og pater Ole Martin Stamnestrø har fulgt den avdøde paven i hans tjeneste for Kirken og deler sine tanker om Joseph Benedikt Alois Ratzinger med oss.

GODHJERTET MED GOD HJERNE: P. Ole Martin Stamnestrø (t.h.) trekker frem
Benedikts menneskelige godhet og store teologiske kapasitet. Her fra Olavsmessen i
Nidarosdomen i 2018 med biskopene Bernt Eidsvig og Erik Varden. Foto: Jan Erik Kofoed

P. Ole Martin Stamnestrø,

stiftskapellan i Oslo katolske bispedømme:

– Benedikt var pave i perioden 19. april 2005 til 28. februar 2013. Hva vil du huske ham for?

– Jeg hadde aldri gleden av å treffe pave Benedikt, til tross for at vi studerte ved det samme presteseminar, Herzogliches Georgianum i München – det var nemlig noen år imellom oss. Det jeg vil huske pave Benedikt best for, er hans godhet. Alle som traff ham beretter om en ualmindelig fin mann, som møtte de mennesker han traff – også sine meningsmotstandere og dem som hadde gjort ham urett – med utsøkt høflighet og oppriktig godhjertethet, sier p. Ole Martin, som vendte tilbake til Oslo katolske bispedømme denne høsten etter en tid i London.

Benedikt var en av de mest innflytelsesrike katolske teologer fra 1950-tallet og han tjente Kirken på mange måter: I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene.

– Hva mener du er hans betydeligste bidrag til Kirken?

– Denne enestående teologen hadde et imponerende overblikk over alle teologiens disipliner. Imidlertid falt han aldri for den fristelse å la teologien bli til tjener for egen forfengelighet; overskriften over hele hans teologiske gjerning var «sentire cum ecclesia» – å tenke eller føle med Kirken. Ratzingers virke som teolog stod alltid i Kirkens tjeneste. Følgelig avslo han ikke de byrdefulle kirkelige embeder som ble ham pålagt, skjønt han nok ville ha foretrukket livet i biblioteket og bak skrivebordet i en rolig universitetsby, sier p. Ole Martin, som trekker frem teologens Ratzingers evne til å forklare vanskelige ting enkelt og lettfattelig.

– Hans klarsyn og formuleringsevne gjorde ham til en slagferdig formidler av de katolske trossannheter. Hans plass i kirkehistorien vil nok særlig bli knyttet til begrepet «kontinuitetens hermeneutikk», eller «reformens hermeneutikk» som han oftere kalte det: Altså den innsikt at Det annet vatikankonsil må tolkes i kontinuitet med den foregående kirkehistorie, og ikke efter en såkalt «bruddets hermeneutikk», sier p. Ole Martin.

Benedikt samarbeidet nært med sin forgjenger pave Johannes Paul II, og begge blir ofte betegnet som teologisk konservative eller tradisjonelle paver.

– Hvordan vil du karakterisere hans pavegjerning sett i lys av forgjengeren og etterkommeren?

– Overfladiske merkelapper som «konservativ» eller «tradisjonell» er lite hjelpsomme. Både Johannes Paul II og Benedikt XVI blir forøvrig også ofte betegnet som «moderne» og «liberale». Man kan vel da konkludere med at de befant seg midt i Kirken. Joseph Ratzinger var nok av lynne konservativ, men hans teologi var på mange områder dristig. Han beskjeftiget seg mer enn sin forgjenger og efterfølger med moderne spørsmål innen humaniora, eksemplifisert ved hans samtaler med den tyske, ateistiske sosiolog Jürgen Habermas. Forøvrig tror jeg pave Benedikt vil bli husket som en stor forsonende kraft, som forsøkte å harmonisere sprikende tendenser innad i Kirken, sier Oslo katolske bispedømmes stiftskapellan.

Se Vatikanets egne bilder fra Benedikts pontifikat

KIRKENS MANN: – Han var så fullt og helt Kirkens mann – han satte seg ikke
over Kirken, men gikk inn i oppgavene som ble betrodd, ham med stor integritet og
ydmykhet, sier sr. Anne Bente Hadland ved Katarinahjemmet. Foto: Petter T. S.-Nicolaisen

Søster Anne Bente Hadland,

Katarinahjemmet:

– Benedikt, som var pave fra 2005 til 2013, døde nyttårsaften 2022. Hva vil du huske ham for?

– For meg personlig er det forkynnelsen hans, en sjelden kombinasjon av enkel tro og imponerende intellekt, som preget alt han sa og gjorde. Det har gjort inntrykk på meg, og det er det som først melder seg når dette spørsmålet stilles. Jeg har lest flere av hans bøker og også bøker om ham, og jeg ser ham som et «helt» menneske; han var så fullt og helt Kirkens mann – han satte seg ikke over Kirken, men gikk inn i oppgavene som ble betrodd, ham med stor integritet og ydmykhet. Og han tok på største alvor pavens fremste oppgave: Å styrke sine brødre og søstre i troen, sier sr. Anne Bente, som blant annet har oversatt Benedikts trebindsbiografi om Jesus fra Nasaret.

Det var under pave Benedikt at overgrepsskandalene i Kirken virkelig ble avslørt og debattert i full offentlighet.

– Hvordan vil måten Benedikt håndterte dette på prege hans ettermæle?

– Benedikt tok tak i overgrepssakene allerede da han var prefekt for Troskongregasjonen. Og han fortsatte som pave. Det har vært gjort mange forsøk på å devaluere hans innsats på området, noe den siste rapporten fra erkebispedømmet München/Freising, hvor han var erkebiskop i fire år, er et eksempel på. Mediefokus var kun på Benedikt og mulig dårlig håndtering fra hans side, og man ville gjøre ham til syndebukk for alt. Som prefekt i Troskongregasjonen innførte han tiltak og prosedyrer som ikke hadde vært på plass, som pave avsatte han både prester og biskoper, og han var den første pave som møtte overgrepsofre på reisene han foretok, men da alltid privat og utenfor medienes søkelys for å kunne ha tid med dem og lytte til dem, sier sr. Anne Bente og presiserer at det var Benedikt som satte i gang oppryddingen hva disse sakene angår, og at det arbeidet som gjøres nå, bygger på hans innsats.

– Det man kan beklage er at restriksjoner han påla høye geistlige – for eksempel nå avsatte kardinal McCarrick – ikke ble offentliggjort. Det burde de ha blitt. Men jeg mener at hvis man ser fordomsfritt på Benedikts innsats på området, så vil ikke hans ettermæle bli plettet av det. Med den kritiske mediedekningen han ble utsatt for kan det umulig være skjeletter i skapene som vil bidra til å trekke ham ytterlige ned i medienes øyne, sier sr. Anne Bente.

– Benedikt var en av de mest innflytelsesrike katolske teologer fra 1950-tallet og han tjente Kirken på mange måter. Hva mener du er hans betydeligste bidrag til Kirken?

– Hans teologiske tenkning. Alt han har skrevet og publisert. Jeg tenker særlig på hans bidrag om tro og fornuft, men også på ensyklikaene han skrev som pave. Har man ikke lest den om håp – «Spe Salvi» – er dette tiden for å gjøre det! Og så vil jeg trekke frem Jesus-bøkene hans, en trilogi som han begynte på mens han ennå var kardinal og fullførte som pave. De regnes som hans åndelige testament og spenner både dypt og vidt, samtidig som det er så tydelig at det først og fremst er det troende mennesket Benedikt som skriver, basert ikke bare på studier og forskning, men også på et langt liv i bønn.

Han var også sentral under Det annet vatikankonsil som kardinal Frings teologiske rådgiver, og han fikk betydning for en rekke av de viktigste dokumentene fra konsilet, forklarer vår hjemlige Ratzinger-kjenner ved Katarinahjemmet.

MILDHET OG LÆRDOM: – Jeg husker ham først og fremst som
en god teolog, sier p. Arne Fjeld ved St. Dominikus kloster. Foto: Arkiv

Pater Arne Fjeld,

St. Dominikus kloster:

P. Arne Fjeld ble presteviet 27. august 1967 i St. Dominikus kirke, Oslo, og har som prest opplevet flere paver enn de fleste av sine kolleger.

– Benedikt, som var pave fra 2005 til 2013, døde nyttårsaften 2022. Hva vil du huske ham for?

– Jeg husker ham først og fremst som en god teolog. Jeg husker også Johannes Paul IIs begravelse. Evangelieboken lå oppslått på kisten, og vinden bladde i den … . Det var daværende kardinal Ratzinger som presiderte.

Jeg kommer dessuten i hu saligkåringen av John Henry Newman, presidert av pave Benedikt ved en utendørsmesse i Birmingham i 2010. Stedet var fremmed for paven, så hans ministranter måtte vise ham hvor han skulle sitte og gå under seremonien. Han smilte så ydmykt og takknemlig over anvisningen – han fremsto helt anderledes enn billedet av dogmatikeren – «Rottweileren» – som skulle slå ned på feil, sier pater – eller broder – Arne Fjeld.

– Hva vil du trekke frem fra hans lange kirkelige tjeneste?

– «Den historisk-kritiske metode» for bibelforskning førte til at man skilte mellom «den historiske Jesus» og «troens Kristus». Man fremholdt at mange ord lagt Jesus i munnen av evangelistene, ikke kunne komme fra Ham. Folk ble usikre og spurte seg: ‘Stemmer ikke det vi har lært som barn?’ Benedikts trebidsbiografi «Jesus fra Nasaret» viser at vi kan være trygge på den overleverte tro. En del av boken er en samtale med en jødisk teolog. Hans «Innføring i kristendommen» har også vært til hjelp for mange, mener p. Arne, som selv har skrevet én av de mest populære norske innføringsbøkene til katolsk tro og lære. Den er utsolgt på tredje opplag, men kommer ut på katolsk.no iløpet av 2023.

– Benedikt ble den første paven på over 700 år som abdiserte (pga. sviktende helse). Tror du han med dette innførte en ny praksis for Kirkens paver?

– Benedikt abdiserte av helsemessige grunner. Johannes Paul II forble pave til sin død, tross synlige helsevansker. Jeg tror nok kommende paver vil sitte livet ut, sier p. Arne, som selv snart kan feire 60-årsjubileum for egen prestevielse. Den ser vi frem til!