Katolsk skolekonferanse i Bergen: Kristen humanisme i lys av dagens utfordringer

Øyvind Evenstad

Publisert 30. april 2024 | Oppdatert 30. april 2024

PÅ TALERSTOLEN: Anne Rigmor Stock Evje, leder av skolekontoret i OKB, ønsket velkommen og introduserte dagens tema.

BERGEN: Torsdag 25. april ble det holdt internasjonal konferanse om betydningen av kristen humanisme for utdanning. Arrangement var stort, og tok for seg et tilsvarende stort tema: «Hva er et menneske?»

Tekst og foto: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

Temaet ble belyst fra ulike perspektiver, med utgangspunkt i katolsk tenkning og vektlegging av praksis på katolske skoler. Konferansen, som fant sted på hotellet Scandic Bergen City, var arrangert i samarbeid mellom forskergruppen for katolske studier ved Høgskolen NLA og skolekontoret i Oslo katolske bispedømme. Peder Solberg, leder av forskergruppen for katolske studier, forklarte at det for ikke mange år siden ville vært utenkelig for NLA som evangelisk-luthersk institusjon å gi støtte til en konferanse som dette.

Les mer

NLA Høgskolen tilbyr studier om katolsk teologi og utdanningsfilosofi

Blant deltagerne var prester, ordensfolk, lærere, skoleledere, akademikere og andre fra det katolske Norge som har ett eller annet med utdanning å gjøre. Det var også internasjonale gjester fra CEEC (Den europeiske komiteen for katolsk utdanning), som hadde sin generalforsamling i Bergen rett etter konferansen. Derfor foregikk mesteparten av konferansen på engelsk, med tilbud om simultanoversettelse til fransk.

GRUPPEDISKUSJON: I løpet av konferansen ble deltagerne bedt om å sette seg i grupper for å diskutere temaene som var blitt introdusert.

Anne Rigmor Stock Evje, leder av skolekontoret i OKB, ønsket velkommen og introduserte temaet for dagen. Hun sa at konferansen var motivert av et ønske om å gjøre Kirken og samfunnet bevisst på den rike arven som finnes i vår tradisjon, før hun (med henvisning til representantene fra CEEC) understreket betydningen av å bygge katolske nettverk på tvers av organisasjoner, land og kontinenter.

Mgr. Torbjørn Olsen kom opp på talerstolen og formidlet en hilsen fra biskop Bernt Eidsvig, som ikke kunne være til stede i Bergen. Biskopen påpekte at konferansens tema er svært viktig, og at han gjerne skulle fått med seg foredragene. Han ba også om Guds velsignelse over deltagerne.

For en kristen humanisme

Deretter åpnet Peder Solberg sitt foredrag med et sitat fra innledningen til Dignitas infinita, den nye erklæringen fra Dikasteriet for troslæren om menneskets verdighet under alle omstendigheter. Han påpekte at det kanskje ikke var en tilfeldighet at dette dokumentet kom rett før konferansen, siden begge har å gjøre med et tema som er svært aktuelt i vår tid.

Les mer

Erklæringen Dignitas infinita – «Uendelig verdighet»

Selv om opplæringsloven i sin formålsparagraf slår fast at skolen i Norge skal bygge på «kristen og humanistisk arv og tradisjon» (§ 1-1), sa Solberg at disse begrepene er tvetydige og at de må klargjøres i møte med nye former for humanisme: sekulær humanisme, transhumanisme og post-humanisme. Spørsmålet er hvordan disse skiller seg fra en spesifikt kristen humanisme.

UENDELIG VERDIGHET: Peder Solberg, leder av forskergruppen for katolske studier ved NLA, leste fra det nye dokumentet.

Den katolske filosofen Jacques Maritain (1882–1973) fikk innflytelse på arbeidet med FNs menneskerettighetserklæring i 1948. Han ble trukket frem av Solberg som representant for en «integral» (helhetlig) humanisme som tar utgangspunkt i katolsk tenkning, men som innebærer et forsvar av mennesket som sådan. Maritain har påvirket katolsk sosiallære og pedagogikk siden andre verdenskrig.

Solberg pekte på kristenretten fra 1024 og landsloven fra 1274 som skritt i «humaniseringen» av det norske samfunnet. Dette er den kulturelle bakgrunnen for vår kristne og humanistiske arv, men for mange blir den et stadig fjernere minne fra fortiden. Det var derfor konferansen ville ta for seg et så grunnleggende spørsmål: Hvordan definere og forsvare mennesket, i lys av dagens utfordringer og for det felles gode?

Les mer

Kristenretten 1000 år: Historieleksjonen du aldri fikk

Katolsk utdanning som motkultur

Ståle Kristiansen, professor ved NLA, holdt foredrag om katolsk utdanning som motkultur. Han sa blant annet at Kirken er motkulturell simpelthen ved å være seg selv. Det gjelder spesielt i dagens verden, som kan være fiendtlig innstilt til katolsk morallære. Han poengterte også at kristen humanisme ikke er en sær bevegelse innenfor Kirken, men at kristendommen i seg selv er en humanisme. I denne humanismen står inkarnasjonen i sentrum, fordi Kristus åpenbarer for mennesket hva det vil si å være sant menneskelig.

TEOLOGEN: Ståle Kristiansen viste til Henri de Lubac, som blant annet skiller mellom menneskets naturlige og overnaturlige verdighet.

Med henvisning til teologen Henri de Lubac (1896–1991) og hans verk The Drama of Atheist Humanism, sa Kristiansen at de første kristne så på seg selv som frigjort til et gledesfylt liv i Kristus. I moderne tid begynte ateistiske humanister derimot å se på Gud som en fiende av mennesket, og de begynte å søke sin frihet andre steder. De Lubac mente at Kirken burde ta på seg noe av skylden for dette.

I løpet av foredraget kom Kristiansen innom utfordringer fra kunstig intelligens, viktigheten av å danne ulike former for intelligens i skolen, og kristendommen som et gledesbudskap. Han siterte Joseph Ratzinger på at alle mennesker stiller seg spørsmålet: «Er det godt at jeg eksisterer?» Det er et spørsmål om kjærlighet, men også om sannhet. Katolske lærere må vise med ord og gjerning at elevene deres er elsket av Gud, men de må også tro at det er sant.

Skapt i Guds bilde

Theresa Robberstad, lærer ved St. Paul gymnas, fortalte om et annet spørsmål som alle mennesker implisitt eller eksplisitt stiller sine omgivelser fra fødselen av: «Vil du ta meg imot?» Gjennom en personlig fortelling om sitt forsøk på å lære bort hva det betyr å være skapt i Guds bilde, kom Robberstad frem til at det viktigste og mest virkningsfulle for katolske lærere er å ta imot og vise gjestfrihet overfor elevene sine.

VERDT TUSEN ORD: Theresa Robberstad forklarte hva et bilde er, med henvisning til et bilde fra Gravkirken i Jerusalem. Hva sier det oss?

På denne måten kan læreren være et vitne om nåde i andres liv og formidle den usynlige Gud til den synlige verden, på samme måte som et bilde formidler objektet det representerer til et menneskes sinn. Robberstad fortalte at hun oppdaget dette aspektet ved Guds bilde gjennom å lese Den hellige Ireneus' verk Mot heresier. Hun konkluderte med at det kristne menneskesynet ikke først og fremst læres bort, men leves ut og vises frem.

Praksis på katolske skoler

Etter en gruppediskusjon om dagens temaer var det lunsj. Etterpå fortsatte konferansen med fire seminarer i hvert sitt rom, hvor det ble åpnet for innspill fra publikum. Eirik Sukke, lærer ved St. Paul gymnas, snakket om læreboken Ansikt til ansikt og hvordan man underviser i kristendom for tenåringer. Marta Bivand Erdal, forsker ved PRIO, snakket om migrasjonsrelatert mangfold blant elever som både mulighet og utfordring på katolske skoler. Vegard Kvam, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, snakket om opplæringsfrihet og pedagogiske alternativer til den offentlige fellesskolen.

Les mer

Ansikt til ansikt: Ny lærebok om katolsk tro på norsk

Det fjerde seminaret handlet om den katolske identiteten til katolske skoler i Norge, og hadde tre innledere. Olav Hovdelien er professor i religion, livssyn og etikk ved OsloMet. Clemens Cavallin er professor i teologi, religion og filosofi ved NLA. Dom Elias Carr, Can.Reg. har doktorgrad i teologi og tilhører augustinerkorherrenes kloster i Østerrike. Han har også erfaring som rektor ved en katolsk skole i USA.

FØRST PRAKSIS, SÅ TEORI: Dom Elias Carr delte fra sin erfaring med å bygge opp katolsk praksis som rektor på en katolsk skole.

Et viktig poeng i seminaret var at da Den katolske kirke kom tilbake til Norge på 1800-tallet, ble skoler og sykehus ofte opprettet samtidig som menigheter. Ordenssøstre sto for opplæringen og bidro til å bygge opp en norsk katolsk identitet. I dag er det legfolk som er lærere på katolske skoler, og en stor andel av både lærere og elever er ikke-katolikker. Dette reiser spørsmål om hvordan skolenes katolske identitet skal forstås og bevares. Dom Elias argumenterte for at man først må bygge opp katolsk praksis blant elevene.

Robotene kommer!

Etter seminarene fulgte et foredrag om kunstig intelligens (KI) av Clemens Cavallin. Han pekte på teknologiske gjennombrudd de siste årene og sa at vi må finne måter å håndtere situasjonen på. Alle former for humanisme er bygget på «menneskelig eksepsjonalisme», oppfatningen om at mennesket er unikt i forhold til andre vesener. Cavallin påpekte at hvis man har et materialistisk menneskesyn, blir det vanskelig å forsvare en slik eksepsjonalisme hvis maskiner blir like intelligente som oss. Kan det snart komme krav om å anerkjenne KI som personer med rettigheter?

KI er skapt av mennesker, og i dette ligger det en analogi til mennesket som skapt av Gud. Forholdet mellom skaper og skapning er også tema for den klassiske romanen Frankenstein av Mary Shelley, som Cavallin ba ChatGPT om å ta stilling til – med varierende resultater. Han understreket forbindelsen mellom pedagogikk og maskinlæring, og at moralsk utdanning er et viktig tema i begge felt. Manglende verdimessig tilpasning kan være farlig når det gjelder mennesker eller Frankensteins monster, men enda farligere med en superintelligent maskin.

KUNSTIG: Clemens Cavallin oppfordret til å utforske spørsmål om hva det vil si å være menneske, som presser seg på i møte med KI.

Til slutt pekte Cavallin på Kirkens liturgiske tradisjon som en inspirasjonskilde til mer «kroppslig» opplæring, med sakramentene som forbilder. Det er en ressurs som kan gjøre kristne humanister bedre rustet til å møte KI-utfordringen enn sekulære humanister, mente han. Men den reiser også en del vanskelige spørsmål, som hvorvidt det er klokt å slippe kunstig intelligens til i messene. Ikke som prest, men hva med som organist eller lignende? Katolikker kan bli nødt til å ta stilling til dette i nær fremtid.

Hvordan møte elevene?

Siste punkt på programmet før felles middag var en panelsamtale mellom Peder Solberg, Marta Bivand Erdal, Theresa Robberstad, Dom Elias Carr og Ståle Kristiansen. Clemens Cavallin var ordstyrer. Samtalen inkluderte en oppsummering av svar på konferansens spørsmål: Mennesket er skapt i Guds bilde og består av både kropp og sjel. Det er dessuten skapt til fellesskap, både med Gud og med hverandre.

PANELSAMTALE: Flere av dagens talere og innledere ble stilt utfordrende spørsmål, av ordstyrer Clemens Cavallin og av publikum.

Et spørsmål fra publikum etterlyste metoder for å formidle dette menneskesynet til elever som ikke har et kristent eller religiøst verdensbilde. I de ulike svarene kom det blant annet frem at lærerens oppdrag først og fremst går ut på å vise sitt menneskesyn gjennom måten man behandler elevene på, mer enn å si hva det er. Det var også et poeng at overnaturlige sannheter bygger på naturlige, og at naturlige («allmenne») sannheter om mennesket kan peke utover seg selv til de overnaturlige.

Panelet tok for seg et spørsmål om hvordan man når frem til unge mennesker som har vokst opp med internett og blitt skeptiske til enhver som påstår å si noe som er sant. Et forslag var at det kan gi større troverdighet å vise til tegn på at man har ofret noe personlig for sannheten. Til slutt kom en påminnelse om at man ikke bør overse det karitative aspektet ved kristen humanisme. Den beste måten å oppleve egen menneskelighet på, er ofte å gjøre en innsats for andre.