

St. Olav menighet i Tønberg har endelig fått sitt adresse-ønske oppfylt: Ny adresse for St. Olav menighet i Tønsberg er Klosterlasses gate 1.
– I St. Olav menighet gleder vi oss veldig over dette. Det var jo menigheten som i forkant av den store firehundreårsmarkeringen i 2022 for Klosterlasses død søkte kommunen om å endre navn på den gaten som går forbi kirken, forteller diakon Sigurd Hareide. Han er én av dem som kjenner Klosterlasses historie aller best, og var én av tre redaktører for boken «Våre forfedres kirke – Tekster av, om og til Klosterlasse» (2023).
– I jubileumsåret besluttet politikerne å endre navn på halve Sandefjordsgaten til Klosterlasses gate. Det var det første og viktigste vedtaket. Men når gatenavnet først var endret, ville vi jo også gjerne ta det i bruk som vår egen adresse, og det ble faktisk foreslått av enkelte politikere i debatten allerede da gatenavnet ble endret. Når vi nå får skifte adresse fra Botnegaten 22 til Klosterlasses gate 1, er vi i mål med saken, og det er stas, forteller en entusiastisk Hareide.
Minnet av kongen
Lauritz Nielsson ble født i Tønsberg ca. 1539 og døde i Vilnius i Litauen 5. mai 1622. Han var en jesuittprest, som arbeidet for gjeninnføringen av katolisismen i Skandinavia.
– Klosterlasse ble Lauritz’ kallenavn. Han ble født på den tiden da den lutherske reformasjon ble innført av danskekongen. Lauritz valgte en annen vei og ble katolikk og jesuitt i en tid da begge deler var strengt forbudt i Danmark-Norge. Gjennom et langt liv arbeidet han trofast og iherdig for at Den katolske kirke skulle komme tilbake til Norden, forteller Sigurd.
Klosterlasse er den fremste representanten for den katolske motreformasjonen i Norden, skrev flere bøker og var berømt i sin samtid.
– Han måtte leve i eksil fra 1580 til han i 1622 døde i Vilnius i Litauen. Der fikk han i 1998 en minneplate som ble avduket av kong Harald V. I 2022 fikk han ved St. Olav kirke, Tønsberg, sin minneplate, avduket av Gina Kazlauskiené fra den litauiske ambassaden og velsignet av biskop Bernt Eidsvig av Oslo, sier Sigurd.
Klosterlasse (1537 – 1622)
- Lauritz Nielsson ble født i Tønsberg i 1537 og døde i Vilnius i Litauen 5. mai 1622.
- Han var en jesuittprest, som arbeidet for gjeninnføringen av katolisismen i Skandinavia
- Ble kalt Klosterlasse etter at han ledet den høyere utdanning i Sverige fra et tidligere fransiskanerkloster i Stockholm.
- Da hans katolske identitet ble avslørt i 1580, måtte han forlate Sverige, og fikk ikke vende tilbake til Skandinavia resten av livet.
- Han ble begravet i universitetskirken St. Johannes i Vilnius.
- I 1998 avduket H.M. kong Harald V en minneplate med norsk og litauisk tekst i kirken.
- Tønsberg-gutten Lauritz Nielssøn, alias Klosterlasse, er blitt omtalt som «en av historiens mest betydelige nordmenn» (Øystein Rian, 2014)
- I Vestfolds litteraturhistorie (Kåre Glette, 2009) omtales Klosterlasse som «den mest boklærde mannen i Vestfold og kanskje i Noreg i perioden 1537-1807».
Kilde: St Olav katolske menighet
Frem fra glemselen
Nå setter en glemt del av katolsk historie i Norge endelig sitt preg på Tønsberg – og det har St. Olav menighet arbeidet iherdig for.
– Våre katolske kirker i dag er jo et slags svar på det jesuittpateren Lauritz Nielssøn arbeidet for i hele sin lange eksiltilværelse, men Den katolske kirke kom tilbake til Norge på en annen måte enn noen på 15-1600-tallet kunne forestille seg. I dag kan vi som katolikker være takknemlig for en tros- og religionsfrihet som var utenkelig i hans samtid. Som norske katolikker kan vi være stolte av vår lange historie i middelalderen her, men fortellingen om perioden etter reformasjonen da Kirken var forbudt, er også viktig. Siden p. Lauritz Nielssøn var fra Tønsberg har vi i St. Olav menighet følt et særlig ansvar for å minnes ham i hans egen by. Om vi på den måten også minner folk om at Den katolske kirke – som lenge var forbudt – nå er tilbake og aktivt tilstede i det norske samfunnet, er det ingen ulempe, sier diakon Sigurd, som til daglig arbeider som sekretær for Liturgikommisjonen under Norsk Katolsk Bisperåd og derfor har permisjon fra sin vanlige stilling som førstelektor i religion, livssyn og etikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.