Lørdag 26. april kl. 10 var det begravelsesmesse foran Peterskirken, ledet av dekan for kardinalkollegiet, kardinal Re.
Lesningene var som oppgitt i messeheftet:
– Apg 10,34–43: Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk» … Leses på engelsk.
– Sal 23: Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe … Leses på latin.
– Fil 3,20–4,1: Vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus … Leses på spansk.
– Joh 21,15–19: Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» … Leses på italiensk.
Kardinal Res preken
Her på denne majestetiske Petersplassen, hvor pave Frans de siste tolv årene ofte feiret eukaristien og ledet store sammenkomster, er vi, med trist hjerte, samlet i bønn rundt hans jordiske levninger. Men troens visshet holder oss oppe. Troen forsikrer oss om at menneskelivet ikke ender i graven, men hjemme hos Faderen, i et liv fullt av lykke, som aldri tar slutt.
Den brede strømmen av hengivenhet og deltakelse, som vi alle har sett i disse dagene siden hans overgang fra denne jord til evigheten sier oss hvor intenst pave Frans’ pontifikat rørte ved hjerter og sinn.
På vegne av kardinalkollegiet takker jeg dere alle for deres tilstedeværelse. Ærbødig hilser jeg statsoverhodene, regjeringssjefene og de offisielle delegasjonene som er kommet fra mange land for å gi uttrykk for sin hengivenhet, ærbødighet og respekt for paven som ikke lenger er med oss.
Den brede strømmen av hengivenhet og deltakelse, som vi alle har sett i disse dagene siden hans overgang fra denne jord til evigheten sier oss hvor intenst pave Frans’ pontifikat rørte ved hjerter og sinn.
Det siste bildet av ham, som har festet seg til våre øyne og vårt hjerte, er det fra forrige søndag, påskedag, da pave Frans tross sine alvorlige helseproblemer ønsket å gi oss velsignelsen fra balkongen i Peterskirken, og som så ønsket å komme ned på denne plassen og kjøre rundt i den åpne papamobilen for å hilse på hele den store folkemengden som var kommet dit til påskedagsmessen.
Med vår bønn betror vi nå Gud vår elskede paves sjel, og ber om at han skal gi ham den evige lykke i sin store kjærlighets herlige lys.
Mot slutten av sitt liv var han skrøpelig og led, men likevel valgte pave Frans å gå denne selvoppofrelsens vei helt til den siste dagen av sitt jordiske liv. Han fulgte i fotsporene til sin Herre, Den gode hyrde, som elsket sine sauer så høyt at han ga sitt liv for dem.
Vi lar oss opplyse og lede av evangelieteksten, der Kristi egen stemme lød, der Kristus spurte den første av apostlene: «Peter, elsker du meg mer enn disse?» Peters raske og oppriktige svar var: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær» Og Jesus betrodde ham den store oppgaven: «Fø sauene mine!» Dette vil være den vedvarende oppgaven for Peter og hans etterfølgere, en kjærlighetens tjeneste i fotsporene til Kristus, Mesteren og Herren.
Mot slutten av sitt liv var han skrøpelig og led, men likevel valgte pave Frans å gå denne selvoppofrelsens vei helt til den siste dagen av sitt jordiske liv. Han fulgte i fotsporene til sin Herre, Den gode hyrde, som elsket sine sauer så høyt at han ga sitt liv for dem. Og det gjorde han med styrke og sinnsro, i nærhet til sin flokk, Guds Kirke.
Da kardinal Bergoglio den 13. mars 2013 ble valgt av konklavet til å etterfølge pave Benedikt XVI, hadde han mange års erfaring fra ordenslivet i jesuittordenen bak seg og brakte framfor alt med seg 21 års erfaring med pastoralt arbeid i erkebispedømmet Buenos Aires, der han hadde virket først som hjelpebiskop, deretter som koadjutorbiskop og til slutt som erkebiskop.
Beslutningen om å ta navnet Frans fremstod umiddelbart som valget av et program og en stil som han ønsket å forme sitt pontifikat etter, idet han søkte inspirasjon i den hellige Frans av Assisi.
Pave Frans beholdt alltid sitt temperament og sin form for pastoralt lederskap, og gjennom sin sterke personlighet satte han umiddelbart sitt preg på styringen av Kirken. Han etablerte direkte kontakt med enkeltmennesker og hele folk, han forsøkte å være nær alle. Han viet særlig mennesker i vanskeligheter oppmerksomhet. Han viste et utrettelig engasjement, spesielt for alle jordens vanskeligstilte og marginaliserte mennesker. Han var en pave som var midt iblant folk, med et åpent hjerte for alle. Dessuten var han en pave som var oppmerksom på nytt som vokste fram i samfunnet og på det som Den hellige ånd vekket i Kirken.
Han viet særlig mennesker i vanskeligheter oppmerksomhet. Han viste et utrettelig engasjement, spesielt for alle jordens vanskeligstilte og marginaliserte mennesker. Han var en pave som var midt iblant folk, med et åpent hjerte for alle.
Med sitt karakteristiske vokabular og med sitt språk fylt rikt på bilder og metaforer, forsøkte han alltid å belyse vår tids utfordringer med evangeliets visdom, å gi svar i lys av troen og oppmuntre oss til å leve som kristne midt i utfordringene og motsetningene i disse skiftende tider, som han gjerne kalte «epokeendring».
Han var svært spontan og hadde en uformell måte å henvende seg til alle på, selv til mennesker som stod fjernt fra Kirken.
Med sin store menneskelige varme og sin følsomhet for vår tids dramaer, delte pave Frans virkelig vår tids bekymringer, lidelser og forhåpninger. Han ga av seg selv, trøstet og oppmuntret med et budskap som evnet å nå menneskehjerter direkte og umiddelbart.
Han hadde en nådegave for å ta imot og lytte, sammen med en væremåte i tråd med våre dagers sensitivitet. Slik rørte han ved hjerter og søkte å vekke moralske og åndelige krefter.
Evangelisering var det han ønsket skulle komme først under pontifikatet, og med en tydelig misjonerende innstilling formidlet han evangeliets glede, som også var tittelen på hans første apostoliske formaning, Evangelii gaudium. En glede som fyller hjertet til alle dem som overgir seg til Gud, med tillit og håp.
Flere ganger brukte han bildet av Kirken som et «feltsykehus» etter en kamp der mange er blitt såret; en Kirke som besluttsomt ønsker å ta seg av enkeltmenneskers problemer og vår verdens store nød; en Kirke som er i stand til å bøye seg ned over hvert enkelt menneske, og stelle med dets sår, uansett tro og livssituasjon.
En rød tråd i hans virke var også overbevisningen om at Kirken er et hjem for alle – et hjem der dørene alltid står åpne. Flere ganger brukte han bildet av Kirken som et «feltsykehus» etter en kamp der mange er blitt såret; en Kirke som besluttsomt ønsker å ta seg av enkeltmenneskers problemer og vår verdens store nød; en Kirke som er i stand til å bøye seg ned over hvert enkelt menneske, og stelle med dets sår, uansett tro og livssituasjon.
Utallige var hans handlinger og oppfordringer til støtte for flyktninger og fordrevne. Utrettelig var han i sitt engasjement for de fattige.
Det er betegnende at pave Frans’ første reise gikk til Lampedusa, ei øy som har blitt et symbol på emigrasjonens tragedie, med tusenvis av mennesker som har druknet i havet. I samme linje var også hans reise til Lesvos, sammen med den økumeniske patriarken og erkebiskopen av Aten, samt messefeiringen på grensen mellom Mexico og USA under reisen til Mexico.
Av hans 47 krevende apostoliske reiser vil særlig den til Irak i 2021 bli husket. Tross alle farer dengang ble den gjennomført. Dette utfordrende apostoliske besøket var som balsam på de åpne sårene til den irakiske folket, som hadde lidd mye under IS’ umenneskelige handlinger. Det var en viktig reise også for interreligiøs dialog, en annen relevant dimensjon ved hans pastorale virke. Med sitt apostoliske besøk i 2024 til fire land i Asia og Oceania nådde paven «verdens mest perifere periferi».
Pave Frans satte alltid barmhjertighetens evangelium i sentrum. Stadig gjentok han at Gud aldri blir trett av å tilgi: Han tilgir alltid, uansett hvor et menneske befinner seg, dersom det ber om tilgivelse og vender tilbake til den rette vei.
Og derfor ville han ha et barmhjertighetens ekstraordinære jubelår. Slik fikk han fremhevet at barmhjertighet er «evangeliets hjerte».
Barmhjertighet og evangeliets glede er to nøkkelbegrep i forbindelse med pave Frans.
I motsetning til det han kalte «bruk-og-kast-kulturen», talte han for en møtets kultur, en solidaritetens kultur. Temaet søskenskap var gjennomgående og vibrerte i hele hans pontifikat. I sin encyklika «Fratelli tutti» ønsket han å gjenopplive en verdensomspennende streben etter søskenskap, for vi alle er barn av den samme himmelske Far. Kraftfullt minnet han ofte om at vi alle tilhører den samme menneskelige familien og om at «ingen kan redde seg selv alene».
I motsetning til det han kalte «bruk-og-kast-kulturen», talte han for en møtets kultur, en solidaritetens kultur. Temaet søskenskap var gjennomgående og vibrerte i hele hans pontifikat.
Under sin reise til De forente arabiske emirater i 2019 underskrev pave Frans et dokument om «menneskelig søskenskap for fredelig sameksistens i verden», som minner oss om at Gud er alles Far.
Med sin encyklika «Laudato si’» henvendte han seg til alle mennesker over hele verden og pekte på våre plikter og vårt felles ansvar for vårt felles hjem. «Ingen kan redde seg selv alene».
I de siste årene har det rast mange kriger, med umenneskelige grusomheter og utallige døde og store ødeleggelser. Pave Frans løftet da utrettelig sin stemme, han tryglet om fred, han oppfordret til fornuft, til redelige forhandlinger for å finne mulige løsninger, for krig – sa han – fører bare til død og til ødeleggelse av hjem, sykehus og skoler. Etter krig er verden alltid verre enn før, sa han: Krig er alltid et smertelig og tragisk nederlag for alle.
«Bygg broer, ikke murer» var en oppfordring han ofte kom med, og som etterfølger av apostelen Peter var hans tjeneste for troen alltid nært knyttet til tjeneste for mennesket i alle dets dimensjoner.
I åndelig forening med hele kristenheten ber vi for pave Frans, om at Gud må ta imot ham i sin uendelige kjærlighet.
Pave Frans pleide å avslutte sine taler og sine personlige møter med å si: «Ikke glem å be for meg!»
Nå, kjære pave Frans, ber vi deg om å be for oss og fra himmelen velsigne Kirken, velsigne Roma, velsigne hele verden, slik du gjorde forrige søndag fra balkongen i denne basilikaen, i en siste omfavnelse av hele Guds folk, men også av hele menneskeheten, som med oppriktig hjerte søker sannheten og holder håpets fakkel høyt.
Les mer
- Prekenen hos Vatican News
- Vatican News: Pave Frans er død
