Den hellige Angelina av Serbia (~1440-1520)

I Serbia hadde den hellige Stefan Branković den blinde av Serbia (ca 1417-1476) sittet en kort tid på tronen som despot (1458-59), men var blitt avsatt i mars 1459 i et komplott hvor hans svigerinne var innblandet. Stefan var i 1441 blitt tatt til fange og blindet av osmanerne sammen med sin eldre bror. Etter at det serbiske despotiet var gått tapt til osmanerne senere i 1459, flyktet Stefan til territoriene til ligaen av Lezhë (1444-ca 1450), en allianse av albanske fyrstedømmer, hvor han bodde hos fyrst Skanderbeg i hans hovedstad Krujë. Der ble Stefan kjent med fyrstens svigerinne Angelina. De forelsket seg i hverandre, og med hennes foreldres velsignelse giftet de seg i en kirke i 1461. De fikk fire eller fem barn.

1) Đorđe (Georg) (1461-1516) står som nummer to på listen over barn i Massarelli-manuskriptet, men han var nok den eldste. Han ble titulardespot av Racszag i Ungarn. Han giftet seg med Isabella del Balzo, datter av hertug Agilberto av Nardò. Senere trakk han seg tilbake som munk under det monastiske navnet Maxim. Han dukket opp igjen som metropolitt av Ungro-Valakia (1508-21). Han hadde også tittelen erkebiskop av Beograd. Han døde den 18. januar 1516 og ble senere helligkåret. 2) Jovan (Johannes) (ca 1462-1502) står først på listen over barn i Massarelli-manuskriptet, men han var nok den nest eldste. Han ble titulardespot av Racszag i Ungarn sammen med sin bror og deretter alene da broren gikk i kloster. Han giftet seg med Jelena Jaksić, som nevnes som Helena, Serbiae despotissa i et charter som er datert til 1502. De fikk fem døtre, men ingen sønner. Han døde den 10. desember 1502 og ble senere helligkåret. 3) Irene var den tredje i Massarelli-manuskriptet. Man regner med at hun døde ung. 4) Marija (d. 1495) nevnes som den fjerde og siste i Massarelli-manuskriptet. Hun giftet seg med Bonifatius III (1424-94), marki av Montferrat (1483-94). Hun døde den 28. august 1495. 5) Milica (d. 1554) står ikke i Massarelli-manuskriptet, bare i senere genealogier. Hun giftet seg med Neagoe Basarab, fyrste av Valakia (1512-21). Hun døde den 30. januar 1554.

Stefan døde den 9. oktober 1476 på slottet Beograd nær Udine i regionen Friuli-Venezia Giulia i Nord-Italia. Etter mannens død hadde Angelina ikke lenger noen inntekter, og da fikk hun låne slottet Weitersfeld ved Gurk i Østerrike av keiser Fredrik III (1440-93). I 1486 ga den ungarske kong Matthias Corvinus (1458-90) henne slottet i Kupinovo (serb: Купиново; ung: Kölpény) ved Sremska Mitrovica. Dit flyttet hun og tok mannens levninger med seg. Kupinovo er i dag en landsby i distriktet Srem i provinsen Vojvodina i Serbia. I middelalderen var Kupinik en betydelig by og en residens for de serbiske despotene på 1400- og 1500-tallet.

Stefans og Angelinas nest eldste sønn Đorđe (d. 1516) overdro alle sine arverettigheter til broren Jovan og ble munk under navnet Maxim. Med hjelp av sin mor bygde han mellom 1509 og 1514 klosteret Krušedol (serb: Крушедол) på fjellet Fruška Gora i Vojvodina. Det var for både menn og kvinner, og Angelina trådte inn i kvinneklosteret. Etter åtte år ble Stefans relikvier avdekket og ble funnet fullstendig intakte og velduftende. Mange mirakler fant sted ved hans grav. Hele familien inkludert Đurađ Branković og Stefan Lazarević, samt to patriarker i den serbisk-ortodokse kirke, ble gravlagt i Krušedol.

Angelina overlevde både mannen Stefan og sønnene Jovan og Đorđe/Maxim. Hun døde i 1520 og hennes legeme ble gravlagt i samme grav som sønnene i klosteret Krušedol på Fruska Gora.

For sitt fromme liv ble hun helligkåret av den serbisk-ortodokse kirke som «den ærverdige moder Angelina» (serb: Преподобна мати Ангелина). Hennes minnedag er 30. juli (12. august etter den gregorianske kalenderen), men hun har også en sekundær minnedag den 10. desember (sønnen Jovans dødsdag) sammen med mannen Stefan og sønnen Jovan. Om henne ble det skrevet en hagiografi som var kjent som «Moder Angelinas Hagiografi» (serb: Житије мајке Ангелине).

En kult startet for Angelina og sønnen Maximus/Đorđe i 1523, på en tid da Beograd hadde vært i osmanske hender i to år, og da den osmanske grensen hadde kommet nærmere og nærmere Krušedol, hvor de var gravlagt. Deres kult oppsto for å tjene som en moralforsterker hos serberne, som sammen med ungarerne kjempet mot de mektige osmanerne. Samtidig, på samme sted og med samme formål, oppsto en kult for hele hans familie: Hennes mann Stefan Brankovićs fra 1484 og sønnen Jovans siden 1505. Krušedol feiret på 1500-tallet alle medlemmer av den siste familien fra dynastiet Branković, og biografier ble skrevet om Angelina og Maximus.

Angelina er en av til sammen seks kvinnelige helgener blant de til sammen 77 hellige i den serbisk-ortodokse kirke. De fem andre kvinnelige helgenene er de hellige Anastasia av Serbia (født Anna, hustru til den hellige Stefan Nemanja), fyrstinne Milica, hustru til den hellige fyrst Lazar Hrebeljanovic og mor til den hellige Stefan Lazarević, Helena Anžujska (Helena av Anjou), mor til de hellige kongene Stefan Dragutin og Stefan Uroš II Milutin, Helena av Dečani, født Anna Neda, datter av Stefan Uroš II Milutin og søster av den hellige kong Stefan Uroš III Dečanski, og Helena Štiljanović, hustru til den hellige «despot» Stefan Štiljanović av Syrmia.