Hun var datter av den hellige kong Stefan Uroš II Milutin av Serbia (1253-1321), som var gift fire ganger. Etter all sannsynlighet var Neda datter av hustru nummer tre, Anna Terter (gift 1284-99; d. etter 1304), som var datter av tsar Georg I av Bulgaria (1280-92). Nedas bror med samme mor var den hellige kong Stefan Uroš III Dečanski av Serbia (ca 1285-1331), som etterfulgte deres far som konge.
Etter at kong Stefan Milutin i 1292 sluttet fred med Šišman av Vidin, som styrte et område rundt Vidin ved Donau i Bulgaria som despot fra 1270/80-tallet til sin død før 1308/13, ble det som en del av fredsavtalen inngått avtale om forlovelse mellom den svært unge Neda og den jevnaldrende eller litt eldre sønnen av Šišman, Mikael Šišman (bg: Mihail; Михаил Шишман), som var født en gang mellom 1280 og 1292. Mikael var sønn av despot Šišman og en navnløs datter av sebastokrator Peter og hustruen Anna (Theodora), som selv var datter av den bulgarske tsar Ivan Asen II (1218-41) og Irene Komnene av Epirus. Mikael var en fjern slektning av sine to forgjengere på den bulgarske tronen, tsar Theodor Svetoslav (1300-21) og tsar Georg Terter II (1321-22), sønnesønn av tsar Georg Terter I (1280-92), Nedas morfar.
Neda og Mikael giftet seg i 1298 eller 1299, da i alle fall bruden fortsatt var et barn. Deres første barn, Ivan Stefan, ble født i 1300/01, noe som betyr at Neda må ha vært født rundt 1286. De fikk senere også to sønner til, Mikael, som en kort periode styrte som despot av Vidin, og Šišman.
Rundt 1308 ble Mikael ny despot av Vidin etter farens død. Da den unge tsar Georg Terter II døde i 1323, valgte adelen Mikael Šišman til ny tsar av Bulgaria. Han tok da navnet Mikael Asen III (bg: Михаил Асен) (1323-30). Han ble grunnlegger av det siste herskende dynastiet i Det andre bulgarske imperiet, dynastiet Šišman. Etter at han var kronet brukte han navnet Asen for å understreke sin forbindelse til dynastiet Asen, som var de første som styrte Det andre imperiet. Neda ble dronning eller tsaritsa (keiserinne), og det var trolig da hun mottok det titulære navnet Anna.
Mikael Asen III var en energisk og ambisiøs hersker og førte en aggressiv, men opportunistisk og inkonsekvens utenrikspolitikk mot Bysants og Serbia. Ett år etter at han var blitt tsar, skilte han seg i 1324 fra Stefan Dečanskis søster Neda-Anna og giftet seg i stedet med den bysantinske prinsessen Theodora Paleologina (bg: Теодора Палеологина; gr: Θεοδώρα Παλαιολογίνα), datter av den bysantinske keiseren Mikael IX Paleologos (1295-1320) og enke etter tsar Theodor Svetoslav (1300-21). Med dette trekket legitimerte han sin autoritet og knyttet nærmere relasjons med Andronikos III. Med sin andre hustru fikk han flere barn, men vi kjenner ikke deres navn.
Skilsmissen med Anna Neda i 1324 forverret forbindelsene mellom Bulgaria og Serbia som hadde vært hjertelig siden begynnelsen på 1300-tallet. Anna Neda måtte forlate hovedstaden Tarnovo med sine sønner og søkte tilflukt hos sin bror Stefan Dečanski, som nå var konge av Serbia.
Etter kong Stefan Uroš II Milutins død den 29. oktober 1321 hadde det oppstått strid om tronfølgen i Serbia, men det endte med at Stefan Uroš III (1322-31) ble ny konge og bekjempet tronpretendentene, sin halvbror Stefan Konstantin og fetteren Vladislav. De to tronpretendentene, hadde hatt utenlandsk støtte, men intern bysantinsk strid påskyndet kompliserte trekk og skiftende allianser mellom de tre aktørene på Balkan sent på 1320-tallet. Stefan Uroš III sto nå overfor en allianse mellom tsar Mikael Asen III Šišman av Bulgaria (1323-30) og den nye bysantinske keiseren Andronikos III Paleologos (1328-41).
De to alliansepartnerne aktet å slå sammen sine styrker for en større invasjon av Serbia i 1330, men det endte med et sammenstøt mellom Serbia og Bulgaria, med Bysants denne gang klokelig på sidelinjen. I 1330 sto slaget ved Velbazhd (serb: Velbužd), dagens Kjustendil (bg: Кюстендил) helt vest i Bulgaria, og der beseiret Stefan Uroš III bulgarerne. Tsar Mikael Asen III ble dødelig såret og døde av sine sår. Da Andronikos III hørte om Mikaels fall, trakk han seg tilbake. Stefan Dečanskis påfølgende erobringer skjøv den serbiske grensen sørover inn i bysantinsk Makedonia. Etter dette slaget hadde det Andre bulgarske imperiet, som hadde blitt gjenopplivet i 1186, ikke lenger noen større betydning, og i mange tiår fremover forble landet en lojal serbisk alliert. Det bukket til slutt under for den tidlige bølgen av osmanske tyrkeres inntrenging i Europa.
Etter sin fars tronbestigelse i 1323 ble Ivan Stefan (bg: Иван Стефан) (1300/01-73?) medkeiser. Men da faren skilte seg fra moren for å gifte seg med Theodora, ble Ivan Stefan sent i eksil til et kloster sammen med moren og brødrene. Etter farens død den 28. juli 1330 ba de bulgarske bojarene den 2. august den serbiske kongen Stefan Dečanski om fred. Han møtte dem i det området som er kjent som Mraka og aksepterte forslaget om fred. Han gikk også med på at hans nevø Ivan Stefan skulle bli ny tsar, og dermed ga han opp sin ide om at de to landene skulle forenes under sin sønn Stefan Dušan.
Etter avtalen i Mraka var inngått, fikk Anna Neda og hennes sønner beskjed om å dra til den bulgarske hovedstaden Tarnovo. Ivan Stefan gjorde inntog i byen og ble i andre halvdel av august 1330 utropt som tsar Ivan Stefan av Bulgaria tsar (1330-31). Dermed var det umulig for Theodora å bli værende i Tarnovo, så hun dro tilbake til Konstantinopel. Selv om den nye tsaren var rundt tretti år, ble hans mor medregent sammen med ham, uten at vi kjenner grunnen til dette.
Mindre enn et år senere ble Stefan Dečanski avsatt av sin sønn Stefan Dušan og forvist til festningen Zvečan, hvor Dušan fikk ham drept senere på året. Tsar Ivan Stefan fikk heller ikke sitte i fred på tronen. Adelsmennene protovestiarios Rascin og logothete Filip i Tarnovo begikk statskupp i mars 1331, jagde tsaren ut av byen og satte Ivan Alexander på tronen som ny tsar (1331-71). Han var sønn av despot Sracimir av Krǎn og hans hustru Petrica, en søster av Ivan Stefans far, tsar Michael Asen III, altså en nevø av Mikael og en fetter av Ivan Stefan. Han reverserte onkelens politikk ved å danne en allianse med Serbia.
Etter avsettelsen flyktet Ivan Stefan sammen med moren Anna Neda og sin bror til området som ble styrt av farens bror Belaur i Niš, hvor de ble værende i halvannet år. I 1332 flyttet han og moren til Dubrovnik, mens de to brødrene dro til Den gylne horde, hvor broren Šišman søkte støtte fra mongolene og fra det bysantinske imperiet, men hans anstrengelser ble resultatløse. Ivan Stefan blesenere utvist fra Dubrovnik av kong Stefan Dušan under press av Ivan Alexander.
Ivan Stefan skal ha dratt sammen med moren til Sør-Italia, hvor han giftet seg med den illegitime datteren av fyrsten av Taranto, Filip I, men de fikk ingen barn. I 1342 var han sammen med den fremtidige bysantinske keiseren Johannes VI Kantakouzenos (1341-54) under hans flukt fra Konstantinopel. Tyve år senere var han i et fengsel i Siena i Toscana og synes som om han døde i Napoli i 1373. Ivan Stefan kan også ha dødd i 1373 i Slobitsa.
Vi vet ikke hvor lenge hans mor Anna Neda delte sønnens skjebne og hva som skjedde etterpå. Ettersom hun er kjent som den hellige Helena av Dečani (Dečanska), må hun ha blitt nonne med klosternavnet Helena (serb: Jelena), muligens i klosteret Visoki Dečani, som ble grunnlagt av hennes bror, kong Stefan Uroš III Dečanski av Serbia, i 1327. Der oppbevares hennes relikvier i alle fall fortsatt. Hun er helgen i den serbisk-ortodokse kirke med minnedag 21. mai, som er 3. juni i den gregorianske kalenderen.
Klosteret Dečani er berømt for Serbias største middelalderkirke, katedralen Kristus Pantokrator med graven til kong Stefan III Uroš, og relikviene til hans søster Helena og den bevarte hånden til den hellige martyren Niketas goteren fra 300-tallet. I 2004 ble klosteret satt på Unescos liste over Verdensarven, og det ble beskyttet av FN-styrker til september 2010.
Helena er en av til sammen seks kvinnelige helgener blant de til sammen 77 hellige i den serbisk-ortodokse kirke. De fem andre kvinnelige helgenene er de hellige Anastasia av Serbia (født Anna, hustru til den hellige Stefan Nemanja), fyrstinne Milica, hustru til den hellige fyrst Lazar Hrebeljanovic og mor til den hellige Stefan Lazarević, Angelina Branković, hustru til den hellige despot Stefan Branković den blinde og mor til de hellige Jovan Branković og Maximus av Serbia, Helena Anžujska (Helena av Anjou), mor til de hellige kongene Stefan Dragutin og Stefan Uroš II Milutin, og Helena Štiljanović, hustru til den hellige «despot» Stefan Štiljanović av Syrmia
Kilder: en.wikipedia.org, biografier om andre serbiske helgener - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. september 2013