Den salige Deogratias Palacios y del Río (1901-1936)

Den salige Vincent Soler y Munárriz og hans 6 ledsagere og den salige Emmanuel Martín Sierra. Fra venstre: De salige Julian Moreno, Leo Inchausti, Vincent Soler, Deogratias Palacios, Vincent Pinilla, Josef Rada, Josef Richard Diez og den salige sekularpresten Emmanuel Martin Sierra.

En av De syv salige augustiner-rekollektene fra Motril

Den salige Deogratias Palacios y del Río (sp: Deogracias) ble født den 22. mai 1901 i Baños de Valdearados i bispedømmet Osma (siden 1959: Osma-Soria) i provinsen Burgos i Spania (nå i bispedømmet Burgos). Han var den nest yngste av syv søsken. To dager etter fødselen ble han døpt av sognepresten i kirken Asunción de Nuestra Señora, Don Tomás Esteban Illana. Hans fadder var Martín Herrera. Han ble fermet i Baños de Valdearados den 13. september 1901 av biskop José Maria García Escudero Ubayo av Osma.

Han viste tidlig en skarp intelligens, og apotekeren og veterinæren i byen rådet foreldrene hans til å gi ham en utdannelse med tanke på en sivil karriere. Men selv foretrakk han å vie seg til Gud i ordenslivet. Med det mål avsluttet han skolegangen på byens skole som 12-åring, og frem til han var 15 år, forberedte han seg på seminaret sammen med sognepresten, Don Leandro Almajano. Han var svært from, og hans bror, Félix Palacios, fortalte sognepresten at han aldri gikk til sengs uten å ha bedt rosenkransen med familien.

Som 15-åring trådte han inn hos augustiner-rekollektene (Ordo Augustinianorum Recollectorum – OAR) i deres kloster i Ágreda i provinsen Soria. Der studerte han humaniora mellom 1915 og 1917. Den 22. september 1918 avla han sine første løfter i hendene til p. León Ochoa del Carmen. Han tok ordensnavnet Deogratias av St. Augustin (de San Agustín). Deretter studerte han filosofi i Berlanga de Duero fra oktober 1918 til februar 1919, i Villaviciosa de Odón i provinsen Madrid fra februar til juli 1919 og i Monachil fra 1919 til 1920. Der tok han også to kurs i teologi og andre fag innen teologistudiene, og den 22. mars 1922 avla han sine høytidelige løfter i hendene til p. Alejandro Llorente de Santa Eulalia.

I september 1923 dro han til Brasil, hvor han fortsatte sine teologiske studier i Ribeirao Preto, og der ble han presteviet den 28. mars 1925, ennå ikke 24 år gammel. Han utførte deretter pastoralt arbeid, først som hjelpeprest i sognet Santa Adelia i bispedømmet og staten São Paulo. Den 13. juni samme år ble han utnevnt til sogneprest i sognet Cajoby, som han ledet til den 6. oktober 1930.

I desember 1930 vendte han tilbake til Spania, hvor han ble sendt til Monachil som åndelig veileder, en stilling han hadde til den 22. mai 1931. I juni 1931 sendte hans overordnede ham til Argentina, og han var i Buenos Aires fra 2. juli 1931 til 14. mai 1932. Fra 15. mai 1932 til 12. juli 1933 utøvde han sitt apostolat i Santa Fe i Argentina. Da vendte han tilbake til Spania fordi han var utnevnt til prior for kommuniteten i Monachil for treårsperioden 1933-36.

I midten av 1936 ble han utnevnt til prior for kommuniteten Motril i bispedømmet og provinsen Granada. Dit kom han den 4. mai 1936.

Den 18. juli 1936 brøt Den spanske borgerkrig ut med Francos militærkupp og skulle herje Spania i nesten tre år. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. For historien om kommuniteten i Motril, se De salige Motril-martyrene.

Klokken seks om morgenen den 25. juli angrep de revolusjonære klosteret og satte fyr på det, og de tvang fem av augustinerne til å forlate bygningen: de salige patrene Deogratias Palacios y del Río, Leo Inchausti y Minteguía, Josef Rada y Royo og Julian Benignus Moreno y Moreno og den salige legbroren Josef Richard Díez Rodríguez. De ble tatt med til en av hovedgatene, og etter at de nektet å avsverge sin tro og slutte seg til de revolusjonæres rekker, ble de skutt ned og drept for øynene på de vettskremte tilskuerne som så den makabre scenen fra sine vinduer. Det skjedde like ved helligdommen for Nuestra Señora de la Cabeza.

Dagen etter ble den salige pater Vincent Pinilla y Ibáñez også skutt sammen med sognepresten i Motril, den salige Emmanuel Martín Sierra. Den 15. august ble så den salige Vincent Soler y Munárriz også skutt, han som har gitt martyrgruppen sitt navn: «Den salige Vincent Soler og hans seks ledsagere».

I oktober 1939 ble levningene av de syv augustiner-rekollektene gravd opp og gitt en høytidelig begravelse. Deres saligkåringsprosess på bispedømmenivå i Granada foregikk mellom 1952 og 1972. Den 8. april 1997 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet som anerkjenner deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ble saligkåret den 7. mars 1999 sammen med Emmanuel Martin Sierra av pave Johannes Paul II i Roma. Augustiner-rekollektene feirer sine medbrødre den 5. mai.