Den salige Josef Richard Díez Rodríguez (1909-1936)

Den salige Vincent Soler y Munárriz og hans 6 ledsagere og den salige Emmanuel Martín Sierra. Fra venstre: De salige Ju lian Moreno, Leo Inchausti, Vincent Soler, Deogratias Palacios, Vincent Pinilla, Josef Rada, Josef Richard Diez og den salige sekularprest en Emmanuel Martin Sierra.

En av De syv salige augustiner-rekollektene fra Motril

Den salige Josef Richard Díez Rodríguez (sp: José Ricardo) ble født den 16. februar 1909 i Composalinas i bispedømmet Oviedo i provinsen León i Spania (nå i bispedømmet León). Han ble døpt dagen etter. Hans mor var Maria Díez Rodríguez, som var alvorlig sinnssyk og måtte innlegges permanent på asyl. På Josefs dåpsattest står det at faren var ukjent, derfor tok han sin mors etternavn.

Til tross for familiens ulykke var han en gutt med mange evner og stor kapasitet for å studere. Han måtte dele tiden mellom skolegang og gjeting av sauer, men likevel utmerket han seg på skolen. Han var også svært from, og i messen utmerket han seg med sin vakre sangstemme.

I 1923 dro den 14-årige Pépin, som han ble kalt, sammen med to kamerater til det apostoliske kollegiet som augustiner-rekollektenes provins San Tomás hadde i Agreda i Soria. Pépin studerte til prest i Agreda og ble flyttet frem et kurs, kanskje på grunn av sin alder og kapasitet. I 1925 begynte han på novisiatet hos augustiner-rekollektene (Ordo Augustinianorum Recollectorum – OAR) i Villaviciosa de Odón, og den 1. oktober 1926 avla han sine første løfter som kleriker. Han tok ordensnavnet Josef Richard av Jesu hellige Hjerte (del Corazón de Jesús).

Deretter begynte han på det første kurset i filosofi. Men i løpet av få måneder sank entusiasmen for prestekallet, og i hans oppførsel og studier viste han at han hadde mistet kallet. Han bestemte seg for å tre ut, og den 20. januar 1927 fikk han dispensasjon fra sine løfter. Deretter vendte han tilbake til hjembyen. Der måtte han delta i familiens gårdsarbeid med å pløye, så og høste, passe på kyrne og lignende. Han var ikke dyktig i noe av dette, siden han ikke hadde gjort det før.

I 1930 ble han innkalt til militærtjeneste – vi vet ikke den nøyaktige datoen. Pépin ble innkalt til Jaca, hvor den anti-monarkistiske konspirasjonen pågikk i desember 1930 under kapteinene Galán og García. Han vendte tilbake fra militærtjenesten i 1931, og alt han tenkte på, var å vende tilbake til ordenen. Han sa ikke noe til verken familien eller sine nære venner, unntatt noen generelle vendinger som først ble forstått etter at han hadde dratt.

Tidlig en morgen forlot han hjemmet med sine få eiendeler uten å si farvel til noen, men han etterlot et avskjedsbrev til sin kjære tante Severina. Han skulle aldri mer komme tilbake. Han dro til klosteret i Villaviciosa de Odón i provinsen Madrid, og der trådte han inn den 22. april 1932. Han visste at han måtte tre inn som legbror, men han hadde et hemmelig håp om en dag å kunne bli prest.

Han påbegynte novisiatet den 29. januar 1933, og han avla sine løfter som legbror den 30. januar 1934 for kommunitetens prior, p. Juan Ruiz del Carmen. Den 26. februar 1935 overførte provinsialen ham til Monachil, hvor han ankom den 2. mars og hadde embetet som skredder for kommuniteten. Den 6. mars 1936 ble han overflyttet til Motril, hvor han led martyrdøden noen måneder senere.

Den 18. juli 1936 brøt Den spanske borgerkrig ut med Francos militærkupp og skulle herje Spania i nesten tre år. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. For historien om kommuniteten i Motril, se De salige Motril-martyrene. Klokken seks om morgenen den 25. juli angrep de revolusjonære klosteret og satte fyr på det, og de tvang fem av augustinerne til å forlate bygningen: legbroren Josef Richard Díez Rodríguez og de salige patrene Julian Benignus Moreno y Moreno, Josef Rada y Royo, Leo Inchausti y Minteguía og Deogratias Palacios y del Río. De ble tatt med til en av hovedgatene, og etter at de nektet å avsverge sin tro og slutte seg til de revolusjonæres rekker, ble de skutt ned og drept for øynene på de vettskremte tilskuerne som så den makabre scenen fra sine vinduer. Det skjedde like ved helligdommen for Nuestra Señora de la Cabeza.

Dagen etter ble den salige pater Vincent Pinilla y Ibáñez også skutt sammen med sognepresten i Motril, den salige Emmanuel Martín Sierra. Den 15. august ble så den salige Vincent Soler y Munárriz også skutt, han som har gitt martyrgruppen sitt navn: «Den salige Vincent Soler og hans seks ledsagere».

I oktober 1939 ble levningene av de syv augustiner-rekollektene gravd opp og gitt en høytidelig begravelse. Deres saligkåringsprosess på bispedømmenivå i Granada foregikk mellom 1952 og 1972. Den 8. april 1997 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet som anerkjenner deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ble saligkåret den 7. mars 1999 sammen med Emmanuel Martin Sierra av pave Johannes Paul II i Roma. Augustiner-rekollektene feirer sine medbrødre den 5. mai.