Den hellige Herodion av Patras og to ledsagere (1. årh)

Den hellige Herodion (Rhodion, Herodian) kalles «min frende» av den hellige apostelen Paulus (Rom 16,11), og Asynkritos og Flegon nevnes også i Romerbrevet: «Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og alle brødrene som er sammen med dem» (Rom 16,14). Tradisjonen hevder at de alle tre ble biskoper, Herodion (it: Erodione) av Patras, Asynkritos (Asyncritus; it: Asincrito) av Marathon og Flegon (it: Flegone) av Hyrcania sør for Det kaspiske Hav. De skal alle ha blitt drept etter initiativ fra jødene.

Bortsett fra henvisningene i Romerbrevet er alt dette trolig en legende. Deres minnedag er 8. april. De står som nr. 34 (Herodion), 37 (Asynkritos) og 38 (Flegon) på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon. På denne listen er Asynkritos biskop av Hyrcania og Flegon av Marathon.

Det heter at Herodion ble biskop av Neopartia, hvor han ble forfulgt av jødene. Etter å ha slått ham, steinet ham og knivstukket ham, etterlot de ham som død, men han overlevde og fortsatte å tjene apostlene. Mens han og den hellige Olympas tjente den hellige apostelen Peter i Roma, ble de etter ordre fra keiser Nero (54-68) halshogd samme dag som Peter ble korsfestet. Olympas og Herodion har en felles minnedag den 10. november sammen med de hellige Erastos, Sopater, Tertius og Quartus.

Da den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet, identifiserte han Herodion, Asynkritos og Flegon med de kristne som ble hilst av Paulus i Romerbrevet. Herodion skal ha kommet fra Tarsus og var en slektning av hedningenes apostel. Han ledsaget ham til Roma den andre gangen han ble fengslet. Han ble presteviet og deretter sendt som biskop til Patras i Hellas, hvor han bevirket en rekke konverteringer, noe som vakte vrede hos jødene som ville ha ham drept. Noen ganger er det i stedet Herodion som kalles biskop av Tarsus.

På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.

Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.

Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.

I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.