Den hellige Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303)

Den hellige Maximus (Maxim) ble født en gang på 200-tallet i Durostorum (Dorostolum) ved Donau – nå Silistra i Bulgaria på grensen til Romania. Maximus var lektor i kirken der, og hans brødre var de hellige Dadas (Dada, Dadus) og Quintilian (Quintilianus, Quinctilian, Cyntilianus, Cvintilian). Da utstedte den grusomme kristenforfølgeren keiser Diokletian (284-305) et edikt som sa at det skulle ofres til de romerske gudene på store festdager, samt at kristne skulle drepes.

Keiserens representanter i Durostorum, Tarquinius og Gabinius, arrangerte en storslått fest hvor ikke bare byens innbyggere kom, men også innbyggerne fra de omkringliggende landsbyene. Da festen var over, var det noen som rapporterte til keiserens representanter at de tre brødrene Dadas, Maximus og Quintilian ikke adlød keiserens dekret og trakk seg inn i skogen i Ozovia (Ozobia). Soldater ble sendt etter dem og kom over de tre brødrene i bønn, og de førte dem tilbake til Durostorum for rettssak som foraktere av det keiserlige forbudet.

Der, i nedre Moesia, voktet prokonsulene Tarquinius og Gabinius med jernhard strenghet opprettholdelsen av hedendommen som statens religion. Prokonsulene forhørte brødrene, som ble anklaget for religionsløshet, som på den tiden ble gjort gjeldende mot kristne. Men de svarte at dette ikke stemte, for de trodde på Gud, den sanne Gud som er i himmelen, og at den kristne tro bare tillater tilbedelsen av denne ene Gud. Tarquinius lovte dem da ære og verdighet og tilbød lektoren Maximus å bli hedensk prest for guden Zevs. Men han svarte at han de kalte Zevs, var en avskyelig ekteskapsbryter, og deretter bekjente han igjen den sanne Gud. Tarquinius prøvde å argumentere med Dadas og Quintilian, men de sa at deres bror var vel bevandret i Skriften og at de ville følge ham i alt.

Prokonsulene sendte brødrene i fengsel, men der var de også bare opptatt av sin sjels frelse. Ved midnatt da de sov, viste djevelen seg for dem, rustet til strid mot dem. Men da de våknet, så de en engel som sa: «Frykt ikke, for Gud, deres håp, vil bringe dere til seg. Han er ikke fjernt fra dere, og han vil holde dere oppe». Om morgenen sa Tarquinius til brødrene at gudene hadde erklært sin vilje til ham i en drøm: «Gi dem døden dersom de ikke ville ofre». Brødrene svarte at Gud hadde gitt dem ordre om å tåle tortur for hans hellige navns skyld.

Torturen og forhørene fortsatte konstant fra morgen til kveld i flere dager. De ble lagt på gulvet og slått med heftighet. Til slutt ble det avsagt dødsdom over brødrene. De ble ført ut under bevoktning til deres skog Ozovia, hvor de ble halshogd med sverd. Dette var i 303 (andre kilder sier 286). Deres minnedag er 13. april og de står i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2001), den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke. De ortodokse minnes dem på dødsdagen den 28. april med en translasjonsfest den 2. august (gjenfinningen av deres relikvier). 28. juli nevnes også som minnedag.

Deres levninger ble bisatt i kirken for Guds Mor i Bligontio i Konstantinopel . Spanjolene ville gjerne gjøre krav på disse martyrene som sine egne, så de la stedet for deres martyrium til Octaviola ved Tarragona i Cantabria.

På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.

Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.

Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.

I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.