Den hellige Zosimus av Palestina (400-t)

Den hellige Zosimus (Zosimas) ble født en gang på 300-tallet i Palestina. Han ble eremitt og levde ved bredden av elven Jordan. Han skal ha vært den hellige Maria av Egypts fortrolige, og det skal ha vært hans biografi om henne som var utgangspunktet for hennes legende. Hans minnedag er 4. april.

Marias legende, som vi kjenner den fra Legenda Aurea, stammer fra 600-tallet. Der fortelles det om den gamle abbeden Zosimus, som hadde levd i et kloster i Palestina i 53 år da han bestemte seg for å slutte seg til en kommunitet med strengere regler nærmere elven Jordan. Da han rundt 420 dro gjennom ørkenen, fikk han plutselig øye på et menneskelig vesen, naken og svartbrent av solen, bare dekket av et langt, hvitt hår. Kvinnen flyktet da hun så ham. Men da han rakte henne kappen sin, ropte hun hans navn og ba om hans velsignelse. Forbløffet ba han henne fortelle hvem hun var.

Etter at hun hadde fortalt sin historie, falt den gamle ned og lovpriste Herren i hans tjenerinne. Da bønnfalt hun ham om å be for henne og neste år på skjærtorsdag bringe henne Herrens legeme. Den gamle dro tilbake til sitt kloster, og året etter dro han for å bringe henne hostien, som hun hadde bedt om. Hun fikk den hellige kommunion av hans hånd, ba ham om å komme igjen neste år og forsvant i ørkenen.

Da Zosimus i den neste fastetiden igjen kom til det stedet hvor han hadde truffet henne første gang, fant han henne liggende død. Ved siden av henne lå et papir, hvor det sto at hun hette Maria, og hvor hun ba ham begrave henne og be for henne. Etter at Zosimus hadde gitt henne en verdig grav, dro han tilbake til sitt kloster og priste Gud. Der fortalte han sine brødre om hva som hadde skjedd, og derfra spredte historien seg.

Zosimus skal ha blitt hundre år gammel før han døde. I kunsten fremstilles Zosimus som en munk som bringer Maria av Egypt eukaristien, eller som taler til henne over elven Jordan. Hans minnedag er 4. april.

På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.

Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.

Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.

I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.