I 303 utstedte keiserne Diokletian og Maximian et edikt om forfølgelse av de kristne i hele Romerriket. Diokletian var sikker på at et slikt edikt ikke bare ville begrense, men redusere praktiseringen av kristendommen i imperiet. På mange måter hadde han rett, for mange kristne forlot troen når de ble konfrontert med de harde realitetene i keiserens forventninger. Andre ville ikke fornekte sin tro, men gjemte den bort slik at den ikke skulle koste dem livet.
Andre, som Agathopodes og Theodulus, var uredde, selv om de visste om kostnadene ved å fortsette å forkynne evangeliet. Det er derfor ikke overraskende at de til slutt ble arrestert, slått og trukket for guvernøren av Thessaloniki, Faustinus. Han hadde forhørt og torturert kristne før og var kjent med hvilke metoder som var de mest effektive. Derfor snakket han alene med Theodulus først og prøvde å smigre ham, men til sin forbauselse så han at hans ord ikke hadde noen virkning. Da ga guvernør Faustinus Theodulus et valg: rikdom og innflytelse i det keiserlige Roma eller døden. Theodulus svarte uten å nøle at han mye heller ville dø enn å ofre til Roma og tape sin sjel for et øyeblikk av materiell vinning.
Da Faustinus skjønte at Theodulus ikke kunne overtales, sendte han ham til en annen celle og brakte opp Agathopodes for avhør. Guvernøren forsikret Agathopodes om at Theodulus allerede hadde fornektet sin tro, og han oppfordret Agathopodes til å gjøre det samme. Agathopodes ristet på hodet og kalte Faustinus en løgner. For Agathopodes kjente Theodulus godt og visste nå at de sammen skulle møte martyriet. Da fikk guvernøren begge slått og låst inn i en celle. Neste dag ble de tvunget til å lytte til en flokk av tidligere kristne som tryglet dem om å fornekte troen, men heller ikke dette hadde noen virkning.
Da bestemte Faustinus seg for å teste deres tro ved å ta dem med til retterstedet og heve bøddelsverdet over deres nakker. Theodulus ropte ut: «Ære være deg, o Gud, far til min herre Jesus Kristus, som led for oss. Her kommer jeg ved Hans nåde til deg, og med glede dør jeg for deg!» Faustinus’ bløff mislyktes, og Agathopodes’ og Theodulus’ tro sto fast. De ble enda en gang slått og fengslet. Til slutt ble de dømt av Faustinus til å dø for sin tro. De ble kastet i sjøen og drevet av bølgene mot de sylskarpe klippene på stranden. Kort før han døde, ropte Agathopodes til folkemengden som hadde samlet seg: «Dette er vår andre dåp, som vil vaske bort våre synder Vi skal komme til Kristus i renhet». De to mennene døde som martyrer, og deres legemer ble berget av kristne på stranden og gravlagt. Dette skjedde i 303 og deres minnedag er 5. april.
På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.
Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.
Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.
I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.
Kilder: CSO, Patron Saints SQPN, santiebeati.it, heiligen-3s.nl, oca.org, ttstm.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 21. november 2014