Timoteus ble ført for den stedlige guvernøren Arianos (Arrian, Arian, Arrianos) av Theben, som forsøkte å få ham til å avsverge kristendommen. Da han ikke lyktes med dette, ville han i det minste få utlevert de hellige skriftene. Men Timoteus nektet å utlevere bøkene, og han erklærte at han heller ville ha utlevert sine barn, hvis han hadde hatt noen, enn de dyrebare bøkene. Da lot guvernøren hans øyne stikkes ut med den bemerkningen at skriftene ikke lenger ville være til nytte for ham. Men heller ikke denne lemlestelsen førte til det ønskede resultatet for guvernøren. Derfor ble Timoteus kneblet og hengt opp etter føttene, og rundt halsen fikk han en tung vekt.
Han ble dømt til døden fordi han nektet å utlevere de hellige bøkene til romerske tjenestemenn, og etter at det ikke hjalp med tortur for å få ham til å røpe hvor bøkene var. Så fikk guvernøren høre om Timoteus’ nylig inngåtte ekteskap. Han fikk hentet Maura, for han tenkte at hvis han truet med å torturere henne, ville Timoteus gi etter. Han lovte Maura at Timoteus ville bli satt fri dersom han ville ofre til gudene. Maura forsøkte da å påvirke sin ektemann til å gjøre som guvernøren sa og dermed redde livet. Da Timoteus fikk fjernet knebelen, irettesatte han sin hustru for dette, men hun tryglet ham på nytt. Til slutt endret hun sin mening og ba om å få lov til å dø sammen med sin mann.
Rasende over deres trass ga guvernøren ordre om at også Maura skulle tortureres. Maura gjennomgikk pinslene med glede, og hun takket til og med guvernøren for torturen, som hun holdt ut for at hennes synder kunne bli tilgitt. Da ga Arianos ordre om å kaste Maura i en gryte med kokende vann, men hun kjente ikke noen smerte og forble uskadd. Arianos mistenkte at tjenerne hadde fylt gryten med kaldt vann i sympati med martyren, så han gikk opp og ga Maura ordre om å sprute på hans hånd med vann fra gryten. Da hun gjorde som han sa, skrek Arianos av smerte og trakk sin skåldete hånd tilbake. Straks anerkjente han miraklets makt og bekjente den Gud som Maura trodde på som den sanne Gud, og han ga ordre om at hun skulle løslates.
Men djevelen hadde fortsatt stor makt over guvernøren, og snart begynte han igjen å trygle Maura om å ofre til de hedenske gudene. Da han ikke kom noen vei, ble Arianos overmannet enda mer av et satanisk raseri og satte i gang med ny tortur. Da begynte folket å murre og å kreve en stopp på mishandlingen av denne uskyldige kvinnen. Men Maura snudde seg mot folket og sa: «La ingen forsvare meg. Jeg har en beskytter, Gud, som jeg stoler på», og hun erklærte seg rede til å dø sammen med mannen.
Deretter ble Timoteus torturert med rødglødende instrumenter i ørene, og Maura fikk håret revet ut. Til slutt, etter å ha torturert dem i lang tid, ga Arianos ordre om at martyrene skulle korsfestes, mens andre kilder sier at de ble spikret opp på en vegg. I alle fall trøstet og oppmuntret de hverandre mens de i ti dager hang på to kors med ansiktene mot hverandre. På den tiende dagen overga de sine sjeler til Gud. Ikke lenge etter ble en høytidelig feiring av de hellige martyrene Timoteus og Maura innført i Konstantinopel, og en kirke ble bygd til deres ære. Det var en betydelig kult for dem i øst.
Deres martyrium skjedde trolig rundt 286 eller i 298 under prefekten Arrian. Deres minnedag oppgis noen ganger til 19. desember, men den er fortsatt 3. mai i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):
Antínoe in Thebáide, sanctórum Timóthei et Mauræ, mártyrum.
I Antinoë i Thebaïs [Øvre Egypt], de hellige Timoteus og Maura, martyrer.
På første søndag i juli feirer de ortodokse oppdagelsen av et undergjørende ikon av Maura i landsbyen Machairado (gr: Makhairado, Μαχαιράδο) på øya Zakynthos (gr: Zákinthos, Ζάκυνθος), en av de joniske øyer utenfor vestkysten av Hellas. Noen versjoner av historien sier at den hjerteløse Arianos senere angret på mirakuløst vis, ble en kristen og led martyrdøden for Kristus. De ortodokse feirer hans minnedag den 14. desember.
På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.
Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.
Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.
I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (V), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, santiebeati.it, de.wikipedia.org, orthodoxwiki.org, oca.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, glaubenszeugen.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. oktober 2001