Eminense,
kjære medbrødre biskoper,
kjære venner!
Jeg er glad for å få hilse på alle dere fra Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island i anledning deres valfart til Roma, organisert av Den nordiske bispekonferanse.
Jeg ber for at denne opplevelsen av å vandre sammen som søsken i Kristus må styrke troen, håpet og kjærligheten i deres hjerter, for dette er tre vesentlige elementer i kristenliv, tre måter som Den hellige ånd fører oss på under vår vandring, vår pilegrimsgang, for vi er jo pilegrimer (jf. katekese, 24. april 2024).
Dette jubelårets motto er, som dere godt vet, «håpets pilegrimer», og jeg ber altså for at deres håp må bli styrket i løpet av disse dagene. Dere er sikkert allerede klar over de tegn på håp som finnes i deres hjemland, for selv om den er liten, vokser Kirken tallmessig hos dere. Den vokser stadig. Vi kan takke den allmektige Gud for at troens frø, som er blitt plantet og vannet der av generasjoner av utholdende prester og andre, bærer frukt. Dette bør ikke komme som noen overraskelse på oss, for Herren holder alltid sine løfter!
Dere er sikkert allerede klar over de tegn på håp som finnes i deres hjemland, for selv om den er liten, vokser Kirken tallmessig hos dere.
Når dere nå besøker forskjellige hellige steder i Den evige by, spesielt gravene til de hellige apostlene Peter og Paulus, ber jeg også for at deres tro på Herren Jesus og deres bevissthet om å tilhøre ham og hverandre i Kirkens fellesskap, må bli næret og fordypet. Med hjerte og sinn bedre samstemt med Kristi forvandlende nåde vil dere da kunne vende tilbake til deres land, fulle av gledefylt entusiasme over å dele den store gave som dere har mottatt, for som den hellige Paulus sier, er vi skapt i Kristus Jesus til å gjøre gode gjerninger (jf. Ef 2,8–10).
Det finnes jo ikke noen større «gjerning» enn å bringe evangeliets frelsesbudskap videre til andre, og vi er kalt til å bringe det framfor alt til dem som befinner seg i utkanten. Tenk for eksempel på dem som er ensomme eller isolerte – mange mennesker er isolerte, ensomme – i hjertet, på randen av våre fellesskap eller i avsidesliggende strøk. Det er dessuten slik at denne oppgaven er betrodd hver enkelt av oss, uansett alder, livssituasjon og evner. Selv de av dere som er eldre, syke eller er i vanskeligheter av et eller annet slag, har det edle kall å vitne om Faderens medfølende kjærlighet.
Det finnes jo ikke noen større «gjerning» enn å bringe evangeliets frelsesbudskap videre til andre, og vi er kalt til å bringe det framfor alt til dem som befinner seg i utkanten.
Så når dere kommer hjem, husk da at valfarten ikke er over, men at fokuset flyttes over på den daglige vandring som disipler og på kallet til å være utholdende når det gjelder evangeliseringsoppgaven. I denne forbindelse ønsker jeg å oppmuntre deres livlige katolske fellesskap til å samarbeide med andre kristne søsken, for i disse vanskelige tider – preget av krig i Europa og i verden for øvrig – har menneskehetens familie stort behov for et enhetlig vitnesbyrd om den forsoning, helbredelse og fred som bare kan komme fra Gud.
Likeledes er dere, i deres flerkulturelle kontekster, kalt til å føre dialog og arbeide sammen med dem som tilhører andre religioner, mange av dem migranter, som dere har tatt så godt imot i deres samfunn. Jeg så dette selv under mitt besøk til Sverige i 2016, husker jeg. Og for oss latinamerikanske land, på diktaturenes tid – Brasil, Uruguay, Chile, Argentina –: Det var dit de dro, våre brødre og søstre som rømte fra diktaturene. Fortsett å være ledestjerner [egentlig: fyrtårn] for gjestfrihet og søskenskapelig solidaritet!
Til slutt et ord til de yngste pilegrimene blant dere. Som en jubelårsbegivenhet vil vi feire helligkåringen av den salige Carlo Acutis den 27. april. Denne unge helgenen av vår tid og for vår tid viser dere, og alle oss andre, at det er mulig for unge mennesker i dagens verden å følge Jesus, å dele hans lære med andre og slik finne livets fylde i glede, frihet og hellighet. La meg gjenta noe for dere, og være så snill å dele disse ordene fra paven med deres unge venner hjemme: «Må Den hellige ånd drive dere! […] Kirken trenger deres drivkraft, deres intuisjon, deres tro. Vi trenger dette!» (Christus vivit, 299).
Kjære venner, med disse korte refleksjonene ønsker jeg dere alt godt på deres valfart og i livet, og jeg betror dere til Marias, Kirkens mors forbønn. Jeg velsigner dere av hjertet. Og være så snill ikke å glemme å be for meg.
Les mer
- Talen hos Vatican News (norsk)
