Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 11. april 2024 | Oppdatert 13. mai 2024

Bilde

KRAFTFULLT: Pave Frans holdt katekese om dyden mot under generalaudiensen på onsdag 10. april. Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli

 

– Mot er den mest «kampvillige» av dydene, sier pave Frans i del 14 av katekeseserien om laster og dyder. Mens klokskap er knyttet til fornuften og rettferdighet til viljen, er motet knyttet til menneskets temperament og lidenskaper. Paven viser til en todeling i dyden: Vi må først kjempe mot indre fiender i oss selv, og deretter mot ytre fiender som er livets prøvelser.

 

Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

Onsdag 10. april var det møtt opp en stor folkemengde på Petersplassen for å delta på den ukentlige generalaudiensen med pave Frans. Det var en del vind, som førte til at paven mistet sin hvite hatt (zucchetto), men ellers var det fint vær. Etter en lesning fra Salmenes bok (Sal 31,2; 6; 25) på flere språk, fortsatte pave Frans med del 14 av katekeseserien om laster og dyder. Denne gangen snakket han om kardinaldyden mot. Etter katekesen fulgte pavens hilsener til pilegrimer og besøkende, før audiensen som vanlig ble avsluttet med Fader vår (Pater noster) på latin og en velsignelse.

Etter at pave Frans har snakket om dydene klokskap, rettferdighet og mot, er det bare én kardinaldyd som gjenstår: måtehold.

 

Les mer

  

I en notis på Vatikanets nettside står det: Følgende tekst inneholder deler som ikke ble lest høyt, men som bør betraktes som om de var det.

 

Katekeseserie om laster og dyder

14. Mot

 

Kjære brødre og søstre, god morgen!

Dagens katekese er viet den tredje av kardinaldydene, nemlig mot. La oss begynne med beskrivelsen som Den katolske kirkes katekisme gir: «Mot er den moraldyd som under vanskeligheter sørger for fasthet og utholdenhet i å søke det gode. Den styrker beslutningen om å stå imot fristelser og overvinne hindringer i morallivet. Motets dyd setter i stand til å overvinne frykt, ja, dødsfrykt, og til å utstå prøvelser og forfølgelser» (nr. 1808). Dette sier altså Den katolske kirkes katekisme om dyden mot.

Her har vi altså den mest «kampvillige» av dydene. Mens den første av de moralske dydene, klokskap, først og fremst var knyttet til menneskets fornuft, og rettferdighet var knyttet til viljen, blir denne tredje dyden av skolastiske forfattere ofte knyttet til det de gamle kalte «det temperamentsfulle (irascible) begjær». I antikkens tenkning forestilte man seg ikke et menneske uten lidenskaper; det ville være en stein. Og lidenskapene er ikke nødvendigvis restene av synd; men de må læres opp, de må kanaliseres, de må renses med dåpens vann – eller enda bedre, med Den Hellige Ånds ild. En kristen uten mot, som ikke bruker sin egen styrke til noe godt, som ikke er til bry for noen, er en ubrukelig kristen. La oss tenke over dette! Jesus er ikke en gjennomskinnelig, asketisk Gud som ikke kjenner menneskelige følelser. Snarere tvert imot. Da han blir konfrontert med sin venn Lasarus’ død, bryter han sammen i tårer. Og hans lidenskapelige ånd er tydelig i noen av uttrykkene hans, for eksempel når han sier: «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent!» (Luk 12,49). Da han ble konfrontert med handel i tempelet, reagerte han på kraftfullt vis (jf. Matt 21,12–13). Jesus hadde lidenskap.

 

«Og lidenskapene er ikke nødvendigvis restene av synd; men de må læres opp, de må kanaliseres, de må renses med dåpens vann – eller enda bedre, med Den Hellige Ånds ild.»

 

Men la oss nå se etter en eksistensiell beskrivelse av denne viktige dyden som hjelper oss å være fruktbare i livet. De gamle – både de greske filosofene og de kristne teologene – anerkjente en todelt utvikling i dyden mot: den ene passiv og den andre aktiv.

Den første er rettet mot oss selv. Det finnes indre fiender som vi må bekjempe, som går under navnet angst, kvaler, frykt, skyldfølelse; alle er krefter som rører seg i vårt innerste og i noen situasjoner lammer oss. Hvor mange krigere bukker under før de i det hele tatt har begynt utfordringen! Det er fordi de ikke er klar over disse indre fiendene. Mot er først og fremst en seier over oss selv. Mesteparten av frykten som oppstår i oss, er urealistisk og blir ikke virkelige i det hele tatt. Da er det bedre å påkalle Den Hellige Ånd og møte alt med tålmodig mot. Ett problem om gangen, etter egen evne, men ikke alene! Herren er med oss, hvis vi stoler på ham og oppriktig søker det gode. Da kan vi i alle situasjoner stole på at Guds forsyn vil beskytte og ruste oss.

Og så har vi den andre bevegelsen i dyden mot, denne gangen av mer aktiv karakter. I tillegg til indre prøvelser finnes det ytre fiender som er livets prøvelser, forfølgelser, vanskeligheter som vi ikke forventet og som overrasker oss. Vi kan forsøke å forutsi hva som vil skje med oss, men virkeligheten består i stor grad av uoversiktlige hendelser – og på dette havet blir båten vår iblant kastet rundt av bølgene. Motet gjør oss til motstandsdyktige sjømenn som ikke lar oss skremme eller miste motet.

 

«I vår komfortable vestlige verden – som i noen grad har utvannet alt, som har forvandlet jakten på fullkommenhet til en enkel organisk utvikling, som ikke trenger å kjempe fordi alt ser likt ut – føler vi noen ganger en sunn nostalgi etter profeter.»

 

Mot er en grunnleggende dyd fordi den tar utfordringen med ondskap i verden på alvor. Noen later som om den ikke finnes, at alt går bra, at menneskets vilje ikke av og til er blind, at mørke krefter som fører til død ikke lurer i historien. Men det er nok å bla i en historiebok, eller dessverre også i avisene, for å oppdage de ondskapsfulle handlingene vi delvis er ofre for og delvis gjerningsmenn bak: kriger, vold, slaveri, undertrykkelse av de fattige, sår som aldri har grodd og som fortsetter å blø. Motets dyd får oss til å reagere og rope «nei», et ettertrykkelig «nei» til alt dette. I vår komfortable vestlige verden – som i noen grad har utvannet alt, som har forvandlet jakten på fullkommenhet til en enkel organisk utvikling, som ikke trenger å kjempe fordi alt ser likt ut – føler vi noen ganger en sunn nostalgi etter profeter. Men omveltende, visjonære mennesker er svært sjeldne. Det er behov for noen som kan vekke oss fra det myke stedet der vi har lagt oss ned og få oss til resolutt å gjenta vårt «nei» til det onde og til alt som fører til likegyldighet. «Nei» til ondskap og «nei» til likegyldighet; «ja» til fremskritt, til den veien som fører oss fremover. Dette må vi kjempe for.

La oss derfor gjenoppdage Jesu mot i evangeliet og lære av de helliges vitnesbyrd. Takk skal dere ha.

 

Bilde

AUDIENS: Paven hilser på en lang rekke biskoper i Vatikanet. Her mangler han sin hvite hatt (zucchetto), på grunn av vinden. Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli

 

Spesielle hilsener

Jeg ønsker de engelsktalende pilegrimene og besøkende som deltar i dagens audiens, spesielt gruppene fra England, Danmark, Nederland og USA, hjertelig velkommen. Jeg ønsker også å uttrykke min åndelige nærhet til Kasakhstans befolkning i denne tiden, da store oversvømmelser har rammet mange regioner i landet og ført til at tusenvis av mennesker har blitt evakuert fra hjemmene sine. Jeg inviterer alle til å be for dem som er rammet av denne naturkatastrofen. Selv i vanskelige tider minnes vi gleden over den oppstandne Kristus, og jeg påkaller Guds, vår Fars, kjærlige nåde over dere og deres familier. Måtte Herren velsigne dere alle!

Mine tanker går til det plagede Ukraina og til Palestina og Israel. Måtte Herren gi oss fred. Krig er overalt! La oss ikke glemme Myanmar. Men la oss be Herren om fred, og la oss ikke glemme våre brødre og søstre som lider mye på disse krigsherjede stedene. La oss be sammen og alltid for fred. Takk skal dere ha.

 

Sammendrag av Den hellige fars ord

Kjære brødre og søstre! I den fortsettende katekesen om dydene skal vi nå se nærmere på mot, som katekismen definerer som «den moraldyd som under vanskeligheter sørger for fasthet og utholdenhet i å søke det gode». Ved hjelp av denne dyden blir vi styrket i våre daglige anstrengelser, støttet av nåden, til å motstå fristelser og overvinne alle hindringer for å leve fullt ut vårt nye liv i Kristus. Disse hindringene kan komme innenfra, som frykt, angst eller skyldfølelse – eller utenfra, som prøvelser, trengsler eller forfølgelse. Å dyrke dyden mot gjør at vi tar ondskapens realitet på alvor og aktivt bekjemper alle former for urettferdighet i verden rundt oss. Måtte Jesu og helgenenes eksempel på mot og utholdenhet oppmuntre oss på vår kristne trosreise og bekrefte vår tillit til den oppstandne Kristi endelige seier over synden og døden.

 

Her kan du se katekesen

 

Les mer