5. artikkel: Lidenskapenes moralverdi
1762. Mennesket retter seg inn mot saligheten ved sine overlagte handlinger: de lidenskaper eller følelser som bor i mennesket, kan forberede og bidra til dette.
I. Lidenskapene
1763. Uttrykket "lidenskaper" (passiones) er del av den kristne arv. Følelser eller lidenskaper betegner de bevegelser i sinn og følelsesliv som gjør en tilbøyelig til å handle eller la være, alt etter det som føles eller forestilles som ondt eller godt.
1764. (368) Lidenskapene er naturgitte bestanddeler av menneskesjelen; de utgjør overgangen og forbindelseslinjene mellom sanseliv og åndsliv. Vår Herre betegner menneskets hjerte som utspring for lidenskapene.54
1765. Lidenskapene er mangfoldige. Den mest grunnleggende lidenskap er den kjærlighet som vekkes ved tiltrekning til det gode. Kjærlighet forårsaker lengsel etter et gode som ikke er til stede, og håp om å få tak i det. Denne bevegelsen fullendes i lyst og glede over å eie dette gode. Erkjennelse av et onde forårsaker hat, motvilje og frykt overfor det forestående onde. Denne bevegelsen fullendes i nedstemthet over det nærværende onde eller sinne og opprør mot det.
1766. (1704) "Å elske er å ville noen vel".55 Alle andre sinnsbevegelser har sitt utspring i denne menneskehjertets grunnleggende bevegelse i retning av det gode. Det er bare det gode som elskes.56 "Lidenskapene er onde dersom kjærligheten er ond, gode så fremt den er god".57
II. Lidenskaper og moralliv
1767. (1860) I seg selv er lidenskapene hverken gode eller onde. De er moralsk kvalifiserbare i den monn de virkelig hører inn under fornuft og vilje. Lidenskapene kalles villede, "enten fordi de bestemmes av viljen eller fordi viljen ikke motsetter seg dem".58 For at et moralsk eller menneskelig gode skal være fullkomment, må det styres av fornuften.59
1768. (1803, 1865) Store følelser bestemmer hverken menneskers moralske gehalt eller deres hellighet; de er et uuttømmelig lager for bilder og sinnsstemninger som morallivet gir seg uttrykk i. Lidenskapene er moralsk gode når de bidrar til en god handling, onde når det motsatte er tilfelle. De sansenes bevegelser som den gode vilje opptar i seg, ordner og styrer den med det gode og med saligheten som mål; den onde vilje underkaster seg uordnede lidenskaper og forsterker dem. Følelseslivet kan opptas i dyder eller forderves i laster.
1769. I kristenlivet utfører Den Hellige Ånd selv sitt verk ved å bruke hele menneskets vesen, deriblant smerte, frykt og nedstemthet, slik vi ser i Herrens angst og lidelse. I Kristus kan det menneskelige følelsesliv fullendes i nestekjærlighet og guddommelig salighet.
1770. (30) Moralsk fullkommenhet består i at mennesket ikke beveges i retning av det gode ved viljen alene, men også ved hele sitt sanseliv, slik det sies i salmen: "Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud" (Sal 84, 3).
Kort sagt
1771. Uttrykket "lidenskaper" betegner sinnsstemninger eller følelsesliv. Gjennom sine følelser aner mennesket hva som er godt, og værer det som er ondt.
1772. De fremste lidenskaper er kjærlighet og hat, lengsel og frykt, glede, nedstemthet og sinne.
1773. Som utslag av følelseslivet er lidenskapene hverken onde eller gode. Men i den monn de hører inn under fornuft og vilje eller ikke, er de moralsk gode eller onde.
1774. Følelseslivet kan opptas i dyder eller forderves i laster.
1775. Det fullkomne moralske gode består i at mennesket ikke beveges i retning av det gode ved viljen alene, men også ved sitt "hjerte".
