68. Temaet folkenes utvikling er tett knyttet til enkeltmenneskets progresjon. Mennesket er av natur aktivt involvert i egen modning. Det handler ikke om en utvikling som er sikret ved naturen, for som vi alle vet, er vi i stand til å ta frie og ansvarsfulle valg. Det handler heller ikke om en evolusjon som overlates til våre vilkårlige innfall, ettersom vi alle vet at vi er gave og ikke et resultat av egenproduksjon. Friheten i oss er opprinnelig bestemt av vårt vesen og dets grenser. Ingen former sin egen bevissthet ved egen kraft, men vi bygger alle vårt eget «jeg» på grunnlag av et «selv» som er gitt oss av andre. Vi kan ikke råde over andre mennesker og heller ikke over oss selv. Menneskets fremgang forfaller dersom det pretensiøst hevder at det ene og alene har frambrakt seg selv. Tilsvarende gjelder folkenes utvikling, som blir forkjært dersom menneskeheten tror den kan gjenskape seg selv gjennom teknologiens «under». Likeledes viser også økonomisk utvikling seg som bedragersk og skadelig, dersom den betror seg til finansverdenens «mirakler» for å støtte opp om en unaturlig og konsumorientert vekst. Stilt ovenfor slikt prometeisk overmot, må vi styrke kjærligheten til en frihet som ikke er vilkårlig, men som blir menneskelig ved at det gode som ligger til grunn for den anerkjennes. For å oppnå dette må mennesket se innover i seg selv og erkjenne den naturlige moralloven som Gud har skrevet i dets hjerte.
69. Utviklingsproblemet er fortsatt tett forbundet med teknologisk fremgang og dens forbausende bruksområder innen biologien. Det er verdt å understreke at teknikken er et dypt menneskelig fenomen, som er knyttet til menneskets frihet og autonomi. Åndens herredømme over materien kommer til uttrykk og stadfestes i teknikken. Menneskets ånd kan, «frigjort fra det skapte herredømme, lettere løftes opp til dyrkelsen og beskuelsen av skaperen».150 Teknikken gjør det mulig å råde over materien, forminske risiko, redusere besvær og forbedre leveforhold. Den uttrykker det menneskelige arbeids egentlige kall: I teknikken, forstått som et åndelig verk, erkjenner mennesket seg selv og virkeliggjør sin egen menneskelighet. Teknologi er det objektive aspektet ved menneskets arbeid.151 Dets opphav og eksistensberettigelse ligger i det subjektive element: det arbeidende menneske. Derfor er teknikken ikke bare teknikk. Den åpenbarer mennesket og dets streben etter utvikling og er et uttrykk for menneskeåndens drivkraft, som gradvis overvinner materielle begrensinger. Teknikken passer derfor inn i oppdraget: «å dyrke og passe» jorden (Jfr. 1 Mos 2,15) som Gud har gitt menneskeheten. Den må orienteres mot å styrke de båndene mellom menneske og miljø som gjenspeiler Guds skapende kjærlighet.
70. Teknologisk utvikling kan forlede mennesket i retning av ideen om at teknikken er tilstrekkelig i seg selv, når det bare stiller spørsmål om «hvordan» og ser bort i fra de mange handlingsansporende spørsmålene om «hvorfor». Dette er grunnen til at teknikken kan være tvetydig. Siden den har sitt opphav i menneskelig kreativitet som et verktøy for enkeltmennesket, kan teknikken forstås som et element av absolutt frihet; en frihet som vil se bort i fra tingenes iboende begrensninger. Globaliseringsprosessen kunne erstatte ideologier med teknikk152 og la den bli en ideologisk makt som utsetter menneskeheten for faren å lukke det innenfor et a priori som den ikke kan løsrive seg fra, for å møte tilværelse og sannhet. I dette tilfelle ville alle våre livsomstendigheter finne sted innenfor en teknokratisk kulturhorisont som vi strukturelt ville tilhøre, erkjenne, vurdere og avgjøre uten å finne noen mening som vi ikke selv har frembrakt. Denne forestillingen gjør nå den tekniske mentaliteten så sterk at begrepet sannhet sammenfaller med det gjennomførbare. Men dersom effektivitet og nytteverdi er sannhetens eneste kriterium, stoppes utviklingen automatisk. En ekte utvikling består ikke først og fremst i handling. Nøkkelen til utviklingen er et sinn som er i stand til å tenke gjennom teknikken og den totalt menneskelige betydningen av menneskets handlinger, i sammenheng med en helhetlig forståelse av enkeltmenneskets tilværelse. Også når mennesket handler via satellitter eller gjennom fjernstyrte elektroniske impulser, vil dets handlinger alltid være menneskelige og et uttrykk for frihet under ansvar. Teknologien er svært attraktiv for mennesket, fordi det fjerner dets fysiske begrensinger og utvider dets horisont. Men menneskelig frihet er bare det i egentlig forstand når den svarer på teknologiens magi med beslutninger som er frukten av moralsk ansvarlighet – derav det maktpåliggende behovet for formasjon i en etisk ansvarlig omgang med teknologi. Vi må komme lenger enn til fascinasjonen som teknologien skaper i mennesket, og på nytt oppdage det ekte frihetens sinnelag, som ikke består i rusen som total autonomi gir, men i svaret på tilværelsens kall, og da starte med oss selv og vår egen tilværelse.
71. I dag kan vi se dette mulige skillet mellom teknisk tenkning og dens opprinnelige humanistiske utspring i visse anvendelser av teknologi innen feltene utvikling og fred. Ofte betraktes folkenes utvikling som et spørsmål om investeringsteknikk, åpning av markeder, senkning av toll, produksjonsinvesteringer, organisatoriske reformer – i grunnen som et rent teknisk spørsmål. Alle disse områdene er ytterst viktige, men en er nødt til å spørre seg hvorfor tekniske avgjørelser foreløpig bare noenlunde har fungert. En må grave dypere etter grunnen til dette. Utviklingen kan aldri fullkomment sikres gjennom automatiske og upersonlige krefter, enten de stammer fra markedet eller internasjonal politikk. Uten rettskafne mennesker, økonomiske fagfolk og politikere som med styrke etterlever sin samvittighets appell for det felles gode, er utvikling ikke mulig. Det er nødvendig både med faglig forberedelse og moralsk følgeriktighet. Når en tillegger teknologien absolutt verdi, leder det til en forveksling av mål og midler. Slik blir høyest mulig produksjonsavkastning det eneste handlingskriterium for foretakseieren, for politikeren stabilisering av makten og for vitenskapsmannen resultatene av hans forskning. Dermed skjer det som ofte vedvarer under overflaten av økonomiske, finansielle og politiske forbindelser: manglende forståelse, ubehag og urettferdighet. Strømmen av teknologisk fagkunnskap mangedobles, noe som riktig nok er til fordel for dens eiere, men den faktiske situasjonen for folkegruppene som nesten alltid forblir utenfor eller i skyggen av denne strømmen, forblir uforandret og uten reelle frigjøringsmuligheter.
72. Også fred risikerer fra tid til annen å bli betraktet som et teknisk produkt, alene et resultat av avtaler mellom myndigheter eller tiltak rettet mot å sikre effektiv økonomisk bistand. Det er sant at fredsbygging krever et vedvarende samspill mellom diplomatiske kontakter samt økonomisk og teknologisk utveksling, møter mellom kulturer og avtaler om samarbeidsprosjekter. Det behøves også felles forpliktelser for å demme opp for militære trusler og at de stadig tilbakevendende årsakene til terrorisme tas ved roten. Men for at disse anstrengelsene skal ha noen varig effekt, er de nødt til å støtte seg på verdier som er forankret i sannheten om livet. Det vil si at en må høre den berørte befolkningens stemme og betrakte deres situasjon for å forstå hvordan å innfri deres forventninger. Her må en være på linje med de anonyme anstrengelsene som utføres av så mange mennesker, som dypt engasjerer seg for å fremme møtet mellom folkene og støtte opp om en utvikling basert på kjærlighet og felles forståelse. Blant disse finnes også troende kristne, som er involvert i den store oppgaven det er å gi utvikling og fred et fullt ut menneskelig preg.
73. I tilknytning til teknologisk utvikling, ser vi en økende utbredelse av sosiale kommunikasjonsmidler. Det er allerede nesten umulig å forestille seg menneskefamiliens tilværelse uten dem. På godt og vondt er de nå så til stede i verdens dagligliv at holdninger som at sosiale kommunikasjonsmidler skulle være nøytrale og derved uavhengige av de involverte menneskenes moral, synes virkelig absurde. Slike synspunkter, som understreker kommunikasjonsmidlenes rent tekniske natur, oppmuntrer faktisk ofte til at de underlegges økonomiske planer som har til hensikt å oppnå herredømme over markedet og ikke minst å forsøke å påtvinge det kulturelle parametre som tjener ideologisk og politisk makt. Gitt medienes fundamentale betydning for å skape endringer i måten virkeligheten oppfattes på, og enkeltmenneskets evne til å kjenne seg selv, er det nødvendig med en grundig refleksjon over deres innflytelse. Dette gjelder særlig med hensyn til de etiske og kulturelle aspekter ved globaliseringen og folkenes solidariske utvikling. Tilsvarende det som kreves for korrekt omgang med globalisering og utvikling, må også medienes betydning og hensikt søkes på et antropologisk grunnlag. Dette betyr ikke bare at de byr på en anledning til humanisering, når de takket være den teknologiske utviklingen gir større kommunikasjons- informasjonsmuligheter, men først og fremst at de organiseres og orienteres i lys av et syn på mennesket og det felles gode som virkelig gjenspeiler deres universelle verdi. Simpelthen fordi om sosiale kommunikasjonsmidler øker mulighetene for relasjoner og omløp av ideer, følger det ikke at de fremmer frihet eller utvikling og demokrati for alle. For å nå slike mål, må de rettes mot å fremme enkeltmenneskers og folkegruppers verdighet. De må også tydelig inspireres av kjærlighet og settes til tjeneste for det sanne, det gode, samt det naturlige og overnaturlige brorskap. I menneskeheten er friheten nemlig intimt knyttet til disse høyere verdiene. Mediene kan yte et verdifullt bidrag til vekst i menneskefamiliens felleskap og samfunnets etos, når de brukes som verktøy til å fremme allmenn deltakelse i den felles søken etter hva som er rett.
74. Den viktigste og avgjørende arenaen for dagens kulturelle strid mellom kravet om teknologiens ubetingede rett og menneskehetens moralske ansvar, er nå bioetikken. Her blir selve muligheten for en helhetlig menneskelig utvikling radikalt satt på spill. Det handler om et ytterst følsomt og avgjørende område, hvor det grunnleggende spørsmålet dukker opp med dramatisk styrke: Er mennesket blitt til av seg selv, eller er det avhengig av Gud? Vitenskapelige oppdagelser på dette området, og mulighetene for teknisk inngripen, ser ut til å ha kommet så langt at de tvinger oss til å velge mellom to former for rasjonalitet: fornuft åpen for transcendens, eller fornuft innestengt i immanens. En står altså overfor et fundamentalt enten/eller. Den teknisk selvsentrerte rasjonaliteten viser seg imidlertid å være irrasjonell, fordi den medfører en avgjørende avvisning av mening og verdi. Det er ingen tilfeldighet at det selvinnelåste kolliderer med det transcendente og skaper vanskeligheter ved tanke på hvordan eksistens skulle kunne stige frem av intet og hvordan forstand skulle kunne utvikle seg fra tilfeldighet, det ene fra det andre.153 Stilt overfor disse dramatiske spørsmålene, kan troen og fornuften gjensidig hjelpe hverandre. Bare sammen vil de redde mennesket. En fornuft uten troen, oppslukt av ren teknisk handling, er dømt til å miste seg selv i illusjonen om egen allmakt. Troen uten fornuft står i fare for fremmedgjøring fra menneskenes konkrete liv.154
75. Paul VI hadde allerede gjenkjent og pekt på det sosiale spørsmålets globale horisont.155 I hans fotspor må vi i dag fastslå at det sosiale spørsmål på radikalt vis har blitt et antropologisk spørsmål. Dette skyldes at stadig mer står i menneskets makt: Ikke bare kan det forstå livet, men det kan også manipulere det gjennom bioteknologi. Dagens svært desillusjonerte kultur tror den har avslørt alle hemmeligheter. Utviklingen av – og støtten til – in-vitro fertilisering, embryoforskning, kloningsmuligheter og hybridisering av mennesket er voksende fordi mennesket mener det allerede har oppdaget roten til livet. Her kommer kravet om teknologiens ubetingede rett massivt til uttrykk. I denne type kultur tilkalles bare samvittigheten for å notere seg rent tekniske muligheter. En kan imidlertid ikke bagatellisere de urovekkende fremtidsvisjoner eller de mektige nye redskaper som «dødens kultur» tilbyr mennesket. Til den tragiske og utbredte svøpe som abort er, kan vi kanskje i fremtiden måtte legge en systematisk eugenisk fødselsplanlegging (som allerede nå er tilgjengelig i smug). På motsatt side av spekteret baner en mentalitet til støtte for eutanasi veien for et like destruktivt uttrykk for herredømme over livet. Dette betraktes ikke som verdt å leve, gitt bestemte betingelser. Bak slike scenarioer står kulturelle oppfatninger som fornekter menneskeverdet. Disse handlingene gir i sin tur næring til en materialistisk og mekanisk forståelse av menneskelivet. Hvem kan måle hvilken negativ effekt en slik mentalitet har på utvikling? Hvordan kan en undre seg over likegyldigheten som vises overfor forfalne menneskelige omstendigheter, når slik likegyldighet til og med kjennetegner vår holdning overfor hva som er eller ikke er menneskelig? Det som er forunderlig, er hvor vilkårlig og selektivt valget av hva som fremstår som aktverdig, er i dag. Samtidig som mange øyeblikkelig står klare til å vise sin indignasjon over trivialiteter, ser de ut til å tolerere uhørte urettferdigheter. Mens verdens fattige fortsetter å banke på overdådighetens dør, står den rike verden i fare for ikke lenger å høre slagene, grunnet en samvittighet som allerede mangler evnen til å erkjenne hva som er menneskelig. Gud åpenbarer mennesket for mennesket; fornuft og tro samarbeider for å vise det hva som godt er, om det bare ville se det. Naturloven som stråler gjennom skapende fornuft, viser menneskets storhet, men også dets elendighet når det gjør seg døvt overfor ropene fra den moralske sannhet.
76. Ett aspekt ved den moderne teknologiserte ånd, består i en tilbøyelighet til å betrakte spørsmålene og følelsene knyttet til det indre liv, bare fra et psykologisk synspunkt. Til slutt ender en da opp med nevrologisk reduksjonisme. Slik tømmes menneskets innerste for mening, og gradvis går vår bevissthet om menneskesjelens ontologiske dybder – som ble utforsket av de hellige – tapt. Utviklingsspørsmålet er også nært knyttet til vår oppfatning av menneskesjelen, da vårt «jeg» ofte reduseres til psyken, og sjelelig sunnhet forveksles med følelsesmessig velvære. Til grunn for disse overforenklingene ligger det en dyp uforstand hva gjelder det åndelige liv. En vil ikke anerkjenne at menneskenes utvikling også avhenger av at en løser åndelige problemer. Utviklingen må også omfatte en åndelig-religiøs vekst, fordi «mennesket er ett i kropp og sjel»,156 født av Guds skapende kjærlighet og forutbestemt til evig liv. Mennesket utvikler seg når det vokser i ånden, når dets sjel kjenner seg selv og de sannhetene som Gud har skrevet i dets indre, når det går i dialog med seg selv og sin Skaper. Fjernt fra Gud, er mennesket ustadig og sykt. Den sosiale og psykologiske fremmedgjøringen og de mange nevrosene som kjennetegner velstående samfunn, skyldes også årsaker av en åndelig natur. Et velstandssamfunn som er materielt utviklet, men undertrykker sjelen, er i seg selv ikke orientert mot en ekte utvikling. De nye formene for trelldom under narkotika og fortvilelse, som så mange mennesker havner i, har ikke bare en sosiologisk eller psykologisk forklaring, men også i vesentlig grad en åndelig forklaring. Tomheten som sjelen føler seg overlatt til, fører til lidelse, til tross for de mange terapier som finnes for kropp og psyke. Det finnes ingen fullstendig utvikling og intet universelt felles gode uten det åndelige og moralske gode som finnes hos enkeltmennesket når det betraktes i sin helhet som kropp og sjel.
77. Teknologiens ubetingede rett har en tendens til å utvikle hos mennesker en uskikkethet til å gjenkjenne det som ikke kan forklares kun ved materie. Likevel erfarer alle mennesker mange immaterielle og åndelige aspekter ved livene sine. Erkjennelse er ikke bare en materiell handling, for det som erkjennes skjuler alltid noe som går ut over empiriske forhold. Hver erkjennelse, selv den enkleste, er alltid et lite under, siden den aldri fullt ut kan forklares ved de materielle redskaper vi benytter oss av. I hver sannhet finnes det mer enn vi ville ha forventet, og i kjærligheten vi mottar finnes det alltid noe overraskende. Vi bør aldri slutte å undre oss over slike små mirakler. I enhver erkjennelse og i hver kjærlighetshandling opplever menneskets sjel et «mer» som ligner svært på en mottatt gave, en opphøyethet vi føler oss båret opp til. Utviklingen av mennesker og folk er på lignende vis opphøyet, dersom vi betrakter den åndelige dimensjonen som må kjennetegne den for at den skal være ekte. For å overvinne et materialistisk syn på menneskelige hendelser, kreves det nye øyne og et nytt hjerte, i stand til å se i utviklingen et «bortenfor» som teknologien ikke kan tilby. På denne måten er det mulig å fortsette den helhetlige menneskelige utviklingen, som har som sitt orienterende kriterium kjærligheten i sannhetens drivkraft.