Den 5. mai 1749 utstedte pave Benedikt XIV (1740–58) dekretet om det forestående Hellige År. Dette var «Opplysningens» århundre, die Aufklärung. Voltaire og Encyclopédistene skapte den falske problemstilling «Vitenskap i stedet for religion», som gjorde vitenskapen til en ny religion. De innledet det man i dag ville kalle den definitive sekularisering: «Samfunnet» overtar Kirkens funksjoner, lukker klostre, fordriver munker, opphever ordenssamfunn. Den ennå føydale samfunnsstruktur nærmer seg sitt sammenbrudd, mens utallige filosofiske strømninger gjør samfunnskritikken lidenskapelig og revolusjonær: En tid som ligner vår egen!
Takket være utmerkete paver som Benedikt XIV fikk Kirken en myndig røst i debatten. Jubelåret i Roma var preget av den dyktige pastorale forberedelsen som paven hadde sørget for ved såkalte folkemisjoner i samtlige bispedømmer, hvor Redemptoristene, som var stiftet i 1729, utmerket seg ved sin iver og pastorale innlevelsesevne. Jubelåret ble da også en enorm begivenhet med stor tilstrømning av pilegrimer.