Den katolske kirkes katekisme

5. avsnitt: De helliges samfunn (1474-1477)

946. (823) Etter å ha bekjent "den hellige katolske Kirke" føyer apostlenes symbol til: "de helliges samfunn". Denne artikkelen er på en måte en utdypelse av den foregående: "Hva er Kirken annet enn forsamlingen av alle de hellige"?1519 De helliges samfunn er nettopp Kirken.

947. (790) "Siden alle troende utgjør ett eneste legeme, formidles den enes goder til andre. (...) Altså må vi tro at det finner sted en utveksling av goder i Kirken. Men det viktigste lem (på legemet) er Kristus, siden det er Han som er hodet (...). På denne måten formidles Kristi goder til alle lemmene, og denne formidlingen finner sted ved Kirkens sakramenter".1520 "Da Kirken styres av én og samme Ånd, blir nødvendigvis alle de goder den har mottatt, felleseie".1521

948. (1331) Uttrykket "de helliges samfunn" har med andre ord to - nært beslektede - betydninger: "samfunn i det hellige, sancta" og "samfunn mellom de hellige, sancti".

"Sancta sanctis! (Det hellige til de hellige)", lyder det i de fleste orientalske liturgier når de hellige gaver løftes opp før kommunionen. De troende (sancti) næres ved Kristi legeme og blod (sancta) for å kunne vokse i Den Hellige Ånds samfunn (koinonia) og videreformidle det til verden.

I. Samfunn i åndelige goder

949. (185) I urmenigheten i Jerusalem fortsatte disiplene "trofast å følge apostlenes undervisning, og trofast tok de også del i fellesskapet, i brødsbrytelsen og i bønnene" (Apg 2, 42):

Trosfellesskap. De troendes tro er Kirkens tro som den har tatt imot fra apostlene, - en livets skatt som øker jo mer den deles.

950. (1130, 1331) Sakramentsfellesskap. "Alle sakramentenes frukter tilhører alle. Sakramentene, og fremfor alt dåpen, som er som den port alle mennesker kommer inn i Kirken gjennom, er nemlig like mange hellige bånd som binder dem sammen og forbinder dem alle med Jesus Kristus. De helliges samfunn er det sakramentale fellesskap (kommunion) (...). (Sakramentene) kan alle kalles kommunion (samfunn, fellesskap), for hvert enkelt av dem forener oss med Gud (...). Men denne betegnelsen passer aller best på eukaristien, fordi det er den som fullbyrder fellesskapet".1522

951. (799) Nådegavefellesskap. Innenfor Kirkens fellesskap "skjenker" Den Hellige Ånd "de troende, uansett deres plass i helheten, særlige nådegaver" for å bygge opp Kirken.1523 "Og hos hver enkelt ytrer Ånden seg på en måte som tjener til det felles beste".1524

952. (2402) "Allting hadde de felles" (Apg 4, 32): "Alt det en sann kristen har, skal han se på som noe han eier sammen med alle andre, og han skal alltid være snar og rede til å komme den nødlidende til hjelp og nestens tarv i møte".1525 Den kristne er forvalter av Herrens gods.1526

953. (1827, 2011, 845, 1469) Kjærlighetsfellesskap. I sanctorum communio "lever ingen av oss for seg selv alene, som heller ingen er alene med sin død" (Rom 14, 7). "Om ett lem lider, så lider alle lemmene med; og om ett lem æres, så gleder alle lemmene seg med det. Men nå er dere Kristi legeme og hver på sin måte en del av det" (1 Kor 12, 26-27). Kjærligheten "søker ikke å fremme sitt eget" (1 Kor 13, 5).1527 Den aller minste av våre kjærlighetsgjerninger kommer alle til gode innenfor denne mellommenneskelige solidaritet, mellom alle mennesker, levende og døde, som er tuftet på de helliges samfunn. Enhver synd skader dette samfunnet.

II. Samfunn mellom Kirken i himmelen og på jorden

954. (771, 1031, 1023) Kirkens tre stadier. "Inntil Herren kommer i sin herlighet, og alle englene med Ham, og inntil alt, etter dødens undergang, blir Ham underlagt, vandrer noen av Hans disipler på jorden, andre renses etter å ha forlatt dette liv, og andre igjen herliggjøres og "skuer klart den ene og treenige Gud slik Han er"":1528

Og alle, selv om det er i forskjellig grad og på forskjellig vis, har vi sammen med hverandre del i den samme kjærlighet til Gud og nesten, og vi synger den samme lovprisningshymne til vår Gud. For alle de som tilhører Kristus og har mottatt Hans Ånd, danner en eneste Kirke og hører sammen i Ham.1529

955. "Båndet mellom dem som vandrer her nede, og dem av deres brødre som er hensovet i Kristi fred, opphører på ingen måte, men styrkes tvertimot, slik Kirken alltid har trodd, ved at de deler åndelige goder med hverandre".1530

956. (1370, 1683) De helliges forbønn. "Fordi de salige er inderligere forenet med Kristus, styrker de desto mer hele Kirken i hellighet (...). (...) de opphører ikke å gå i forbønn for oss hos Faderen (...). De bærer frem de fortjenester de selv på jorden vant ved den ene mellommann mellom Gud og mennesker, Kristus Jesus (...). Deres broderlige omsorg er vår skrøpelighet til uvurderlig hjelp".1531

Gråt ikke! Jeg vil være til større gagn for dere når jeg er død, og være dere til større hjelp enn da jeg var i live.1532

Jeg vil tilbringe himmelen med å gjøre godt på jorden.1533

957. (1173) Samfunn med de hellige. "Det er ikke bare for å kunne følge deres eksempel at vi minnes helgenene, men enda mer for at hele Kirkens enhet skal bli styrket i Ånden ved å øve kjærlighet mellom brødre. For på samme måte som vårt fellesskap med andre kristne på jorden fører oss nærmere Kristus, forener vårt forbund med helgenene oss også med Ham som all nåde og alt liv i Guds folk stammer fra, som fra sin kilde og sitt hode":1534

Kristus tilber vi fordi Han er Guds Sønn; hva martyrene angår, elsker vi dem som Herrens disipler og etterlignere, og rett er det, tatt i betraktning deres hengivenhet uten like til sin konge og mester. Måtte så også vi være deres feller og meddisipler!1535

958. (1371, 1032, 1689) Samfunn med de avdøde. "I klar bevissthet om dette fellesskapet innenfor hele Jesu Kristi mystiske legeme har den jordiske Kirke helt fra begynnelsen av holdt de avdødes minne i stor ære og også båret frem sine forbønner for dem "fordi det er en hellig og gudfryktig tanke å be for de avdøde om at de skal løses fra sine synder"" (2 Makk 12, 45).1536 Vår bønn kan ikke bare være dem til hjelp, men også styrke deres forbønn for oss.

959. (1027) I Guds ene famlie. "For alle vi som er Guds barn og utgjør en eneste familie i Kristus, svarer til Kirkens innerste bestemmelse når vi viser kjærlighet til hverandre og kommer sammen til felles lovprisning av Den Allerhelligste Treenighet".1537