Den katolske kirkes katekisme

II. Legfolket

897. (873) "Med legfolk menes her alle kristne som ikke tilhører den geistlige stand eller et ordenssamfunn godkjent av Kirken, det vil si de kristne som er blitt innlemmet i Kristus ved dåpen, opptatt i Guds folk, gjort delaktige i Kristi preste-, profet- og kongeembede, og som for sin del utøver hele det kristne folks felles sendelse i Kirken og i verden".1453

Legfolkets kall

898. (2105) "Legfolket har det kall å søke Guds rike ved å ivareta de jordiske ting og innrette dem med Gud som mål. (...) Det er deres spesielle oppgave å kaste lys over og ordne de jordiske forhold, som de er sterkt engasjert i, slik at alt utvikler seg og stadig vokser med Kristus som mål og blir en lovprisning til Skaperen og Forløseren".1454

899. (2442) Det kristne legfolks initiativ er særlig påkrevet når det dreier seg om å klarlegge og finne måter til å prege den samfunnsmessige, politiske og økonomiske virkelighet ut fra de krav det kristne liv og den kristne lære stiller. Dette initiativ er en normal del av Kirkens liv:

Legfolket befinner seg i fremste linje i Kirkens liv; gjennom dem er Kirken samfunnets livsprinsipp. Derfor er det at særlig de må ha en stadig klarere bevissthet om, ikke bare at de tilhører Kirken, men at de er Kirken, det vil si de troendes samfunn på jorden, ledet av det felles overhode, paven, og biskopene i kommunion med ham. De er Kirken.1455

900. (863) Siden legfolket, som alle troende, har fått apostolatet som oppgave fra Gud i kraft av dåpen og fermingen, har de både rett og plikt til, enten individuelt eller sammensluttet i foreninger, å arbeide for at det guddommelige frelsesbudskap blir gjort kjent og tatt imot av alle mennesker og av all verden; plikten blir desto større når det bare er gjennom dem menneskene har mulighet til å høre Evangeliet og lære Kristus å kjenne. I de kirkelige fellesskap er deres virke så nødvendig at uten dét blir for det meste hyrdenes apostolat nesten ørkesløst.1456

Legfolkets del i Kristi presteembede

901. (784, 1268, 358) "For da legfolket er viet til Kristus og salvet med Den Hellige Ånd, blir det kalt på vidunderlig vis og fostret til å bære stadig rikere åndelige frukter. Alt det de foretar seg, deres bønner og apostoliske virksomhet, deres samliv med ektefellen og den øvrige familie, deres daglige arbeid, deres åndelige og legemlige hvile, når de handler etter Ånden, ja, selv livets plager båret i tålmod, alt dette blir til "åndelige ofre, slike som Gud med glede kan motta gjennom Jesus Kristus" (1 Pet 2, 5), og som under feiringen av eukaristien bæres frem med dyp ærbødighet til Faderen sammen med ofringen av Herrens legeme. Slik innvier legfolket selve verden til Gud, når det tilber Ham ved over hele jorden å handle i gudsfrykt".1457

902. På en særlig måte har foreldre del i det helliggjørende embede "når de lever sitt ekteskapelige liv i kristen ånd og sørger for kristen oppdragelse av sine barn".1458

903. (1143) Dersom de er skikket, kan legfolk gis adgang til varig å utøve lektor- og akolyttjeneste.1459 "Der Kirkens behov gjør det nødvendig og det ikke er nok klerker, kan også legfolk, selv om de ikke er lektorer eller akolytter, utføre visse tjenester i henhold til lovens bestemmelser: de kan være Ordets tjenere, ledere av liturgiske bønner, foreta dåp og dele ut den hellige kommunion".1460

Legfolkets del i Kristi profetiske embede

904. (785, 92) "Kristus (...) oppfyller nå sitt profetiske embede (...) ikke bare gjennom hierarkiet (...), men også gjennom legfolket som Han gjør til sine vitner, beriker med troens skjønn og ordets nådegave":1461

Å undervise noen for å føre ham til troen er enhver forkynners oppgave, ja, hver troendes.1462

905. (2044, 2472) Legfolk oppfyller sin profetiske sendelse også ved å forkynne Evangeliet, det vil si "Kristi budskap fremstilt både ved livets og ordets vitnesbyrd". Hos legfolket får "en slik forkynnelse" (...) "en egen klang og en spesiell virkekraft fordi den kommer til uttrykk under de vanlige forhold verden byr på":1463

Dette apostolat begrenser seg imidlertid ikke til kristenlivets vitnesbyrd. Den sanne apostel søker også anledninger til å tale om Kristus og forkynne Ham både for ikke-troende (...) og for troende.1464

906. (2495) De legfolk som er skikket, og som utdannes til det, kan yte bistand i katekese,1465 i undervisning i de teologiske vitenskaper1466 og i massemedia.1467

907. "Alt etter plikt, kompetanse og den anseelse de nyter, har de rett, og av og til plikt, til gjøre Kirkens hyrder kjent med sin mening i det som angår Kirkens beste, og å gjøre andre troende kjent med den, under forbehold om troens og moralens ukrenkelighet og den ærbødighet som tilkommer Kirkens hyrder, og under hensynstagen til det felles beste og personenes verdighet".1468

Legfolkets del i Kristi kongelige embede

908. (786) Ved sin lydighet inntil døden1469 skjenket Kristus sine disipler den kongelige frihet, "for at de ved selvoppofrelse og et hellig liv skulle beseire syndens makt i seg selv":1470

Den som overvinner sitt eget legeme og styrer sin sjel, uten å la seg overvelde av lidenskapene, er sin egen herre: han kan kalles konge fordi han er i stand til å styre seg selv; han er fri og uavhengig og lar seg ikke trellbinde av synd.1471

909. (1887) "Legfolket bør også innstille sine krefter på å sanere samfunnsstrukturer og levekår der hvor disse kan føre til synd, bringe dem i overensstemmelse med rettferdighetens krav så de ikke motarbeider, men tvertom fremmer etiske verdier. Ved å gå inn for dette vil de også gjennomsyre menneskers verk og kultur med moralsk verdier".1472

910. (799) "Legfolk kan også kjenne seg kalt, eller blir kalt, til å samarbeide med Kirkens hyrder i det kirkelige fellesskaps tjeneste for å gi det vekst og liv, i svært forskjellige oppgaver, alt etter den nåde og nådegaver Herren finner for godt å gi til hver enkelt".1473

911. I Kirken "kan lege kristne, i samsvar med det som er bestemt i gjeldende rett, samarbeide i utøvelsen av den samme (styrings)myndighet".1474 De kan ta del i særskilte råd,1475 i bispedømmesynoder,1476 i pastoralråd;1477 ved å ivareta pastorale oppgaver i et sogn;1478 ved å skjøtte verv i råd for økonomiske saker;1479 ved å være medlemmer av kirkelige domstoler1480 osv.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er bevart.)

912. (2245) De troende bør lære "å skjelne klart mellom de rettigheter og plikter de har som medlemmer av Kirken, og dem de har som medlemmer av det verdslige samfunn. De bør legge vinn på å bringe begge deler i harmoni og huske at de er forpliktet til å rette seg etter sin kristne samvittighet også i alle verdslige saker, fordi ingen menneskelig virksomhet kan unndras Guds herredømme, ikke engang i jordiske ting".1481

913. "I kraft av de gaver han har fått, blir hver enkelt legmann på denne måten både et vitne om og et levende redskap for Kirkens egentlige oppgave, etter som "hver enkelt av oss har fått seg tilmålt sin egen del av Kristi nådegaver" (Ef 4, 7)".1482

III. Et liv viet Gud

914. (2103) "Den stand som oppstår ved at noen avlegger løfter om å leve etter de evangeliske råd, har betydning for Kirkens liv og hellighet, selv om den ikke inngår i dens hierarkiske struktur".1483

Evangeliske råd og vigslet liv

915. (1973-1974) De evangeliske råd blir i sitt mangfold holdt opp for hver Kristi disippel. Den fullkomne kjærlighet alle troende er kalt til, medfører for dem som frivillig går inn i kallet til et liv viet Gud, å leve i kyskhet i ugift stand for Gudsrikets skyld, i fattigdom og i lydighet. Det er løftet om å leve i pakt med disse rådene etter en varig leveregel, anerkjent av Kirken, som særpreger et liv "viet Gud".1484

916. (2687, 933) Den gudviede livs stand fremtrer med dette som én av måtene å leve i en "inderligere" vigsel til Gud på, en vigsel som har sine røtter i dåpen, og som vier mennesket helt til Gud.1485 I ordenslivet er det Kristi troendes forsett, drevet av Den Hellige Ånd, nøyere å følge Kristus, å hengi seg selv til Gud som elskes over alle ting, og, ved å strebe etter fullkommen kjærlighet i Gudsrikets tjeneste, å vitne og forkynne i Kirken om den kommende verdens herlighet.1486

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er bevart.)

Et stort tre med mange grener

917. (2684) "Som et tre som på underfullt og mangfoldig vis forgrener seg i Herrens åker fra den utsæd som kommer fra Herren selv, har forskjellige former for eremitt- eller klosterliv og ulike ordensfamiler utviklet seg både til medlemmenes og til hele Kristi legemes beste".1487

918. "Fra Kirkens første tider har der været mænd og kvinder, som ved at praktisere de evangeliske råd ville skaffe sig større frihed til at gå i Kristi fodspor og på mere intens måde efterleve Hans liv. De har, enhver på sin vis, ført et gudviet liv. Drevet af Helligånden levede mange af dem som eneboere, mens andre grundede ordensfamilier, som Kirken støttede og godkendte med sin autoritet".1488

919. Biskopene må alltid søke å vurdere nye former for vigslet liv som Den Hellige Ånd skjenker Kirken; godkjennelsen av nye former for vigslet liv er forbeholdt den apostoliske stol.1489

Eremittliv

920. Eremittene, uten bestandig å avlegge offentlige løfter om å leve etter de evangeliske råd, "hengir sitt liv til lovprisning av Gud og verdens frelse med ennå fastere tilbaketrukkethet fra verden, i stille ensomhet, i uavlatelig bønn og bot".1490

921. (2719, 2015) De bærer til skue for alle Kirkens indre mysterium, nemlig den personlige nærhet til Kristus. Eremittens liv, som er skjult for menneskenes øyne, er en taus forkynnelse av Ham han har viet sitt liv til, fordi Han er alt for ham. Dette er et særlig kall til å finne den korsfestedes herlighet i ødemarken, i selve den åndelige kamp.

Vigslede jomfruer og enker

922. (1618-1620) Alt fra apostlenes dager har det funnets kristne jomfruer1490a og enker1490b som er blitt kalt av Herren til helt og udelt1491 å knytte seg til Ham, i en større hjertets, legemets og sinnets frihet, og som med Kirkens godkjennelse har fattet den beslutning å leve henholdsvis i jomfrustand eller livsvarig kyskhet "for himmelrikets skyld" (Matt 19, 12).

923. (1537, 1672) "I det de gir uttrykk for et hellig forsett om å følge Kristus enda nærmere, blir (jomfruer) vigslet av den lokale biskop etter godkjent liturgisk ritus, og forlover seg på mystisk vis med Kristus, Guds Sønn, og innvier seg til Kirkens tjeneste".1492 Ved denne høytidelige handling (consecratio virginum) "blir jomfruen gjort til en vigslet person, et transcendent tegn på Kirkens kjærlighet til Kristus, et eskatologisk bilde på den himmelske brud og det kommende liv".1493

924. Jomfruenes orden, som "føyer seg til andre former for vigslet liv",1494 vigsler en kvinne som lever i verden (eller en kontemplativ nonne) til et liv i bønn, botferdighet, i tjeneste for sine trossøsken og i apostolisk arbeid, alt etter de levekår og de nådegaver hver enkelt har fått.1495 Vigslede jomfruer kan organisere seg for mer trofast å leve i pakt med sitt forsett.1496

Ordensliv

925. (1672) Ordenslivet, som oppstod i Orienten i kristendommens første århundrer,1497 og som leves i institutter Kirken har opprettet kanonisk,1498 skiller seg fra andre former for vigslet liv ved sin gudstjenestlige side, ved at løftene om å leve etter de evangeliske råd avlegges offentlig, ved broderlig fellesliv og ved vitnesbyrdet om foreningen mellom Kristus og Kirken.1499

926. (796) Ordenslivet har å gjøre med Kirkens mysterium. Det er en gave Kirken får fra sin Herre og som den tilbyr som en varig livsform til den troende som er kalt av Gud, ved å avlegge løfte om å etterleve rådene. Slik kan Kirken både gi Kristus til kjenne og erkjenne at den er Frelserens brud. Ordenslivet oppfordres til å fremvise selve Guds kjærlighet, i dens ulike former, i vår tids språkdrakt.

927. (854) Alle ordensfolk, enten de er eksempte (det vil si, unndratt biskopens direkte myndighet) eller ikke,1500 har sin plass som biskopens medhjelpere i hans pastorale oppgaver.1501 Når Kirkens misjonsvirksomhet opprettes og videreføres, trenges ordenslivets nærvær i alle dets former, helt fra det øyeblikk evangeliseringen begynner.1502 "Historien vitner om hvilken stor fortjeneste ordensfamiliene har ilagt seg når det gjelder å utbre troen, og når nye Kirker er blitt grunnlagt, alt fra de gamle monastiske ordener og middelalderordenene til de moderne kongregasjoner".1503

Sekularinstitutter

928. "Et sekularinstitutt er et institutt for vigslet liv der kristne som lever i verden, streber etter kjærlighetens fullkommenhet og særlig legger vekt på å bidra til verdens helliggjørelse innenfra".1504

929. (901) Medlemmene av slike institutter tar del i Kirkens evangeliseringsoppgave ved et "liv som er helt og fullt viet [denne] helliggjørelsen"1505 "i verden og ut fra verden", hvor deres nærvær virker "på samme måte som en surdeig".1506 Deres "vitnesbyrd om kristen livsførsel" har til hensikt "bringe den timelige virkelighet i samsvar med Guds orden og å gjennomsyre verden med Evangeliets kraft". De tar på seg de evangeliske råds hellige forpliktelser og bevarer seg i mellom det fellesskap og det brorskap som passer for deres "livsstil i verden".1507

Samfunn for apostolisk liv

930. Til ulike former for vigslet liv "føyer seg samfunn for apostolisk liv, hvis medlemmer uten ordensløfter forfølger samfunnets egen apostoliske målsetning, og idet de fører et broderlig liv i fellesskap, i samsvar med egen livsform og ved overholdelse av konstitusjonene, strekker de seg etter kjærlighetens fullkommenhet. Blant disse finnes det samfunn der medlemmene ved et i konstitusjonene definert bånd tar på seg de evangeliske råd".1508

Vigsel og sendelse: å forkynne Kongen som kommer

931. Den som dåpen allerede hadde vigslet til Gud, som elskes over alt annet, blir slik enda sterkere viet til tjeneste for Gud og til Kirkens beste. Ved liv viet til Gud gir Kirken Kristus til kjenne og viser hvordan Den Hellige Ånd virker i den på underlig vis. De som avgir løfte om å leve etter de evangeliske råd, har som sin fremste oppgave å etterleve dem. "Men siden de går i Kirkens tjeneste ved selve sin vigsel, er de forpliktet til å arbeide på en særlig måte for misjonen, alt etter den måte som er særegen for deres institutt".1509

932. (775) I Kirken, som er som sakramentet, det vil si tegnet på og redskapet for Guds liv, fremtrer det vigslede liv som et særlig tegn på gjenløsningsmysteriet. Å følge og etterligne Kristus "nærmere", å åpenbare Hans fornedrelse "klarere", betyr å stå sine samtidige "nærmere" i Kristi hjerte. For de som befinner seg på denne "smalere" vei, oppildner sine brødre ved sitt eksempel og avlegger et strålende vitnesbyrd om "at verden ikke kan forvandles og bæres frem for Gud uten med saligprisningens sinnelag".1510

933. (672, 769) Enten vitnesbyrdet er offentlig, slik tilfellet er med ordenslivet, eller mer skjult, ja, hemmelig, forblir Kristi komme for dem som er viet til Ham, deres livs opphav og morgenrøde:

Da Guds folk her nede ikke har noen blivende stad, viser (denne livsform) de troende at himmelens goder allerede er til stede i denne verden; den vitner om det nye og evige liv som Kristi forløsningsverk vant og bærer bud om den fremtidige oppstandelse og himmelens herlighet.1511