Den katolske kirkes katekisme

9. artikkel: Det niende bud

Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til (Ex 20, 17).

Men jeg sier dere at enhver som ser på en annens hustru med begjær, han er allerede i sitt hjerte en ekteskapsbryter (Matt 5, 28).

2514. (377, 400) Den hellige Johannes skjelner mellom tre former for begjær eller lyst: sanselig begjær, øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom.616 Ifølge den katolske kateketiske tradisjon forbyr det niende bud sanselig begjær; det tiende forbyr å begjære nestens eiendom.

2515. (405) Etter sin etymologi kan "begjær" (concupiscientia) betegne alle voldsomme utslag av lyst hos mennesket. Den kristne teologi har gitt det særbetydningen utslag av sanselig lyst som hindrer den menneskelige fornuft i å virke. Apostelen, den hellige Paulus, setter det likt med "kjødets" opprør mot "ånden".617 Det stammer fra den første synds ulydighet (Gen 3, 11). Begjæret forstyrrer menneskets moralske evner, og, uten å være en synd i seg selv, forleder det mennesket til å synde.618

2516. (362, 407) Siden mennesket er et vesen sammensatt av ånd og legeme, finnes det i det en iboende spenning, det foregår en viss kamp mellom ulike tendenser, mellom "ånd" og "kjød". Men denne kampen utgjør i virkeligheten noe som er nedarvet fra synden, den er en følge av synden, samtidig som den bestyrker den. Den er del av den daglige erfaring med den åndelige kamp:

For apostelen dreier det seg ikke om å forakte eller fordømme kroppen, som sammen med den åndelige sjel utgjør menneskets natur og dets subjektive personlighet; han omtaler derimot gjerninger eller snarere vedvarende tilbøyeligheter - dyder og laster - som er moralsk gode eller onde, og som er frukten av lydighet (i det første tilfelle) under eller motstand (i det andre tilfelle) mot Den Hellige Ånds frelsesgjerning. Derfor skriver apostelen: "Siden vi da har fått vårt liv i kraft av Ånden, la oss også ledes av Ånden i vår ferd" (Gal 5, 25).619

I. Hjertets renselse

2517. (368, 1809) Hjertet er setet for den moralske personlighet: "For fra hjertet er det alt sammen kommer, onde tanker, mord, utukt og utroskap, tyveri, falske beskyldninger og spottende snakk" (Matt 15, 19). Kampen mot sanselig begjær forutsetter hjertets renselse og øvelse i måtehold:

Hold deg til enkelhet og uskyld, for da vil du bli småbarna lik, de som ikke kjenner det onde som ødelegger menneskenes liv.620

2518. (94, 158) Den sjette saligprisning forkynner: "Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud" (Matt 5, 8). "De rene av hjertet" betegner dem som har rettet forstand og vilje etter det som kreves av Guds hellighet, og særlig på tre områder: nestekjærlighet,621 kyskhet eller seksuell renhet,622 kjærlighet til sannheten og den rette tro.623 Det finnes en forbindelse mellom hjertets, legemets og troens renhet:

De troende må tro troens artikler "slik at de ved å tro adlyder Gud; ved å adlyde lever de vel; ved å leve vel renser de sitt hjerte, og ved å rense hjertet forstår de hva de tror".624

2519. (2548, 2819, 2501) Det loves "de rene av hjertet" at de skal se Gud ansikt til ansikt og bli Ham lik.625 Hjertets renhet er forutsetningen for å se. Allerede nå gir den oss å se slik Gud ser, å være mot andre som en "neste"; den gir oss å se på det menneskelige legeme, både vårt eget og nestens, som et tempel for Den Hellige Ånd, som en åpenbaring av Guds skjønnhet.

II. Kampen for renhet

2520. (1264, 2337, 1752, 1762, 2846) Dåpen gir den som døpes, den nåde å bli renset for alle synder. Men den døpte må fortsatt kjempe mot kjødets lyst og mot tøylesløst begjær. Med Guds nådes hjelp lykkes han:

• ved kyskhetens dyd og nådegave, for kyskheten gjør det mulig å elske av et rettsindig og udelt hjerte;
• ved rene hensikter som består i å ha menneskets sanne bestemmelse for øye: den døpte søker etter å finne og gjøre Guds vilje i alle ting;626
• ved et rent blikk, både i det ytre og det indre; ved selvbeherskelse i følelser og fantasier; ved å nekte å dvele ved urene tanker som leder bort fra de guddommelige budords vei: "Men hos den uforstandige vekker synet (...) en heftig lengsel" (Visd 15, 5);
• ved bønn.

Jeg trodde avholdenhet var oppnåelig ved egne krefter, (...) krefter jeg visste jeg ikke var i besittelse av. Og jeg var tåpelig nok til ikke å vite at ingen kan være avholdende uten at det gis ham av deg. Du ville sikkert ha gitt det om jeg med mine indre stønn hadde banket på ditt øre, og dersom jeg med fast tro hadde veltet all min bekymring over på deg.627

2521. Renhet forutsetter bluferdighet, som er en vesentlig og nødvendig del av måtehold. Bluferdighet tar den enkeltes intimitet i vare. Den innebærer å ikke ville avsløre det som skal forbli skjult. Den er rettet inn mot kyskheten, hvis finfølelse den bærer bud om. Den leder blikk og bevegelser i samsvar med menneskers verdighet og enheten dem imellom.

2522. (2492) Bluferdighet beskytter mysteriet i menneskene og i kjærligheten mellom dem. Den maner til tålmodighet og måtehold i kjærlighetsforbindelsen; den krever at betingelsene gave og endelig forpliktelse mellom mann og kvinne er oppfylt. Bluferdighet er beskjedenhet. Den bestemmer valg av klær. Den bevarer taushet eller tilbakeholdenhet der hvor ellers usunn nysgjerrighet kunne komme inn. Den opptrer diskret.

2523. (2354) Det finnes en følelsenes bluferdighet like så vel som en kroppslig. Den opprøres for eksempel av at menneskekroppen misbrukes av "kikkere" i visse former for reklame, eller i visse medias hang til å gå for langt i å avsløre intime betroelser. Bluferdigheten driver til å leve på en måte som gjør det mulig å stå imot motepress og press fra fremherskende ideologier.

2524. Bluferdigheten gir seg ulike utslag fra én kultur til en annen. Men overalt utgjør den en forutanelse om den åndelige verdighet som særpreger mennesket. Den oppstår når mennesket vekkes til bevisshet. Å lære barn og unge bluferdighet er å vekke deres aktelse for mennesket.

2525. (2344) Kristen renhet krever en rensing av det sosiale klima. Den forlanger av massemedia at de bringer informasjon som tar vare på aktverdighet og tilbakeholdenhet. Hjertets renhet frigjør fra diffus erotikk og holder en borte fra underholdning som fremmer kikkertendenser og illusoriske forestillinger.

2526. (1740) Det som kalles moralsk løssluppenhet, hviler på en falsk forståelse av menneskets frihet; for at friheten skal kunne bygges opp, må den først oppfostres av den moralske lov. Man må forlange av dem som har oppdrageransvar, at de bibringer de unge en undervisning som gir akt på sannheten, hjertets renhet og menneskets moralske og åndelige verdighet.

2527. (1204) "Kristi glade budskap fornyer stadig det falne menneskets liv og kultur. Det bekjemper og fjerner de villfarelser og onder som vår dragning mot synden stadig fører til. Det renser og opphøyer uavlatelig folkenes adferd. Evangeliet stimulerer på en måte hvert folks og hver tidsepokes åndelige talenter og gaver innenfra, i lyset av det overnaturlige, samtidig som det styrker, utfyller og gjenoppretter disse i Kristus".628