I 1425 ble endelig splittelsen mellom øst og vest utlignet, og pave Martin V (1417–31) ville feire forsoningen med et Hellig År. Igjen kom det enorme folkeskarer.
Humanisten Poggio Bracciolini skriver at byen Roma i 1425 ble oversvømmet «av en unevnelig horde av barbari (ikke-italienere!) som fyllte hele byen med skitt og søppel». [1]
Men dette jubelåret skulle lenge bli husket på grunn av de prekener Bernardin av Siena hadde holdt i Roma. For første gang ble en «hellig dør» åpnet i Lateranbasilikaen.
Noter
[1] «mit Schmutz und Unrat erfüllt», oversetter Ludwig von Pastor i Del I, s. 171 av Gescichte der Päpste, 1926.