Ti år etter Napoleons Waterloo gjenopptok Leo XII (1823–29) den avbrutte tradisjonen, og mot stormaktenes råd annonserte han i 1825 et hellig år, som Pius VII ikke hadde kunnet feire i 1800. Man fornemmer hans forsiktige søken etter nye veier for fremtiden. Historien hadde bevist hvor vanskelig det var for Kirken ennå å komme i samtale med et nytt Europa, som nå dyrket sin egen redelighet som en ny vitenskapelig avprøvd religion. For Leo var hele poenget med jubelåret å gjenetablere kontakten mellom paven og det kristne folk, og slik å fremme en generell tilbakevending til troen.
Paven deltok selv aktivt i den høytidelige feiringen av jubelåret, til tross for sykdom. Roma ble igjen et sentrum for pilegrimer fra hele verden.