I 1850 var enhetsbevegelsen i full gang i Italia. Pius IX (1840–78) satt i Gaeta i kongedømmet Napoli, flyktet for revolusjonen og utropingen av republikken i pavestaten etter drapet i oktober 1848 på pavens statsminister Pellegrino Rossi. Paven vendte først hjem under beskyttelse av franske tropper etter 1850, så det året ble heller ikke feiret som jubelår.
Åtte år senere, i 1858, sluttet alle italienske småstater seg sammen til et forent Italia, og krigen mot Kirkestaten hang i luften. Den 20. september 1870 inntok den italienske hær Roma. Paven ble tatt til fange i sin residens i Quirinalpalasset og ført «i fangenskap» til Vatikanet, hvor pavene siden har bodd. I 1871 ble Roma utropt til hele det forente Italias hovedstad (siden revolusjonen i 1858 var det Firenze) under én konge: Victor Emmanuel. «Fedrelandets alter» ble senere bygget kloss på Kapitolhøyden.